Dokument nr. 8:39 (2005-2006) - forslag om å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser

Det vises til forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om å redusere avgiften på elektrisitet i perioder med høye strømpriser. Jeg har fått forslaget oversendt for uttalelse.

I forslaget vises det bl.a. til at mange husholdninger er avhengig av strøm til oppvarming, og at de dermed er sårbare for høye strømpriser. Forslagsstillerne viser til at det i Stortinget framover vil bli mye oppmerksomhet rundt utbygging av ny kraftproduksjon og mer effektiv energibruk for å bedre kraftbalansen. Likevel mener de at det nå er behov for kortsiktige tiltak for å sikre at strømprisene ikke blir for høye. Regjeringen bør derfor, i følge forslaget, ha fullmakt fra Stortinget til å redusere el avgiften og merverdiavgift på elektrisitet i tider med høye strømpriser.

I Soria Moria-erklæringen skisserer Regjeringen flere målsetninger i energipolitikken. Regjeringen vil jobbe for å bedre kraftbalansen, både ved å satse på nye miljøvennlige energiformer og ved redusert forbruksvekst gjennom energisparetiltak. Ved evaluering av energiloven skal en blant annet gå gjennom lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen. Regjeringen vil også jobbe for et effektivt og sikkert overføringssystem slik at strømtapet reduseres og gjennomgå regelverket for nettleien. Regjeringen mener imidlertid ikke at det er hensiktsmessig å bruke el avgiften og merverdiavgiften for å stabilisere strømprisene.

Den totale strømprisen til husholdningene består av to hoveddeler, kraftprisen og regningen fra nettselskapene. Det er konkurranse i produksjon og omsetning av elektrisk kraft i Norge. Produksjon i Norge er i all hovedsak basert på vannkraft. Nedbørsmengde og tilsig i vannmagasinene setter rammer for hvor stor vannkraftproduksjonen kan bli, og er derfor viktig for produksjonskapasitet og pris. Men siden Norge er en del av det nordiske kraftmarkedet, som igjen er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen, blir prisen på kraft i hovedsak bestemt av tilbud og etterspørsel i dette markedet. Kull- og gasskraft har høyere marginale produksjonskostnader enn vann- og kjernekraft. Med dagens etterspørselsnivå er det ofte kullkraft som balanserer markedet og dermed avgjør prisen. EUs system for handel med CO2-kvoter har ført til økte priser i det nordiske kraftmarkedet fordi det har blitt mer kostbart å produsere kullkraft. Det norske systemet for handel med klimagasskvoter har imidlertid ikke påvirket kraftprisene.

I tillegg til kraftprisen må husholdningene betale nettleie til sitt lokale nettselskap. Denne leien skal dekke kostnader ved overføring av strøm fra kraftverket og helt fram til forbruker. I regningen fra nettselskapene inngår også innkreving av elektrisitetsavgiften og et påslag på tariffen som går til energifondet for å finansiere miljøvennlig energiomlegging. Elektrisitetsavgiften for husholdninger er 10,05 øre pr. kWh i 2006, mens påslaget til energifondet er l øre pr. kWh. I både Danmark og Sverige er el-avgiften langt høyere enn i Norge. I Danmark er avgiften om lag 50 danske øre/kWh, mens husholdninger i Sverige betaler i underkant av 25 svenske øre/kWh.

Energibruken i norske husholdninger går til oppvarming av bolig, oppvarming av vann samt belysning og drift av husholdningsapparater. Det er først og fremst ved oppvarming at husholdningene kan velge mellom alternative energibærere, og om lag 75 pst av husholdningene kan velge mellom minst to alternative oppvarmingskilder. Den vanligste kombinasjonen er elektrisitet og vedfyring. Ifølge forbruksundersøkelsen 2002-2004 utgjør elektrisitet om lag 4 pst. av forbruksutgiftene for gjennomsnittshusholdningen.

Elektrisitetsprisene til husholdningene var rekordhøye ved inngangen til 2003, i underkant av 115 øre/kWh i første kvartal. Prisene er betydelig lavere nå, og i siste kvartal 2005 var prisen om lag 78 øre/kWh. Både i 2004 og 2005 lå elektrisitetsprisene i gjennomsnitt på om lag 75 øre/kWh, og el-avgiften utgjorde om lag 13 pst. av den totale strømprisen. Når strømprisen varierer skyldes det altså i liten grad faktorer som myndighetene kontrollerer. Siden Norge er koblet til det nordiske kraftmarkedet, har vi mulighet til å importere kraft i tørrår og eksportere kraft i år med gode tilsig. Slike muligheter for kraftutveksling demper prissvingningene i den norske energiforsyningen. I et lukket norsk system ville de norske el-prisene vært mye mer følsomme overfor variasjoner i vær og temperatur. Jeg har forståelse for at høye strømpriser er en belastning for husholdninger med presset økonomi. Likevel mener Regjeringen at et system med fleksibel el-avgift er lite hensiktsmessig.

I perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft, slik som i begynnelsen av 2003, vil en reduksjon i avgiftene på elektrisitet ikke føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at i en situasjon med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne presse opp produsentprisene. Kraftbrukere som betaler svært lav eller ingen avgift, kan da få enda høyere strømpris som følge av den reduserte el-avgiften. Dette kan gjelde for husholdninger i Nord-Troms og Finmark og kraftkrevende industri som er fritatt fra el-avgiften, industrien og næringsvirksomhet i tiltakssonen som ilegges redusert sats og husholdninger i de tre nordligste fylkene som er fritatt fra merverdiavgift på elektrisitet.

Et system med fleksibel el-avgift vil dessuten medføre økte administrasjonskostnader. Nettselskapene som krever inn avgiften må ha et system som kan handtere store og hyppige endringer i avgiften på kort varsel. Det forutsettes også at det må etableres statlige kontrollenheter som følger og vurderer prisutviklingen. Hyppige endringer i avgiftssatsen vil også bidra til mindre forutsigbarhet i statens inntekter. Det vil gjøre det svært vanskelig å budsjettere inntektene fra el-avgiften.

Forslagsstillerne skriver videre at høye strømpriser gir staten ekstra inntekter gjennom økt skatt fra kraftselskapene, økt utbytte fra egne kraftverk og økte inntekter fra merverdiavgiften. Staten vil hovedsakelig få økte inntekter fra kraftselskapene gjennom skatt på overskudd og grunnrenteskatt. Gjennom Statkraft eier Staten om lag 37 pst. av samlet produksjon i Norge. Staten kan derfor i tillegg få noe økt utbytte. Imidlertid selges en betydelig andel av Statkraft sin produksjon i henhold til faste kontrakter, samt at det er en rekke andre faktorer i tillegg til strømprisene som bestemmer statens utbytte fra Statkraft. På minussiden vil staten trolig få reduserte skatteinntekter fra annet næringsliv på grunn av økte strømutgifter og redusert etterspørsel fra husholdningene etter andre varer og tjenester. Videre øker trolig statens direkte strømutgifter.

Det er uklart i hvilken grad statens inntekter fra merverdiavgiften og el-avgiften vil øke som en følge av høyere strømpriser. Det er ikke uten videre rimelig å anta at de samlede utgiftene til forbruk hos husholdningene vil øke når strømprisene går opp. Når prisen på strøm øker, vil husholdningene normalt redusere strømforbruket noe. Dersom husholdningenes totale forbruksutgifter ikke økes, vil forbruket av andre varer og tjenester gå ned. Dette vil innebære reduserte merverdiavgiftsinntekter fra annet forbruk enn elektrisitet. Redusert forbruk av elektrisitet gir også lavere inntekter fra el avgiften.