Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til ombudmannens oversendelse til Stortinget med vedlegg om en klagesak som gjelder politiet og påtalemyndighetenes behandling av især to anmeldelser. Ombudsmannens undersøkelse av saken er begrenset av unntaket i ombudsmannsloven § 4 første ledd, bokstav c, idet sakens erstatningsmessige sider ble reist for domstolen under ombudsmannens behandling av klagen.

Komiteen viser til at ombudsmannen konkluderer sin undersøkelse med at behandlingen av saken både hos politiet og påtalemyndighetene er kritikkverdig på en rekke punkter. Kritikken omfatter sen saksbehandling, manglende svar på henvendelser, unnlatelse av å registrere og etterforske motanmeldelsen og mangelfull journalføring og dokumentstyring for øvrig. Komiteen er enig i denne usedvanlig sterke kritikken.

Komiteen viser til brev til komiteen fra statsråd Knut Storberget med vedlegg av brev fra riksadvokaten til Justisdepartementet, hvor den samme kritikk av saksbehandlingen som ombudsmannen konkluderer med, også er framført.

Komiteen viser til at denne saken har ført til at riksadvokaten i brev til samtlige statsadvokatembeter innskjerpet rutiner og instrukser for god og effektiv saksbehandling. Dette ble gjentatt på det årlige statsadvokatmøtet våren 2001 og tatt inn som eget punkt i oppsummeringsskrivet. Senere er også ombudmannens uttalelse i sin helhet sendt samtlige statsadvokatembeter, og med en spesifikk påtegning til Hordaland statsadvokatembeter om å gjøre uttalelsen kjent for politimesteren i Hordaland og i samråd med ham vurdere om og eventuelle tiltak eller oppfølging uttalelsen foranlediger.

Komiteen viser til at daværende politimester i Hordaland med bakgrunn i den skarpe antegnelsen fra riksadvokaten i 2001, nedsatte en arbeidsgruppe for å gjennomgå interne rutiner i politidistriktet og fremme forslag om endring og kvalitetsforbedring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det var helt nødvendig med den sterke kritikk og irettesettelse av de impliserte som riksadvokaten foretok. I denne saken har grove saksbehandlingsfeil medført unødig lidelse for partene i saken, og flertallet forutsetter at riksadvokaten gjennom sin oppfølging av saken verner mot gjentakelse av tilsvarende feil og mangler, og sikrer borgernes rettsvern generelt.

Flertallet viser til at ombudsmannen ikke har gått inn i de erstatningsmessige sider av saken, idet det ble reist krav om erstatning for domstolene. I brev fra justisministeren er komiteen gjort kjent med at det den 26. januar 2006 ble inngått forlik mellom klageren og hans kone og staten ved Justisdepartementet. Forliket innebærer at det utbetales 1,2 mill. kroner til klageren og hans kone i kostnadsdekning for utgifter som er påført i perioden 1994-2006.

Flertallet viser til at forliket ikke berører klagerens rett til å forfølge videre saker etter straffeprosessloven kapittel 31, klagesaken mot EMD eller eventuell erstatningsutbetaling fra Stortinget eller Stortingets organer. Flertallet viser til dette og ordningen med billighetserstatning.

Flertallet vil peke på at ombudsmannens gjennomgang av saken, innenfor den ramme som ble lagt når erstatningssaken ble reist for domstolene, er et viktig bidrag til oppfølgingen av hele denne saken. Flertallet legger til grunn at den oppfølging saken samlet sett nå har fått, vil være et viktig bidrag til at politi og påtalemyndighet i fremtiden legger til grunn en saksbehandling som ikke gir grunnlag for liknende kritikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil i utgangspunktet basere saksopplysninger og referanser så langt det er mulig til Dokument nr. 4:1 (2005-2006) - Særskilt melding fra Stortingets om-budsmann - politiets og påtalemyndighetens behandling av to anmeldelser.

Disse medlemmer er av den mening at for å få en oversikt over hele saksforholdet, er det en nødvendighet å trekke inn andre sentrale dokumenter og forhold i saken som ikke fremkommer i ombudsmannens melding.

Disse medlemmer understreker viktigheten av å konstatere at hele saken pr. dags dato er brakt til en juridisk avslutning hvor et forlik datert 26. januar 2006 gir full oppreisning til A og hans ektefelle B.

Disse medlemmer viser til forlikets pkt. 1 hvor

"Staten v/Justisdepartementet erkjenner at de anførsler som ble fremsatt av Staten i anledning erstatningssak ved Gulating lagmannsrett 31.10.2003 etter strpl. kap. 31 ikke representerer statens syn. Det legges således til grunn at straffesaken ble endelig avgjort ved Riksadvokatens vedtak av 7. mai 2001 som intet straffbart forhold funnet bevist, og at dette innebærer en renvaskelse for de straffbare anklager."

Dette betyr i realiteten at alle påstander i saken fra staten v/påtalemyndighetens side i forbindelse med straffesakkjæremålet i Gulating Lagmannsrett i 2003, er slik disse medlemmer vurderer saken, kjent maktesløse idet disse påstander i saken ikke representerer statens syn.

Disse medlemmer betrakter det inngåtte forlik som en total seier for A og B i deres nærmere 12 års kamp for rettferdighet og oppreisning. Slik disse medlemmer ser saken, er det dette utgangspunktet som må legges til grunn ved en gjennomgåelse av sakskomplekset.

Disse medlemmer viser for øvrig til ombudsmannens Dokument nr. 4:1 hvor det fastslås at

"selv om mine undersøkelser har vært begrenset, etterlater de ikke tvil om at saksbehandlingen av anmeldelsene har vært kritikkverdig på en rekke punkter. De kritikkverdige forholdene omfatter bl. a. sen saksbehandling, manglende svar på henvendelser, unnlatelse av å registrere og etterforske motanmeldelsen og mangelfull journalføring og dokumentstyring for øvrig."

Disse medlemmer er av den klare oppfatning at når ombudsmannens behandling av saken ble stoppet som følge av søksmålet (begrunnet med foreldelsesproblemet) så må dette stå sentralt i komiteens behandling nå som saken endelig har fått sin juridiske løsning. Da blir det særdeles viktig med en grundig vurdering av den økonomiske erstatning til ekteparet.

Disse medlemmer konstaterer med tilfredshet at foreldelse nå kan avbrytes for saker som er brakt inn for Stortingets ombudsmann for forvaltningen, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 2 bokstav b, som trådte i kraft 1. juli 2004.

Disse medlemmer vil minne om vår nasjons gjeldende etiske normer der mennesker som urettmessig blir beskyldt for handlinger som beviselig ikke medfører riktighet, har krav på oppreisning samt bør få dekket alle sine direkte utgifter knyttet til den aktuelle saken. På samme måte, blir en sak ført for domstolene og en part oppnår full juridisk seier, vil disse medlemmer minne om at denne part vanligvis oppnår å få dekket sine totale dokumenterte saksutgifter. Dette prinsipp bør også gjelde i denne sak slik dissemedlemmer tolker vårt samfunns etiske tradisjoner.

Disse medlemmer er av den oppfatning at den økonomiske vurdering av ekteparet A og Bs utgifter i forbindelse med forliket datert 26. januar 2006 ikke har tatt høyde for deres virkelige totale utgifter inkludert renter, sett i lys av at forliket var en full oppreisning og total seier for ekteparet.

Disse medlemmer foreslår at ekteparet får kompensert sine totale dokumenterte utgifter som direkte relaterer seg til ekteparets kamp for full oppreisning, regnet fra mars 1994 og frem til dags dato, med renter. Fra den sum som fremkommer etter en gjennomgang av kostnadene, trekkes allerede utbetalt kr 1 200 000 for kostnadsdekning av utgifter som fremkommer i partenes forlik datert 26. januar 2006.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at ekteparet A og B får kompensert sine totale dokumenterte utgifter som direkte relaterer seg til deres kamp for full oppreisning, regnet fra mars 1994 og frem til dags dato, med renter. Fra den sum som fremkommer etter en gjennomgang av kostnadene, trekkes allerede utbetalte kr 1 200 000 for kostnadsdekning av utgifter som fremkommer i partenes forlik datert 26. januar 2006. Forslag om tilleggsbevilgning som sikrer slik kompensasjon, fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006."

Disse medlemmer foreslår videre at A og B blir tilkjent en billighetserstatning som med sin sum gir uttrykk for at det offentlige har sviktet i sin behandling av deres sak, samt tilkjennegir sakens alvorlige og kritikkverdige karakter. Slik disse medlemmer oppfatter saken, har denne et innhold som avdekker en fundamental svikt i staten v/politi og påtalemyndighetens side som overgår tidligere behandlede saker i kontroll- og konstitusjonskomiteen og som går på ivaretakelsen av rettssikkerheten til enkeltmennesket.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Som billighetserstatning innvilges A kr 1 000 000 og B kr 500 000 som uttrykk for at det offentlige har sviktet i sin behandling av deres sak og tilkjennegivelse av sakens alvorlige og kritikkverdige karakter."

Disse medlemmer er av den oppfatning at dersom ikke Stortinget tilrettelegger nødvendige og tilfredsstillende erstatninger i saken, kan disse forhold bli brakt videre i rettssystemet som en sivilrettslig sak.

Disse medlemmer viser til at ekteparet nå er uføretrygdet, noe disse medlemmer antar er et resultat av de krittikkverdige forhold som er avdekket av ombudsmannen og mener derfor at det ikke kan være uforsvarlig å finne frem til en minnelig løsning med kompensasjon for ekteparets totale utgifter, samt at en billighetserstatning blir innvilget. Sakens eventuelle videre gang i domstolene som et sivilt søksmål bør etter disse medlemmers mening av hensyn til ekteparet derfor forsøkes forhindret.

Disse medlemmer vil også påpeke at tidligere justisminister Odd Einar Dørum kan ha blitt forledet til å ha feilinformert kontroll- og konstitusjonskomiteen og Stortinget i 2002 i forbindelse med denne saken. Én side av saken er hva justisministeren informerte Stortinget om, en annen side av saken er hva han unnlot å opplyse Stortinget om som en del av en statsråds opplysningsplikt.

Disse medlemmer mener at justisministeren den gang var blitt forledet til å blande sammen to separate saker da han ga uttrykk for at det ble arbeidet med et forlik i den saken kontroll- og konstitusjonskomiteen henvendte seg om. Det viste seg i ettertid at riksadvokatens vedlegg til justisministerens brev var det forliks­tilbud riksadvokaten og førstestatsadvokat Walter Wangberg arbeidet med og gjaldt en annen sak, nemlig overfallssaken, der A ble frifunnet i 1997.

Disse medlemmer stiller også spørsmål om nødvendigheten og hvorfor partenes forlik av 26. januar 2006 i siste setning under pkt. 1 skriver følgende:

"Staten fastholder statsråd Odd Einar Dørums brev til Stortinget av 14. mars 2002."

Disse medlemmer vil i denne forbindelse også knytte noen merknader til justisminister Knut Storbergets brev av 28. februar 2006 med vedlegg av brev fra riksadvokaten datert 23. februar 2006 satt opp mot den konkrete tekst i forliket av 26. januar 2006.

Disse medlemmer ønsker å henlede oppmerksomheten på det faktum at i det brevet som Justisdepartementet v/statsråden nå har sendt, står det under overskriften

"Vedlegg 1: Forlik av 26. januar 2006":

"Videre påpekes det i forliket at enkelte anførsler som ble fremsatt av statens prosessfullmektig i anledning erstatningssak ved Gulating lagmannsrett 31-10-2003 ikke representerer staten ved Justisdepartementets syn. Det siktes her konkret til påstand ….I tillegg siktes det til en anførsel fra. … "

Disse medlemmer ønsker med utgangspunkt i ovennevnte merknad å påpeke at når et forlik er inngått med en bestemt tekst, kan ikke den ene part påberope seg en innskrenkende tolkning som vesentlig reduserer rekkevidden av forliket. Slik disse medlemmer vurderer det, er forlikets tekst den fyllestgjørende, autoritative tekst, og det tilligger ikke noen av partene i forliket å foreta ensidige, innskrenkende konkretiseringer som man så forsøker å presentere som autoritative. Disse medlemmer oppfatter dette som helt utilbørlig.

Disse medlemmer vil påpeke at forliket omtaler "...de anførsler som ble fremsatt av Staten…", det omtaler slett ikke "enkelte anførsler…". Slik disse medlemmer tidligere har anført i disse merknader, omfatter forliksteksten selvsagt langt mer enn et par konkrete forhold som i og for seg var viktige. Det er en meget stor forskjell mellom utrykket "de anførsler som ble fremsatt av Staten" som må bety "alle" og uttrykket "enkelte anførsler" som er sterkt begrensende.

Disse medlemmer stiller seg uforstående til at statsråd Knut Storberget undertegner et brev til komiteen i sak som dreier seg om kritikkverdig arbeid, påpekt av Stortingets ombudsmann for forvaltningen, av politi- og påtalemyndighet og muligens departement, som inneholder hva en på dagligtale kaller en forfalskning av faktiske sitater. Disse medlemmer forventer en forklaring fra statsråd Knut Storberget til Stortinget i sakens videre behandling.

Disse medlemmer vil understreke at forliksteksten markerer at staten v/Justisdepartementet kom med helt andre anførsler i retten enn det staten vedkjenner seg som sakens fakta når den inngår forliket. Videre oppfatter disse medlemmer at forliksteksten dessuten påpeker at staten kjørte en annen versjon overfor domstolen enn overfor Stortinget (jf. siste setning i sitatet fra forliket: "Staten fastholder statsråd Odd Einar Dørums brev til Stortinget av 14. mars 2002.")

Disse medlemmerer også av den mening at saken burde få konsekvenser for dem av politiets tjenestemenn og påtalemyndighetens embetsmenn som fra første dag og over mange år har behandlet anmeldelsene og etterforskning og oppfølging av disse meget kritikkverdig. Stortingets ombudsmann etterlater ingen tvil om at saksbehandlingen var kritikkverdig slik disse medlemmer leser Stortingets ombudsmanns - Særskilt melding - Dokument nr. 4:1 (2005-2006).

Av allmennpreventive hensyn mener disse medlemmer at man bør sette spørsmålstegn ved disse embetsmenns ansvar for den uakseptable embetsførsel som er vist i denne sak. Selv om det i forliket av 26. januar 2006 fremkommer som pkt. 4 og lyder:

A/B frafaller sine påståtte erstatningskrav mot de enkelte embeds- og tjenestemenn som har handlet på statens vegne i straffesakskomplekset, herunder … . Embeds- og tjenestemennene kan på selvstendig grunnlag påberope seg at erstatningskravene er frafalt."

mener disse medlemmer at Stortinget står fritt til å ta denne sak opp, da disse opplagte eksempler på ukorrekt og dårlig saksbehandling går på den generelle tillit til påtalemyndigheten og den generelle rettssikkerheten i samfunnet.

Slik disse medlemmer ser saken, er det avdekket så klare og kritikkverdige feilvurderinger og slett og uakseptabelt arbeid helt opp til Riksadvokaten gjennom mange år at det er nødvendig med en gjennomgang av påtalemyndighetens og politiets kontroll-, kvalitets- og rettssikkerhetssystem. Stortinget og regjeringen må sammen sørge for at det ikke vokser frem en oppblomstring av en ukultur hvor man innad i politi- og påtalemyndigheten gjensidig beskytter hverandre når graverende feilvurderinger, grove og uakseptable embetsgjerninger eller tjenestegjerninger oppstår og avdekkes eller anmeldes eller informeres om. Dette er spesielt viktig for påtalemyndigheten som ikke er styrt av en statsråd eller et departement som kan stilles til ansvar overfor Stortinget eller er gjenstand for Riksrevisjonen eller annen kontroll. Hvis statsadvokater og Riksadvokaten ikke sørger for et tilfredsstillende kontroll- og kvalitetssystem, kan justismord bli et resultat slik vi dessverre har hatt altfor mange av her i landet. Gjenopptagelseskommisjonen vil ta seg av avsagte feilaktige tiltalebeslutninger som medfører domsavsigelse, men feilaktig rettsforfølgelse som skyldes uakseptabel tjenesteutøvelse i politi- og påtalemyndigheten, fremtrer i dag som i et kontrollmessig vakuum, noe denne saken vitner om. Disse medlemmer viser til at det polititilsyn Fremskrittspartiet tidligere har foreslått, ville sikret nødvendig kontroll også med tjeneste- og embetsutførelse, noe Det særskilte etterforskningsorgan ikke gjør, i og med at det først og fremst skal dekke lovstridige handlinger og ikke en slett arbeidsutførelse.

Disse medlemmer vil påpeke at i den foreliggende sak ble politi- og påtalemyndigheten i mai 1997 gjort oppmerksom på at anmeldelsen av A var en forfalskning som ledd i en intern familiekonflikt. Dette fremkom i en rapport fra en privat etterforsker, som ble sabotert og arkivert bort i alle nivåer i påtalemyndigheten i stedet for at det ble utløst en alarm som fikk de ansvarlige ledere i påtalemyndigheten til å beordre fornyet etterforskning av politiets og påtalemyndighetens arbeid i saken. Slik disse medlemmer ser det, er det rimelig klart at de fleste som vurderte saken, raskt ville anta at det var overveiende sannsynlig at det forelå en falsk anmeldelse fra søsteren C mot A og en godt dokumentert motanmeldelse fra A mot søsteren C for falsk anmeldelse. Til tross for en slik klar sannsynlighet arkiverte flere ledd i påtalemyndigheten den korrekte og begrunnede motanmeldelse fra A bort og fulgte opp og støttet den åpenbart sannsynlig falske anmeldelse fra søsteren C. Slik kritikkverdig handling og mangelfullt arbeid i påtalemyndigheten og politiet kan vanskelig beskrives på en mild måte som annet enn grov uforstand i tjenesten og i verste fall aktivt medvirkende til straffbare forhold. Dette er forhold som ikke hittil har medført verken etterforskning eller konsekvenser for arbeidsforhold for de ansvarlige personer innenfor det nåværende kontroll- og kvalitetssystem.

Selv om justisministeren ikke har instruksjonsmyndighet overfor de påtalemessige forhold, mener disse medlemmer at det allikevel må være justisministeren som har ansvaret for personalpolitikken innad i politiet og i påtalemyndigheten, blant annet gjennom påtaleinstruksen og statens allmenne personalpolitiske retningslinjer. Slik disse medlemmer ser det, er det avdekket forhold som tilsier en grundig gjennomgang av oppbyggingen av kontroll- og kvalitetssystemet for arbeidsutførelsen til politi- og påtalemyndigheten, og disse medlemmer fremmer forslag om en slik gjennomgang.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for en gjennomgang av kontroll- og kvalitetssikringssystemet for påtalemyndigheten og politiets embetsutførelse, og fremme forslag om eller sørge for gjennomføring av tiltak og omorganiseringer som sikrer at de kritikkverdige forhold som er behandlet i Dokument nr. 4:1 (2005-2006), ikke skjer igjen."