Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, og fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad, viser til brev til energi- og miljøkomiteen fra olje- og energiministeren av 24. april 2006, som redegjør for drøftingene med Sverige om et felles norsk/svensk marked for grønne sertifikater, og som er vedlagt. Kostnaden for norske strømforbrukere i et slikt system ble vurdert som for høy, og Regjeringen valgte derfor å ikke slutte seg til et felles norsk/svensk sertifikatmarked.

Flertallet legger vekt på Regjeringens uttalte ambisjon om satsing på nye fornybare energikilder, og vil peke på behovet for at det raskt kommer på plass stabile og langsiktige virkemidler som stimulerer til investeringer i fornybar energi. Gjennom tilslutning til EUs fornybarhetsdirektiv er Norge forpliktet til målsettingen om at 90 pst. av alt forbruk av elektrisitet i 2010 skal komme fra fornybare energikilder. Potensialet for ny fornybar kraftproduksjon i Norge er betydelig, og virkemidlene må utformes slik at dette potensialet utnyttes på en god og kostnadseffektiv måte.

Komiteen imøteser et snarlig initiativ fra Regjeringen for å sikre stimulans til fornybar elproduksjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til behandlingen av St.meld. nr. 47 (2003-2004), jf. Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der Stortinget sluttet seg til opprettelsen av et norsk/svensk marked for grønne sertifikater for kraftproduksjon fra fornybare energikilder - med oppstart 1. januar 2007.

Disse medlemmer har merket seg at flere av dagens regjeringspartier var særlig utålmodige etter å få iverksatt et slikt sertifikatmarked, og viser i den forbindelse til følgende merknader i Innst. S. nr. 135 (2004-2005):

"Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det er knytta store forventninger til innføring av et pliktig grønt sertifikatmarked i Norge. Det er et stort potensial for å ta i bruk mer fornybar energi, og det er forventa at sertifikatmarkedet skal utløse en større del av dette potensialet. Disse medlemmer mener at grønne sertifikater først og fremst skal brukes for å utløse energiproduksjon som ikke er lønnsom, uten en slik støtte. Videre er det viktig at det ikke oppstår uheldig konkurransevridning, men at det er de beste prosjektene som blir bygd.

Disse medlemmer viser til at stadige utsettelser har skapt usikkerhet hos beslutningstakere som skal ta stilling til utbygging av ny fornybar kraft. Det er uheldig at utbygginga av ny fornybar energi stopper opp og forsinkes. Samtidig gir disse medlemmer sin støtte til at arbeidet med å utforme et sertifikatsystem skal gjøres i samarbeid med Sverige. Det vil være riktig for å skape et fungerende marked. Disse medlemmer mener at avgrensingen av det norske sertifikatsystemet bør samkjøres med det svenske regelverket. Samtidig er det noen forskjeller i strukturen i energiproduksjonen og energibruken i de to landene som kan gjøre det nødvendig med noe ulike regler.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen nok en gang har utsatt det norsk-svenske elsertifikatmarkedet, nå til 1. januar 2007, og beklager dette. Dette betyr at mange gode fornybare investeringer vil bli ytterligere utsatt. Regjeringen skaper betydelig usikkerhet blant aktørene, det er derfor nødvendig med ekstra tiltak for å hindre stans i fornybar-investeringene, ikke minst relatert til at Kyoto-avtalen nå har trådt i kraft. Mulighetene for å igangsette det norske systemet uavhengig av den svenske utsettelsen i startfasen, bør derfor utredes."

Disse medlemmer er på denne bakgrunn svært forundret over at Regjeringen har valgt å ikke gå videre med forhandlingene med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked. Regjeringens valg om å ikke legge frem forslag om et norsk/svensk grønt sertifikatmarked rammer en rekke utbyggere som har investert eller forberedt investeringer i kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder i tro på at et slikt marked ville tre i kraft fra 1. januar 2007, og som ville inkludere prosjekter med byggestart etter 1. januar 2004.

Disse medlemmer peker på at mange gode fornybare investeringer vil bli lagt i skuffen som følge av Regjeringens vedtak, og at Regjeringen har skapt betydelig usikkerhet blant aktørene om sin energipolitikk. Regjeringens beslutning om å stanse det felles norsk/svenske grønne sertifikatmarkedet gir dårlig forutsigbarhet i energipolitikken, og svekker tilliten til politiske vedtak.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen begrunner bruddet i forhandlingene med Sverige om et grønt sertifikatmarked, med at kostnaden for norske strømforbrukere ble vurdert som for høy. Disse medlemmer viser til at Sverige innførte et grønt sertifikatmarked som en prøveordning fra 1. mai 2003.

Disse medlemmer viser videre til St.meld. nr. 47 (2004-2005), der det fremkommer at i perioden fra sertifikatmarkedet ble innført i 2003, var gjennomsnittsutgiften for forbrukere ved kjøp av sertifikat på mellom 1,5 og 3,25 øre/kWh. Disse medlemmer har merket seg at det ikke har vært mulig å få noe klart svar fra Regjeringen om hvor mye norske strømkunder hadde kommet til å måtte betale i et felles norsk/svensk sertifikatmarked. Påstandene har variert fra 15 øre/kWh fra statsministeren i Stortinget 1. mars 2006, til om lag 5 øre fra olje- og energiministeren til EBLs vinterkonferanse 30. mars 2006. Disse medlemmer finner denne mangelen på klare og entydige svar fra Regjeringens medlemmer lite betryggende, og mener at statsministerens påstand om 15 øre/kWh må være altfor høy.

Disse medlemmer viser til at påslaget til Energifondet på nettariffen for norske strømkunder er på 1,0 øre/kWh, og at den norske elavgiften er på 10,05 øre/kWh. Kostnaden for norske strømkunder i et norsk/svensk sertifikatmarked synes derfor ikke å være spesielt høy i forhold til andre deler av strømprisen, som er direkte under myndighetenes kontroll.

Disse medlemmer har merket seg at Regjeringen skylder på et påstått misforhold mellom norske og svenske forpliktelser i den skissen til et felles grønt sertifikatmarked som lå på bordet da Regjeringen valgte å bryte forhandlingene. Disse medlemmerpeker på at et forhold som kan føre til et slikt misforhold, hvor norske strømkunder i stor grad kan komme til å finansiere svensk kraftproduksjon, er dersom Regjeringen legger opp til en for smal avgrensing av hvilken type norsk kraftproduksjon som skal inkluderes i et sertifikatmarked.

Disse medlemmer viser til Stortingets behandling av et norsk/svensk grønt sertifikatmarked i Innst. S. nr. 135 (2004-2005), der et flertall i Energi- og miljøkomiteen uttrykker følgende:

"Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse til, og er enig i, følgende omtale i St.meld. nr. 47 (2003-2004): Om Noreg set strengare grenser for kva for energikjelder som kan få sertifikat enn det som blir gjort i dei andre landa i marknaden, blir moglegheitene til verdiskaping i Noreg redusert. Ei slik smal avgrensing i Noreg vil også gi høgare import av kraft. I ein felles marknad med Sverige vil ei smalare norsk avgrensing føre til at Noreg i større grad finansierer utbygging av fornybar produksjon i Sverige."

Disse medlemmer er fortsatt enig i denne omtalen i St.meld. nr. 47 (2003-2004). Disse medlemmer har imidlertid merket seg at i Soria Moria-erklæringen har Regjeringen lagt opp til en betydelig avgrensing av et grønt sertifikatmarked gjennom å slå fast at mikro- og minikraftverk (under 1 MW installert effekt) skal være med i et slikt sertifikatmarked, men ikke småkraftverk (1-10 MW installert effekt), til tross for at det er innen småkraftverk at det klart største potensialet for økt kraftproduksjon ligger. Dersom en slik avgrensing lå til grunn for Regjeringens forhandlinger, finner disse medlemmer det ikke rart at Norge ville ha kommet dårlig ut. Det ville imidlertid ikke vært flertall for en slik avgrensing dersom Arbeiderpartiet hadde stått ved sitt standpunkt fra Innst. S. nr. 135 (2004-2005).

Disse medlemmer viser til at Regjeringen heller ikke har gitt klare svar på hva de totale kostnadene for norske strømkunder i forhold til de svenske vil være. Disse medlemmer mener at det er de totale diskonterte kostnader gjennom hele sertifikatperioden som må være det avgjørende, ikke hvordan forholdet mellom strømkunder i Norge og Sverige kan bli i enkelte år. Disse medlemmer viser til at det er presentert en rekke regnestykker som bestrider Regjeringens påstander om at et norsk/svensk grønt sertifikatmarked ville blitt mer kostbart for norske enn for svenske strømkunder, slik som Regjeringen hevder, og at det tvert imot over sertifikatperiodens levetid ville ha vært de svenske strømkundene som hadde måttet betale mest.

Disse medlemmer har merket seg olje- og energiministerens svar, datert 24. mars 2006, på skriftlig spørsmål fra representanten Ketil Solvik-Olsen om norske forbrukeres kostnader ved grønne sertifikater, der statsråden svarer følgende:

"Jeg vil først presisere at beslutningen om å ikke gå inn i et felles elsertifikatmarked med Sverige ikke ble tatt på grunnlag av en vurdering av et konkret utgiftsnivå for norske forbrukere. Regjeringens begrunnelse er at det var urimelig å legge opp til en tilsvarende betalingsforpliktelse i Norge som i Sverige. Norge har halvparten så mange mennesker som Sverige, og dette ville igjen gitt langt høyere kostnader for nordmenn enn for svensker."

Disse medlemmer er uenige i en slik vurdering. Disse medlemmer mener at det viktigste med et grønt sertifikatmarked ikke først og fremst er en norsk-svensk "landskamp" om hvem som skal betale minst. Det viktigste må være virkningen av et sertifikatmarked for produksjon og pris på ny fornybar energi i Norge i forhold til alternative tiltak her i landet. Disse medlemmer synes det er merkelig at Regjeringen mener det er hensynet til hvordan svenske forbrukere kommer ut, som er det avgjørende for hvordan vi utformer energipolitikken her i landet.

Disse medlemmer peker videre på at strømprisen for norske strømkunder det siste året har økt betydelig. Spotprisen på Norpools kraftbørs er nær doblet fra 25 øre/kWh i gjennomsnitt i april 2005 til 42 øre/kWh i gjennomsnitt i april 2006. Det er flere årsaker til denne økningen, hvor økte strømpriser i EU som følge av innføringen av et kvotesystem for CO2 fra 1. januar 2005 er en viktig årsak. Men disse medlemmer peker på at en stadig mer anstrengt kraftforsyning i Norge de senere årene med en stadig økende ubalanse mellom forbruk og produksjon av elektrisk kraft, også er en årsak til økende strømpriser. Denne ubalansen kan ytterligere forverres i årene fremover dersom ikke kraftproduksjonen i Norge øker betydelig de nærmeste årene.

Disse medlemmer peker på at potensialet for økt miljøvennlig kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder som småkraftverk, vindkraft, varme og bioenergi er betydelig. Et grønt sertifikatmarked ville ha vært et viktig virkemiddel for å utløse dette potensialet. Disse medlemmer peker på at økt kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder ville ha virket prisdempende i det norske kraftmarkedet, og vil oppveie i hvert fall deler av det norske strømkunder hadde måttet betale for sertifikatene. Totaleffekten for norske strømkunder som følge av et norsk/svensk grønt sertifikatmarked er derfor uklar.

Disse medlemmer viser til St.meld. nr. 9 (2002-2003), der det refereres fra en analyse fra Statistisk sentralbyrå på oppdrag fra Olje- og energidepartementet, om hvordan et system med et internasjonalt sertifikatmarked vil virke inn på kraftmarkedet. Der står blant annet følgende:

"I departementets utredning "Grønne sertifikater - design og funksjon" drøftes hvordan et system med et internasjonalt sertifikatmarked der kvoteplikten er lagt på forbrukerne, vil virke inn på kraftprisen, sluttbrukerprisen og omsatt volum. Kvoteplikten vil sikre at det blir produsert en gitt mengde ny fornybar e.l. Det økte tilbudet av fornybar e.l. vil rekke i retning av at kraftprisen synker og at en del av de tradisjonelle kraftprodusenter tvinges ut av markedet. Beregninger fra utredningen peker i retning av at omsetningen av kraft samlet vil være høyere enn om en ikke innfører et sertifikatmarked. Beregningene peker også i retning av at prisen på sertifikatene ikke vil bli så høy at den oppveier fallet i kraftpris for forbrukerne. Forbrukerne kommer bedre ut, med lavere priser og høyere forbruk. De tradisjonelle kraftprodusentene må bære kostnaden gjennom lavere priser og volum i det tradisjonelle kraftmarkedet. Dette resultatet er avhengig av tilbuds- og etterspørselselastisitetene i markedet. Virkningene vil være en annen dersom Norge alene innfører et pliktig grønt sertifikatmarked. I en situasjon uten flaskehalser i nettet vil virkningen på kraftprisen være uendret fordi denne bestemmes i det internasjonale markedet. Forbrukerne i Norge må bære kostnadene gjennom sertifikatprisen."

Et grønt sertifikatmarked har etter disse medlemmers mening en rekke fordeler. Det er teknologinøytralt og markedsbasert, og sikrer at det er de mest effektive prosjektene som blir realisert. Det blir like rammevilkår og konkurranse om å utvikle de beste prosjektene, i motsetning til tradisjonelle tilskuddsordninger der utbyggerne til enhver tid er prisgitt det faglige og politiske skjønn hos de som forvalter virkemiddelapparatet.

Disse medlemmer har registrert at Regjeringen har varslet at den vil komme med en alternativ tilskuddsordning til et grønt sertifikatmarked. Disse medlemmer presiserer at det er viktig at en slik ordning er forutsigbar og langsiktig, og at det også blir en ordning næringen ser seg tjent med. Disse medlemmer mener imidlertid at man med tradisjonelle tilskuddsordninger går glipp av en rekke av de fordelene et markedsbasert system slik som grønne sertifikater gir.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik II hadde utformet et lovforslag for et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked, og sendte dette på høring 24. november 2004. Disse medlemmer mener at dette lovforslaget er et godt utgangspunkt for et norsk/svensk sertifikatmarked, og at Regjeringen bør ta utgangspunkt i dette, eventuelt med noen justeringer ut fra de innkomne høringsuttalelsene, og gjenoppta forhandlingene med Sverige med tanke på et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked fra 1. januar 2007.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjenoppta forhandlingene med Sverige med formål om å innføre et felles norsk/svensk grønt sertifikatmarked for kraftproduksjon fra nye fornybare energikilder fra 1. januar 2007, og så snart som mulig etter at det er oppnådd enighet om et forhandlingsresultat, fremme et lovforslag for Stortinget om opprettelsen av et slikt marked. Sertifikatmarkedet bør ta utgangspunkt i det lovforslag regjeringen Bondevik II sendte på høring 24. november 2004."