Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at det er en målsetting at Norge skal bli et miljøpolitisk foregangsland. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø og ren natur, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal være en pådriver i det internasjonale miljøarbeidet.

Komiteen viser til at om lag 80 prosent av norske miljøregler kommer fra EU som følge av EØS-avtalen. EUs regelverk har gitt mulighet til å sette høyere miljøstandarder fordi EU - som vår viktigste handelspartner - har innført stadig mer ambisiøse miljøregler.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at det å være foregangsland innebærer å gå foran med nye tiltak og virkemidler i miljøpolitikken. Flertallet vil peke på at miljøreguleringer kan bidra til reduserte kostnader og risiko for bedrifter, og dermed styrke norske bedrifters konkurranseevne. Flertallet vil også peke på at noen bransjer har vokst kraftig som følge av nye miljøkrav - for eksempel leverandører av renseteknologier og avfallssystemer.

Flertallet viser til at internasjonalt samarbeid er viktig for å løse miljøutfordringene. Flertallet vil peke på Kyoto-avtalen som en viktig forpliktende internasjonal miljøavtale for å løse et alvorlig globalt miljøproblem, nemlig trusselen om menneskeskapte klimaendringer.

Flertallet vil imidlertid også peke på at strengere miljøkrav kan gjøre at Norge ligger i forkant i utviklingen av miljøteknologi, noe som over tid vil styrke norsk næringslivs konkurranseevne etter hvert som strengere miljøkrav også gjøres gjeldende i andre land. Miljøkrav kan stimulere bedriftene til å satse på utvikling av ny teknologi. Flertallet vil kombinere forutsigbare miljøkrav med en offensiv satsing på forskning og utvikling.

Flertallet vil videre peke på at vektleggingen av høye miljøstandarder og et godt miljørenommé på flere områder er et viktig konkurransefortrinn for Norge, blant annet når norske selskaper skal markedsføre seg internasjonalt.

Flertallet vil også peke på at det er de totale rammebetingelser norske bedrifter møter i forhold til sine internasjonale konkurrenter som er det avgjørende, og ikke miljøkrav alene. Forholdet mellom norske og internasjonale miljøstandarder er bare en av flere faktorer som betyr noe for norske bedrifters konkurransesituasjon.

Flertallet mener at med en stadig økende grad av globalisering er det viktig med en sammenligning av de konkurransevilkår norsk næringsliv møter her i landet i forhold til de betingelser de møter internasjonalt. I denne sammenheng er det viktig også å se på norske miljøkrav i en internasjonal sammenheng.

Flertallet viser til at Norge skal bli verdensledende på miljøvennlig bruk av gass. Utvikling og implementering av teknologi for fangst og lagring av CO2 kan ha positive næringsmessige effekter for Norge.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Regjeringen vil samarbeide med utbyggerne av gasskraft om anlegg for CO2-fangst, og bidra økonomisk til at dette skal gjennomføres så snart som mulig. Dette flertallet vil peke på at Norge har nasjonale interesser knyttet til bruk av olje og gass som ikke innebærer utslipp av klimagasser. De geologiske mulighetene for deponering av CO2 på norsk kontinentalsokkel er gode.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen Bondevik II i 2004 opprettet innovasjonsvirksomheten for miljøvennlig gassteknologi - Gassnova - med oppstart fra 1. januar 2005. Gassnova skal gi støtte til prosjekter for utprøving og demonstrasjon, og bidra til å utvikle kostnadseffektive og fremtidsrettede teknologikonsepter for gasskraft med CO2-håndtering.

Disse medlemmer viser videre til at regjeringen Bondevik II i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2004 foreslo, og fikk vedtatt, opprettelsen av et fond på 2 mrd. kroner til miljøvennlig gasskraftteknologi. Gassnova skal disponere avkastningen av dette fondet til å støtte utprøving og demonstrasjon av slike teknologier.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er litt forundret over at Regjeringen i det ene øyeblikket understreker at det er særdeles få særnorske miljøregler, om noen i det hele tatt, mens man i neste avsnitt har en rosende omtale av de særnorske CO2-rensekravene for gasskraftverk.

Disse medlemmer er selvsagt enige i betydningen av en god miljøpolitikk, men har derimot vært noe avventende til bruken av de store festtaler som i stor grad har preget retorikken til ulike regjeringer. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å føre en god og streng miljøpolitikk, men at internasjonale miljøproblemer må håndteres gjennom internasjonale avtaler og forpliktelser, og ikke gjennom særnorske miljøkrav som bare medfører utflagging av næringslivet og de globale miljøutfordringene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at klimaproblemet er den største miljøutfordringen vi står overfor i dag. Vi trenger derfor en rekke tiltak og omfattende bruk av virkemidler for å redusere klimagassutslippene. Norge må oppfylle utslippsforpliktelsene gjennom nasjonale tiltak, supplert med bruk av Kyoto-mekanismene.

Komiteen er kjent med at Hydro Aluminium AS, Årdal metallverk, i 2001 fikk ny utslippstillatelse med krav om reduserte utslipp fra 2007, og at Hydro Aluminium nå har søkt Statens forurensningstilsyn om endring i utslippstillatelsen, og at en eventuell klage vil bli behandlet av Miljøverndepartementet.

Komiteen viser for øvrig til brev fra miljøvern­ministeren, datert 21. april 2006, som er vedlagt innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er uheldig dersom særnorske miljøkrav fører til at bedrifter flytter fra Norge eller utkonkurreres av utenlandske konkurrenter, og produksjonen dermed flyttes til land med lavere miljøstandarder enn Norge. Det tjener ikke det globale miljøet på, og kostnadene kan være store for de berørte bedrifter og deres ansatte.

Disse medlemmer vil peke på forholdet mellom det totale skatte- og avgiftsnivået i Norge i forhold til i utlandet, og ikke minst betydningen av å føre en makroøkonomisk politikk som gir en stabil og konkurransedyktig rente og valutakurs i forhold til landene rundt oss.

Disse medlemmer mener det er viktig å se på norske miljøkrav i en internasjonal sammenheng og at det er mest naturlig å gjøre dette som en del av den jevnlige rapporteringen i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom gjennomgå norske miljøkrav sett i forhold til den internasjonale konkurransen norske bedrifter møter i andre OECD-land, og presentere denne gjennomgangen i stortingsmeldingene om Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen fortsetter å spre usikkerhet og falske løfter om hvilken politikk Regjeringen vil føre. Som omtalt i forslaget må Hydro Årdal stenge ned Søderberglinjen. Signalene fra Regjeringen om hvilke muligheter Hydro har til å utsette nedstengelsen har vært meget motstridende. Representanten Heidi Sørensen fra regjeringspartiet Sosialistisk Venstreparti har sagt til Dagsavisen at en slik utsettelse er umulig pga. internasjonale forpliktelser. Derimot har både statsministeren og næringsministeren antydet at Hydro skulle få utsettelse, noe som betyr at norsk lovgivning som medfører nedstengelsen, ikke er bundet av internasjonale avtaler på samme måte og dermed må kunne omtales som særnorsk. Disse medlemmer blir derfor forundret over at Regjeringen og regjeringspartiene ignorerer problemstillingen som forslaget tar opp, og rett og slett nekter å avklare realitetene rundt særnorske miljøkrav. Det er særdeles skuffende fra en flertallsregjering som lovet å sikre en aktiv næringspolitikk med konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet.

Disse medlemmer har for øvrig merket seg Regjeringens offensive retorikk om at Norge skal være et foregangsland på miljø, men at miljøvernministeren i sitt brev til komiteen, datert 21. april 2006, fremstiller norsk miljølovgivning som nærmest en blåkopi av EU-regelverket. Disse medlemmer er usikre på om dette skal tolkes som en korrekt virkelighetsbeskrivelse, hvor norsk miljøpolitikk i realiteten ligger på linje med resten av Europa, eller om Regjeringen i denne saken ikke ønsker fokus på at særnorske miljøregler faktisk innebærer tap av arbeidsplasser og utflytting av industri. Det viser i alle fall at Regjeringen ikke er villig til å innrømme overfor næringslivet at politiske valg om strenge miljøregler også har konsekvenser for næringslivet og arbeidsplasser når reglene kun rammer norsk næringsliv, mens utenlandske konkurrenter ikke pålegges tilsvarende restriksjoner og ekstrakostnader.

Disse medlemmer tar opp forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:42 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig å presisere at det nødvendigvis ikke er miljøkrav som gjør at arbeidsplasser i Norge går tapt. Dette har også med generelle rammevilkår for norsk industri å gjøre. Samtidig er det slik at rammebetingelsene for norsk industri i stor grad fastlegges gjennom internasjonale avtaler. Disse medlemmer er kjent med studier fra EU som viser at miljøreguleringen faktisk kan styrke norske bedrifters konkurranseevne. Disse medlemmer mener videre at man ved å stille miljøkrav til industrien samtidig bidrar til å fremskynde industriens egen forskning og utvikling av miljøvennlig teknologi og miljøvennlige løsninger.