Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Aud Herbjørg Kvalvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, Anna Ceselie Brustad, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, mener at det norske engasjementet i europeiske romfartsprogrammer er viktig, og mener det er fornuftig å øke dette engasjementet ytterligere. Gjennom det norske medlemskapet i ESA gis norske bedrifter muligheter til å delta i forsknings- og utviklingsprogram som det er vanskelig for de fleste land å realisere alene.

Komiteen ser at Norge har spesiellt stor nytte av de muligheter som romvirksomhet gir oss, gitt vår geografiske beliggenhet med store havområder, stor marin sektor og klima.

Komiteen viser til at norske forsknings- og teknologimiljøer har vært dyktige til å utnytte de mulighetene som medlemskapet har gitt. Ifølge anslag gjort av Norsk Romsenter får norske bedrifter kommersielle oppdrag for over 4 ganger den summen det offentlige investerer i romvirksomhet. Samtidig er de statlige bevilgningene til ESAs programmer med på å gi norsk industri oppdrag der bedriftene kan utvikle spissteknologi, og muligheten til å være med i viktige teknologiske og industrielle nettverk i Europa.

Komiteen viser videre til at de nasjonale følgeprogrammene er viktige for fullt ut å kunne utnytte det økte norske engasjementet i ESAs romforskningsprogrammer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at de økonomiske rammene for disse nasjonale følgeprogrammene ikke bør reduseres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at de økonomiske rammene for disse nasjonale følgeprogrammene fastsettes i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre viser til at formålet med statlige løyvingar til romverksemda er å auke den nasjonale verdiskapinga gjennom teknologisk utvikling og forsking. Løyvingane skal mellom anna medverke til at norsk industri oppnår sterke internasjonale posisjonar innan prioriterte områder som telekommunikasjon, satellittnavigasjon, jordobservasjon og bærerakettar. Dette gjev store industrielle ringverknader. Desse medlemene er tilfredse med at Regjeringa no foreslår å auke løyvingane noko, men vil påpeike at reduksjonen på 15 mill. kroner i underpost 71.4 Internasjonale teknologiprogram som Regjeringa kom med i tilleggsproposisjonen før jul, framleis ligg der. Formålet med den posten er å utløyse auka næringslivsforsking innan spissteknologi gjennom deltaking i internasjonale teknologiprogram. Deltaking i desse programma utløyser eigenfinansiert forsking for eit vesentleg høgare beløp enn det offentlege bidraget og vil medføre auka omsetning og eksport i det kommersielle rommarkedet. Desse medlemene konstaterar at Regjeringas reduksjon på 15 mill. kroner til Internasjonale teknologiprogram i forhold til sentrum-/høgreregjeringa reduserar norsk romindustri sin konkurranseevne.