Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Eva Kristin Hansen, Per Rune Henriksen og Sverre Myrli, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Endre Skjervø og Kenneth Svendsen, fra Høyre, Martin Engeset, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Karin Andersen, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund, fra Senterpartiet, Dagfinn Sundsbø og fra Venstre, André N. Skjelstad, deler Regjeringens positive holdning til arbeidskraftinnvandring fra de nye EU-landene og understrekningen av at disse arbeidstakerne må bys de samme lønns- og arbeidsvilkår som norske arbeidere. Komiteenhar merket seg at Regjeringen prioriterer arbeid mot sosial dumping, svart arbeid og andre uregelmessigheter/ulovligheter i arbeidsmarkedet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, registrerer at overgangsordningene for arbeidstakere fra de nye EØS-landene hittil har fungert etter hensikten, men at situasjonen på arbeidsmarkedet tilsier videreføring av bestemmelsene. I løpet av treårsperioden skal det foretas en ny vurdering blant annet på bakgrunn av utsiktene til et strammere arbeidsmarked og eventuelle endringer i overgangsordningene i andre nordiske land.

Komiteen viser til at det er behov for tiltak mot sosial dumping i arbeidslivet. Komiteen viser videre til St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), der Regjeringen opplyser at den vil føre en offensiv politikk mot sosial dumping i samarbeid med partene i arbeidslivet, for å forhindre at den norske arbeidslivsmodellen settes i fare. Komiteen registrerer at det i tillegg til forslaget i denne stortingsmeldingen om videreføring av overgangsordningene, arbeides med en rekke tiltak mot sosial dumping som vil bli presentert i Revidert nasjonalbudsjett for 2006.

Komiteenviser til at velferdsordningene i liten grad blir benyttet av registrerte innvandrere fra de nye EØS-landene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, viser til at overgangsordningene ikke anses å være til hinder for å rekruttere arbeidstakere fra de nye EØS-landene. Videre viser flertallet til at tilstrømningen av arbeidstakere til Norge, som har overgangsordninger, er langt større enn tilstrømningen til for eksempel Sverige, som ikke har innført slike ordninger. Disse forhold, sammenholdt med at overgangsordningene er et viktig virkemiddel for å sikre utenlandske arbeidstakere forsvarlige lønns- og arbeidsforhold, tilsier etter flertallets oppfatning at ordningene bør videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i Innst. S. nr. 149 (2003-2004), der det ble påpekt at det var unødvendig å innta en offensiv holdning for raskt å liberalisere reguleringene på arbeidsinnvandring for å sikre høykvalifisert innvandring fra de nye EU-områdene. Fremskrittspartiets medlemmer støttet innføringen av overgangsregler for arbeidsinnvandring fra 8 av de 10 nye EU-landene, og understreket at det var oppsiktsvekkende at regjeringen hadde forholdt seg så passiv i forhold til hvilke utfordringer utvidelsen av arbeidsmarkedet kunne medføre for Norge.

Disse medlemmer har merket seg at det i St.meld. nr. 9 (2005-2006) pekes på at overgangsordningene kan ha hjulpet til med å redusere det uregistrerte arbeidet og at kontrollene som er utført av Arbeidstilsynet, har avdekket manglende arbeidstillatelse for tilsatte i norske eller norskregistrerte virksomheter. Ifølge St.meld. nr. 9 (2005-2006) fikk totalt 37 200 personer fra de nye EØS-landene arbeidstillatelse i 2005 - en økning på ca. 30 prosent i forhold til 2004. Økningen året før var på 40 prosent. Omtrent halvparten av de tillatelsene som ble gitt i 2005, var fornyelser. Disse medlemmer anser at en ytterligere økning må forventes dersom overgangsordningene blir avskaffet.

I sine merknader i Innst. S. nr. 149 (2003-2004), pekte medlemmene fra Fremskrittspartiet, sammen med Senterpartiet, på at de aller fleste vesteuropeiske land strammet inn i sine velferdsytelser "i frykt for at de skal bli misbrukt av velferdsturister fra de nye medlemslandene". De samme medlemmene konstaterte at utvidelsen på sikt kunne føre til at norske borgere sto i fare for å få et dårligere velferdstilbud og at dette ville være en uheldig konsekvens. I St.meld. nr. 9 (2005-2006) påpekes det at velferdsordninger som sykepenger, dagpenger og sosialhjelp er blitt lite eller så godt som ikke benyttet, mens SSB peker på at barnetrygd, engangsstønad ved fødsel og kontantstøtte blir en del benyttet. Disse medlemmer mener dette gir grunnlag for en grundig gjennomgang av de norske velferdsordningene med tanke på avgrensninger og eventuelle tilpasninger i forhold til en eventuell økt innvandring fra EØS-land, også med tanke på utviklingen ved eventuelt bortfall av overgangsordninger senere.

Disse medlemmer registrerer at en rekke andre land i Europa nå fjerner overgangsordningene for arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, samtidig som de nye landenes arbeidsmarkeder og økonomi utvikler seg i positiv retning og gjør behovet for å søke arbeid i andre land mindre. En slik utvikling kan etter disse medlemmers mening føre til et mindre behov for overgangsordningene i fremtiden, samtidig som behovet for ny arbeidskraft i Norge kan øke og innslaget av arbeidstakere fra EØS-land kan ha en positiv virkning på det norske arbeidsmarkedet. Foreløpig anser imidlertid disse medlemmer det for nødvendig å videreføre ordningene og mener at de siste to årene har vist at de fungerer etter hensikten. For å forebygge en negativ utvikling av bruken av norske velferdsordninger og å hindre mistenkeliggjøring av fremmede arbeidstakere, særlig i en tid uten overgangs-ordninger og spesielle tiltak i markedet, vil disse medlemmer fremme forslag om en gjennomgang av velferdsordningene med sikte på en tilpasning som kan bidra til en overflødiggjøring av overgangsordninger i fremtiden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av alle de norske velferdsordningene som arbeidstakere og deres familiemedlemmer/pårørende fra EØS-land er, eller kan bli, omfattet av som en konsekvens av arbeid/opphold i Norge i kortere og lengre perioder."

"Stortinget ber Regjeringen, på bakgrunn av gjennomgangen av velferdsordningene, legge frem sak for Stortinget med vurderinger av behov og omfang, relatert til situasjonen for arbeidstakere fra EØS-land, samt forslag til rimelige avgrensninger der avtale- og regelverk gjør dette mulig."

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre vil peke på at det stadig blir viktigere for Norge å tiltrekke seg arbeidskraft og kompetanse. Arbeidsmarkedet er allerede svært stramt, og ledigheten forventes å falle ytterligere i de kommende månedene. I enkelte næringer kan man ikke klare seg uten arbeidskraften fra øst. I en slik situasjon mener disse medlemmer at utenlandske arbeidstakere utgjør en ressurs som vi ikke har råd til å si nei til. Siden arbeidsinnvandringen fra øst ikke truer norske arbeidsplasser eller velferdsordninger, blir overgangsreglene en ren rangering av borgerne i EØS-samarbeidet.Disse medlemmer mener at ved å fjerne overgangsreglene vil muligheten for å bo og arbeide i Norge bli lik for alle EØS-borgere.Disse medlemmer har videre merket seg at Den europeiske faglige samorganisasjon, EFS, har tatt til orde for at de nåværende overgangs­reglene for arbeidskraft fra de nye EU-landene skal tas bort. EFS slår fast at begrensningene i bevegelighet for arbeidskraften fra de nye medlemslandene står i strid med grunnleggende rettigheter for enkeltmennesket, og mener målet må være fri bevegelighet innenfor hele den utvidede unionen.

Disse medlemmer har merket seg at Sverige, Storbritannia og Irland, som var de eneste landene som ikke innførte restriksjoner på arbeidsinnvandring fra de nye EØS-landene, har opplevd en nedgang i arbeidsledigheten, økt sysselsetting og sterkere økonomisk vekst enn mange av landene som har innført overgangsordninger.

Disse medlemmer har merket seg at departementet skriver følgende i meldingen:

"Det er venta at arbeidsmarknaden vil bli endå betre i 2006. Det kan tilseie at overgangsordningane bør kunne opphevast utan vesentlege negative effektar for arbeidsmarknaden. Det er venta at fleire land vil oppheve overgangsordningane. Det kan auke konkurransen om arbeidskrafta frå dei nye EØS-landa. Høgare økonomisk vekst i dei nye EØS-landa enn i dei gamle EØS-landa gjer også at situasjonen på arbeidsmarknaden i heimlandet er vorten betre. Prognosar frå OECD tyder på framleis sterk vekst i dei nye EØS-landa dei næraste to åra. Dei nemnde forholda dreg i retning av at overgangsordningane kan opphevast."

Disse medlemmer er enige i disse vurderingene, og mener på denne bakgrunn at det ikke finnes noen tungtveiende grunner til å opprettholde overgangsordningene.

Disse medlemmer vil understreke at det er en klar forutsetning at alle som jobber i Norge skal ha skikkelige lønns- og arbeidsvilkår, og at det må føres nøye kontroll med at gjeldende regelverk for lønnsbetingelser og arbeidsmiljø overholdes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at Arbeidstilsynet og Petroleumstilsynet bør gis hjemmel for å ilegge tvangsmulkt ved mang­lende oppfølging av vedtak etter allmenngjørings­loven. Det er dessuten viktig at disse etatene har tilstrekkelige ressurser og kompetanse for å kunne håndtere de utfordringene som arbeidsinnvandringen gir på en god, effektiv og målrettet måte.

Komiteen har ellers ingen merknader.