Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars-Henrik Michelsen, viser til at saken har vært oversendt finansminister Kristin Halvorsen til uttalelse. Hennes svarbrev av 16. mars 2006 er vedlagt.

Komiteen deler forslagsstillernes bekymring for at folk med dårlig råd og høye strømutgifter kan komme til å slite økonomisk i en periode med høye strømpriser.

Komiteen registrerer at forslagsstillernes intensjon er å få ned strømutgiftene til husholdningene i perioder med høy strømpris gjennom å redusere el avgiften i slike perioder.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til finansministerens svar, der det heter:

"I perioder med lite vann i magasinene og knapphet på kraft, slik som i begynnelsen av 2003, vil en reduksjon i avgiftene på elektrisitet ikke føre til tilsvarende lavere strømpriser til forbrukerne. Dette skyldes at i en situasjon med knapphet på kraft vil lavere avgifter til forbrukerne presse opp produsentprisene."

Redusert el avgift motsvares av økt pris, og gir dermed først og fremst økt inntjening til kraftselskapene. Flertallet understreker at dette forslaget derfor i liten grad bidrar til å oppfylle forslagsstillernes intensjon.

Flertallet viser videre til at forslaget i tillegg vil gi økte administrasjonskostnader for nettselskapene, og dermed trolig økte utgifter for forbrukerne.

Flertallet viser også til at trygdede og pensjonister med lav inntekt får et sjablonmessig tillegg i bostøtten for å dekke utgifter til lys og varme.

Flertallet mener at kostnadssiden ved et slikt forslag tilsier at det bør behandles i sammenheng med budsjettet. Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Dokument nr. 8:39 (2005-2006) - forslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik-Olsen, Tord Lien, Torbjørn Andersen og Gjermund Hagesæter om å redusere avgifter på elektrisitet i perioder med høye strømpriser - bifalles ikke."

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har merket seg at det er varslet en gjennomgang av energiloven og dens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen, med sikte på å sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.

Flertallet mener det er viktig å gjøre det enklere og billigere for folk å velge andre oppvarmingsalternativer enn strøm. Satsing på fornybar energi og tiltak for å gjøre det billigere for folk å investere i strømsparing, vil bidra til økt kraftproduksjon og mindre forbruk. Samlet utgjør dette tiltak for å gjøre husholdningene mindre sårbare for svingninger i strømprisene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2005-2006) og mindretallets forslag 4 fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

"Stortinget ber Regjeringen om å følge utviklingen av strømprisen nøye. Dersom en unormal situasjon igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bør det på nytt vurderes å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for de mest vanskeligstilte."

Disse medlemmer vil videre vise til at i det siste budsjettet fra regjeringen Stoltenberg I la Arbeiderpartiet opp til å fjerne støtten til lys og varme i bostøtten. Dette ble heldigvis forhindret av de borgerlige partiene og denne posten ble kontinuerlig styrket under Samarbeidsregjeringens tid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartieter skuffet over flertallets manglende vilje til å gjøre noe med det høye avgiftsnivået på strøm. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet senest ved behandlingen av statsbudsjettet for 2006 foreslo en generell reduksjon i el avgiften, uten å få flertall for det. På bakgrunn av at strømprisen nå er langt høyere enn man forutså da statsbudsjettet for 2006 ble behandlet, håpet disse medlemmer at flertallet derfor ville vurdert å redusere avgiftsnivået på strøm slik at prisøkningen ble mindre dramatisk for den enkelte strømkunde. Disse medlemmer konstaterer at brevet fra finansministeren til dels er usammenhengende og uklart. På side 2 konkluderer finansministeren med at prisen på kraft i hovedsak er bestemt av tilbud og etterspørsel i det nordiske markedet som er tilknyttet Russland, Tyskland og Polen, samt at det er "ofte kullkraft som balanserer prisen". Disse medlemmer er enig i denne vurderingen. På side 3, derimot, antyder finansministeren at en avgiftsreduksjon i Norge vil presse opp produsentprisen på strøm. Disse medlemmer konstaterer at denne påstanden står i motstrid til at det i dagens marked i hovedsak er kullkraft som balanserer prisen. Disse medlemmer kan derfor ikke se at det er sannsynliggjort på noen som helst måte at en avgiftsreduksjon i Norge skal kunne presse opp strømprisene i det nordiske markedet, og disse medlemmer er derfor noe undrende til at flertallet bruker dette som sitt hovedargument for å gå imot avgiftsreduksjoner.

Disse medlemmer har også registrert anslag på at norske kraftselskaper, som i hovedsak er offentlig eid, hittil i år har hatt 10 mrd. kroner mer i inntekter enn forventet. Dette trekker klart i retning av at staten bør sette ned el avgiften.

Disse medlemmer slutter seg ellers til innholdet i dokumentet og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om retningslinjer for å redusere el avgiften i perioder med høye strømpriser."

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at en mer effektiv energibruk er den viktigste enkeltfaktoren for å sikre stabile strømpriser. Disse medlemmer vil ha en energireform der ubrukte fornybare varmeressurser tas i bruk, slik at strøm som i dag brukes til oppvarming kan frigjøres til andre formål. Derfor må støtteordninger til bedrifter og private som vil satse på oppvarming fra alternative energikilder bedres. Disse medlemmer vil ha økt utnyttelse av vindenergi og sikre bruk og utnyttelse av annen fornybar energi som jordvarme, sol, bølge/tidevann og bioenergi. Økt bruk av fornybar energi kan best skje ved aktiv bruk av avgifter og økonomiske virkemidler.

Komiteens medlem fra Venstre vil derfor opprettholde el avgiften, øke avgiften på fyringsolje og gi økonomisk stimulans til bruk av ny fornybar energi.