Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Asmund Kristoffersen, Marianne Marthinsen, Eva M. Nielsen, Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik-Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar Kristiansen, fra Sosialistisk Venstreparti, Heidi Sørensen, fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Holten Hjemdal, fra Senterpartiet, Randi Sollie Denstad og fra Venstre, lederen Gunnar Kvassheim, viser til at bevaringen av den atlantiske villaksen er viktig for å bevare det biologiske mangfoldet, turistnæringen i distriktene, rekreasjonsfiske og tilgangen på genetisk materiale for oppdrettsnæringen. Norge har en unik forekomst av villaks, stor artsrikdom og er et kjerneområde for villaks. Flere faktorer truer imidlertid enkelte av villaksstammene.

Komiteen viser til oppdrettsnæringens betydning for verdiskaping og sysselsetting i distriktene. Oppdrettsnæringen er en næring som er svært avhengig av et rent hav og et godt miljø. Næringen er også i sin natur distriktsvennlig all den tid kjerneproduksjonen ikke kan sentraliseres. Dette gjør at mange små lokalsamfunn har forholdsmessig stor sysselsetting innenfor denne næringen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, viser til at Stortinget i 2003 opprettet 37 laksevassdrag og 21 laksefjorder, jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003). Det ble samtidig lagt til grunn at det opprettes om lag 50 nasjonale laksevassdrag med tilhørende laksefjorder, og at dette arbeidet om mulig ferdigstilles i løpet av 2004/2005. Direktoratet for naturforvaltning har utredet og hatt på høring 27 laksevassdrag og 19 fjordområder som vil bli vurdert i forbindelse med ferdigstillelsen.

Flertallet viser til at Regjeringen i løpet av 2006 vil legge frem en stortingsproposisjon om vern av villlaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Flertallet viser til at villaksen er truet av en rekke forskjellige påvirkninger. De viktigste er lakseparasitten Gyrodactulus Salaris, rømt oppdrettslaks, lakselus, forurensning og vassdragsinngrep. Flertallet er tilfreds med at Regjeringen nå arbeider for å møte disse truslene på en offensiv måte, der flere myndigheter og næringer bidrar, og i nært samarbeid med lokalsamfunn, oppdrettsnæringen og dens organisasjoner. Flertallet viser for øvrig til miljøvernministerens brev til komiteen datert 24. april og 26. april 2006, og som er vedlagt denne innstillingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre, vil i den forbindelse spesielt peke på arbeidet med tiltaksplan mot Gyrodactulus Salaris og Fiskeridirektoratets nye tiltakspakke mot rømming,"Visjon nullflukt."

Dette flertallet vil ikke gi sin tilslutning til forslaget fra forslagsstillerne om evaluering av nasjonale laksefjorder og oppheving av båndlegging av midlertidige sikringssoner for laks (MSL).

Dette flertallet foreslår at Dokument nr. 8:16 (2005-2006) avvises.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at den norske kystens spesielle geografiske og klimatiske fortrinn gjør det spesielt gunstig å drive med havbruk i Norge. Norge har lenge vært verdens største havbruksnasjon, men er nå i ferd med å bli tatt igjen av Chile.

Disse medlemmer viser til at Stortinget våren 2003, gjennom behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003), opprettet 21 nasjonale laksefjorder og 37 laksevassdrag. Formålet med opprettelsen av nasjonale laksevassdrag og nasjonale laksefjorder var å verne de atlantiske villaksstammene i Norge mot de trusler oppdrett av laks kan innebære for villaksen.

Disse medlemmer viser til at arbeidet i stor grad var basert på utredningen "Til laks åt alle kan ingen gjera", jf. NOU 9:1999. Vernet er også i stor grad basert på og en videreføring av midlertidige sikringssoner for laksefisk (MSL), som ble etablert i 1989. Forutsetningen den gang var at de skulle vare i fem år, - de har nå vart i 16 år.

Disse medlemmer viser til at utredningen "Til laks åt alle kan ingen gjera" innstilte på å verne 50 elver og 9 fjorder. Utredningen la også vekt på at det var oppdrett av laks, ikke ørret, som skulle forbys i de nasjonale laksefjordene. Stortinget vedtok imidlertid å etablere 37 nasjonale vassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, og at vernet skulle gjelde "anadrom laksefisk", slik at regnbueørret også ble omfattet av vernet.

Disse medlemmer viser til at et viktig argument fra fagmiljøene på åttitallet for å innføre MSL var å bekjempe gyrodactylus salaris. Den gang målte man salinitet (saltinnhold) og innstilte på vern der saliniteten var lav på grunn av frykt for spredning av "gyro." I dag vet man at "gyro" ikke spres via oppdrettsfisk. Allikevel er ordningen videreført, stort sett med de samme grenser som ble satt den gangen. I dag må lav salinitet anses for å være betryggende i forhold til lakselus, som ikke tåler lav salinitet.

Disse medlemmer viser til at de truslene man særlig ønsket å beskytte villaksen mot, var lakselus rundt oppdrettsanleggene og genetisk innblanding som følge av rømming av oppdrettslaks. Antallet vassdrag påvirket av lakselus er de siste år betydelig redusert. Det er ulike årsaker til dette, men systematisk arbeid fra næringen og fra myndighetenes side har gitt resultater.

Disse medlemmer peker på den viktige jobben som har blitt gjort i Hardanger Fiskehelsenettverk og i andre prosjekter med koordinert lusefjerning, og at Havforskningsinstituttet i sine spredningsforsøk av lakselus finner at den spres over store avstander. Antallet lus vil da være det avgjørende for spredningen, ikke lokaliseringen i hovedsak.

Disse medlemmer viser også til at saltinnholdet, saliniteten, i noen av de vernede fjordene er så lavt at lakselus ikke kan reprodusere i disse fjordene. Dette medfører videre at lakselus fra oppdrettsanleggene ikke er en trussel for utvandrende laksesmolt.

Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort for lite av både myndigheter og næringen selv for å redusere antallet rømminger og havarier.

Disse medlemmer viser til at fiskeriministeren nylig kunngjorde etableringen av den statlige havarikommisjonen Stortinget bad om i anledning etableringen av de nasjonale laksefjordene. Samtidig har det fra mange av de vernede fjordene aldri rømt laks, til tross for at det har blitt drevet oppdrett i mer enn tyve år i noen av disse fjordene. Rømt oppdrettslaks vandrer over store avstander og havner ofte i elver langt unna rømmingsstedet.

Disse medlemmer peker også på de andre trusselfaktorene mot villaksen, som DN årlig peker på i sin rapport "Bestandsstatus for laks i Norge 2004" (DN, juni 2005). Blant disse er forsuring, landbruksforurensning og gyrodactylus salaris, som alle er trusselfaktorer på linje med rømming og lakselus. Disse medlemmer mener Regjeringen må rette like stort fokus mot disse faktorene som mot rømming og lakselus.

Disse medlemmer viser til at Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-20002), jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003), vedtok å avvikle de midlertidige sikringssonene. Men man vedtok samtidig fortsatt å båndlegge de samme områdene ved å be regjeringen avstå fra å tildele nye konsesjoner for matfiskoppdrett av anadrome arter i disse områdene før Stortinget hadde ferdigbehandlet forslag til supplering og ferdigstillelse av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Dette var forutsatt at ferdigstillelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder kunne gjennomføres i 2004/2005. Slik ferdigstilling har ikke skjedd, og vernet bør derfor oppheves snarest for de MSL som ikke ble omgjort til nasjonale laksefjorder.

Disse medlemmer foreslår:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere effekten av, og kostnaden ved nasjonale laksefjorder som ble opprettet av Stortinget ved behandlingen av St.prp. nr. 79 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 134 (2002-2003), og presentere denne evalueringen for Stortinget på egnet måte. Evalueringen bør ferdigbehandles av Stortinget før det fremmes eventuelle ytterligere forslag om nasjonale laksefjorder."

"Båndleggingen av midlertidige sikringssoner for laksefisk (MSL) gjennom Stortingets vedtak i Innst. S. nr. 134 (2002-2003), oppheves."

"I tråd med utredningen NOU 9:1999 "Til laks åt alle kan ingen gjera" fjernes alle restriksjoner for annet havbruk enn oppdrett av laks i nasjonale laksefjorder."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere nasjonale tiltak som kan bidra til å redusere lakselusproblemet og rømming for hele næringen, basert på de positive erfaringer næringen har gjort på dette i enkelte områder, og gi en tilbakemelding til Stortinget om dette på egnet måte."

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil i forbindelse med behandlingen av den varslede stortingsproposisjon fra Regjeringen om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, vurdere de tiltak som forslagsstillerne til dokumentet tar opp. Dette medlem har i denne sammenheng spesielt merket seg omtalen av sikringssoner i brev av 24. april 2006 fra Miljøverndepartementet til komiteen, og mener det ikke er grunnlag for å føre videre midlertidige sikringssoner for laksefisk (MSL) i fjorder som ble vedtatt vernet i 2003. Dette medlem legger videre til grunn at Regjeringen opphever andre MSL som ikke blir vedtatt vernet i behandlingen av den varslede proposisjonen om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder.

Dette medlemforeslår at Dokument nr. 8:16 (2005-2006) vedlegges protokollen.