Vedlegg 3: Brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet v/statsråden til arbeids- og sosialkomiteen, datert 24. mars 2006
Jeg takker for brev av 20. mars 2006 med bakgrunnsdokumentasjon.
Foreldre som opplever å få alvorlig syke barn er i en svært sårbar situasjon og det er viktig å legge til rette for at praktiseringen av lovens vilkår ikke skaper usikkerhet og ulik behandling.
Som nevnt i mitt brev av 22. februar 2006, lar det seg vanskelig gjøre å ha lovbestemmelser som ikke er basert på medisinsk skjønn. Retningslinjene for praktisering av regelverket blir dermed et viktig verktøy for å sikre størst mulig grad av likebehandling. Den tilsendte bakgrunnsinformasjonen indikerer både at praktiseringen er ulik på sykehusene og til dels noe strengere enn lovens intensjon skulle tilsi. Jeg vil derfor be Rikstrygdeverket om å gjennomgå retningslinjene i samarbeid med aktuelle fagmiljøer, for å se om det er behov for å foreta endringer.
Når det gjelder vilkåret i § 9-10 om innleggelse i helseinstitusjon, er jeg kjent med at dette vilkåret i enkelte situasjoner oppleves som urimelig. Dette spørsmålet er imidlertid ikke tatt opp i det private lovforslaget. Jeg vil likevel vurdere behovet for en lovendring på dette området.
Årsaken til at det ikke gis pleiepenger til begge foreldrene samtidig etter § 9-10, er at de tilstander som omfattes av bestemmelsen ikke er så alvorlige at barnet anses å ha behov for at begge foreldrene er tilstede, for eksempel ved et benbrudd. Jeg er selvsagt enig i at det er viktig at far tar del i omsorgen ved sykdom, men mener at dette best kan gjøres ved at foreldrene fordeler stønadsdagene og ansvaret mellom seg.
Avslutningsvis vil jeg gjøre oppmerksom på at det er etablert en interdepartemental arbeidsgruppe som vurderer strategier og tiltak for å kombinere yrkesdeltakelse med omsorg for pleie- og omsorgstrengende familiemedlemmer. Denne arbeidsgruppen vil også gå gjennom folketrygdloven kapittel 9.