Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg 2: Brev fra Landsbruks- og matdepartementet v/statsråden til kontroll- og konstitusjonskomiteen, datert 21. februar 20006

Jeg viser til brev fra Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité av 8. februar 2006 i forbindelse med behandlingen av Dokument nr. l (2005-2006) Resultatet av den årlige revisjon og kontroll for budsjetterminen 2004. Komiteen ber meg besvare enkelte spørsmål om regnskapet til Mattilsynet for 2004.

Innledningsvis vil jeg understreke at jeg tar på alvor de svakheter som Riksrevisjonen har avdekket gjennom revisjonen av Mattilsynets regnskap for 2004. Mattilsynet må forholde seg til de krav som økonomiregelverk og øvrig regelverk i staten stiller.

Jeg finner det likevel nødvendig å vise til at det var en sentral premiss for en vellykket matreform at hele etableringsprosessen måtte gå raskt. Mattilsynets samfunnsansvar for å sikre trygg mat, god dyre- og plantehelse og dyrevelferd, tilsa at virksomheten måtte være operativ fra første stund. Departementet fant det derfor nødvendig å orientere Stortinget om at 2004 nødvendigvis måtte bli et overgangsår hvor ikke alle interne systemer og rutiner var på plass fra start, jf. St.prp. nr. l Tillegg nr. 8 (2002-2003). Like fullt gjennomførte Mattilsynet sitt første driftsår uten budsjettoverskridelser og virksomheten oppnådde de resultater og mål som forutsatt. Jeg registrerer i denne sammenheng at også Riksrevisjonen er innforstått med at det var store utfordringer knyttet til matreformen, og at 2004 måtte bli et overgangsår.

Det er gjennomført et betydelig arbeid i Mattilsynet for å få brakt de påviste forhold i orden. Det vises i denne sammenheng til redegjørelse under pkt. 3-7 nedenfor. Departementet vil ha et betydelig fokus på oppfølgingen av Mattilsynet på dette området også i 2006.

Jeg vil nedenfor besvare de enkelte spørsmålene Kontroll- og konstitusjonskomiteen stiller.

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ønsker å få utdypet departementets synspunkter på Riksrevisjonens uttalelse om at Mattilsynet har fått avsluttende revisjonsbrev med vesentlige merknader. Komiteen stiller videre spørsmål om departementet fortsatt er av samme oppfatning som fremgår av brev av 13.10.05 hva gjelder regnskapet for Mattilsynet. Komiteen ber også om en redegjørelse for hvordan situasjonen er i Mattilsynet.

Som redegjort for i departementets brev av 13.10.05, er departementet innforstått med at det har forekommet feil og mangler i Mattilsynets avlagte regnskap for 2004, herunder manglende avstemminger og feilposteringer. Videre har departementet erkjent at det har vært feil og mangler knyttet til interne regnskapsrutiner og praksis og at den interne kontrollen på dette området kunne vært bedre.

Departementet stilte imidlertid spørsmål om disse feil og mangler var av en slik art og omfang at de måtte karakteriseres som vesentlige. Det er her viktig å understreke at departementet ikke har avvist at det forekom feil og mangler i 2004. Det har heller ikke vært departementets intensjon å bagatellisere den kritikk Riksrevisjon har fremført i Dokument nr. l (2005-2006) hva gjelder Mattilsynets regnskap for 2004. At Riksrevisjonen, med utgangspunkt i sine revisjonsfunn vurdert opp mot interne standarder og retningslinjer for regnskapsrevisjon, ikke har funnet å kunne bekrefte at Mattilsynets regnskap for 2004 ikke er uten vesentlige feil og mangler, tar jeg til etterretning. Jeg kan utover dette ikke se at det foreligger ytterligere saksopplysninger eller forhold for øvrig som innebærer noen endringer i departementets vurderinger.

Når det gjelder den generelle situasjonen, er Mattilsynet nå i en konsolideringsfase etter en krevende etab­lerings- og omstillingsprosess. Selv om det fortsatt er utviklings- og forbedringspotensial på flere områder, er det min oppfatning at Mattilsynet har løst og løser sine viktige samfunnsoppgaver på en god måte. Flere krevende saker har satt tilsynets fagforvaltning, kommunikasjonsferdigheter og prioriteringsevne på prøve, eksempelvis funn av kadmium i dyrefôr, avdekking av mangelfull hygiene i mange restauranter, problemer knyttet til eksport av laks til Russland og spredningen av fugleinfluensa.

Generelt har også Mattilsynet kommet langt i å følge opp de merknadene Riksrevisjonen hadde til Mattilsynets regnskap for 2004. På alle områder er det lagt ned et grundig arbeid for å rette opp de feil og mangler som er påpekt, spesielt gjelder dette opprydding av interimskonto for reiseforskudd.

I hovedsak er alle tiltak som ble satt i gang gjennomført i 2005, men det gjenstår arbeid med å utvikle og dokumentere enkelte rutiner i økonomiforvaltningen. Dette må ses i sammenheng med at dette er et svært omfattende og tidkrevende arbeid, jf. nærmere omtale nedenfor.

Riksrevisjonen har anført at det ikke har vært tilfredsstillende avstemming av balansekonti, herunder interimskonti i løpet av 2004. Det ble særlig påpekt at man ikke hadde avstemt og ryddet opp i interimskonto for reiseforskudd.

Mattilsynet har innført en ny og mer omfattende rutine for alle avstemminger av balanse- og interimskonti fra og med august 2005.1 tillegg har man benyttet tilsvarende rutine for tidligere måneder av året, slik at hele 2005 har dokumenterte og korrekte månedsvise avstemminger og spesifiseringer av balanse- og interimskonti. Arbeidet med opprydding av interimskonto for reiseforskudd har imidlertid vært mer tidkrevende enn først antatt. Det gjenstår derfor et mindre beløp som skal innkreves i 2006. Kravene og arbeidet er godt dokumentert.

Departementet kan opplyse at differansene mellom internregnskapet og kontantregnskapet ble identifisert, utlignet og dokumentert i perioden juni-desember i 2005.

Riksrevisjonen anfører at Mattilsynet ikke har ferdigstilt en IKT-strategi, og at styringen av IKT-virksomheten ikke på en helhetlig måte er dokumentert og for­ankret i ledelsen

Strategi for bruk av IKT i Mattilsynet er ferdigstilt og godt dokumentert. Denne ble vedtatt av ledelsen i Mattilsynet den 06.09.05 og er oversendt departementet.

Riksrevisjonen påpeker at Mattilsynet synes å ma­ngle policy og retningslinjer for sikkerhet i sine informasjonssystemer.

Det er utarbeidet et policydokument som inneholder overordnede mål for informasjonssikkerhet, og et konsekvensdokument basert på prinsippene i policydokumentet.

Sikkerhetsansvaret i Mattilsynet er plassert som en ordinær linjelederoppgave. Det er videre den 10. januar 2006 besluttet at Direktør for administrasjon skal ha ansvar for koordinering av sikkerhetsarbeidet i virksomheten.

Mattilsynet tilfredsstiller med dette etter min vurdering regelverkets krav til sikkerhetsmål og sikkerhetsstrategi. Mattilsynet har imidlertid enda ikke utarbeidet intern instruks for å ivareta sikkerheten i sine informasjonssystemer. Dette arbeidet vil nå bli prioritert.

Problemstillingene omkring kontroll- og rapporteringsrutiner for gebyrer og avgifter er knyttet til ordningen med gebyr for særskilte ytelser. Disse utgjør i 2006 i overkant av 3 % av Mattilsynets samlede inntektsbudsjett.

Mattilsynet prioriterer arbeidet med å legge til rette for enhetlig og korrekt praktisering av regelverket for innkreving av gebyrer og avgifter og har lagt stor vekt på dette i den interne styringsdialogen.

Ved en misforståelse ble det i brevet fra Landbruks- og matdepartementet til Riksrevisjonen som referert i Dokument nr l, opplyst at det er etablert et kontroll- og rapporteringssystem som sikrer kontroll med at det blir krevd inn gebyr for gebyrpliktige ytelser. Mattilsynet har imidlertid ikke etablert et slikt særskilt kontroll- og rapporteringssystem, men arbeider med å iverksette en ny rutine i eksisterende fagdatasystem knyttet til gebyrer for særskilte ytelser på næringsmiddelområdet. Dette arbeidet er blitt noe forsinket, men Mattilsynet regner med å iverksette rutinen i første kvartal 2006. Et fullstendig system for kontroll og rapportering av gebyrer for særskilte ytelser vil være på plass når Mattilsynets nye fagdatasystem erstatter eksisterende system. Dette vil etter planen skje i 2007.

Når det gjelder spørsmål knyttet til lønn, anskaffelser og innkreving av renter ved for sen betaling, viser vi til nedforstående pkt. 4-7.

Departementet kan ikke se at en i løpet av revisjonsprosessen har blitt forelagt beregninger som viser hvordan Riksrevisjonen har kommet frem til det angitte beløpet. På forespørsel fra Mattilsynet har Riksrevisjonen imidlertid gitt en muntlig redegjørelse. Beløpet på 470 mill. kroner kan synes å omfatte forhold som ikke er omfattet av anbudsregelverket, uten at departementet er kjent med detaljer som gjør det mulig å kommentere differansen nærmere.

I løpet av september 2005 ble protokoller for alle anbudsprosesser i 2004, samt alle anbudsprosesser så langt i 2005, ferdigstilt. Deretter har anbudsprotokoller blitt ført løpende.

Det må for øvrig opplyses at protokollene ikke ble konstruert i ettertid. Mattilsynet har hatt notater og påbegynte protokoller underveis som har dokumentert vurderingene som ble gjort i anbudsprosessene. Det var kun endelig ferdigstillelse av protokollene som ble gjort senere.

Riksrevisjonen har påpekt at det ikke kreves inn renter ved l. gangs purring av gebyrkrav. Praksis er enda ikke endret. Bakgrunnene for dette har vært at rentekraven ofte ville blitt svært små, jf. nedenfor.

I 2004 ble det kjørt l. gangs purring på om lag 2000 krav. Det har vist seg at en betydelig andel av kravene måtte følges opp med 2. gangs purring/inkasso, noe som innebar at det for disse kravene ble beregnet forsinkelsesrente fra opprinnelig forfallsfrist.

Det har vært reist spørsmål ved enkelte krav pga. usikkerhet knyttet til beregningsgrunnlaget bla. som følge av nye eller endrede gebyrer. I disse tilfellene har Mattilsynet valgt å avvente videre innkreving inntil kravet er ytterligere avklart.

Erfaringer fra de tidligere tilsynene tilsier at belastningen av gebyr og renter ved l. gangs purring ikke gir inntekter som står i rimelig forhold til de ressursene som medgår til å fakturere og følge opp kravene inkludert renter. Departementet vurderer på dette grunnlaget å endre regleverket slik at en unngår kostnadskrevende rutiner som ikke står i rimelig forhold til mulige inntekter.

Som redegjort for i brev av 13.10.05 ble lønnsfastsettelse for medarbeidere fra kommunale etater gjort med grunnlag i tre uavhengige og dokumenterte kilder. Disse ble sammenlignet for å komme fram til riktig lønnsplassering. Ut fra dette har departementet ment at risikoen for feil var svært liten.

De fleste personalmapper for disse medarbeiderne er likevel nå blitt fremskaffet og finnes i Mattilsynet. På grunnlag av Riksrevisjonens merknader arbeider Mattilsynet med å skaffe resterende personalmapper.

Som anført ovenfor anser jeg at Mattilsynet har gjennomført en stor og krevende omstillingsprosess på en svært god måte. Det at enkelte interne rutiner ikke helt var kommet på plass det første driftsåret finner jeg beklagelig, men dette må sees i lys av den krevende omstillingsprosessen. Det er nå gjennomført et betydelig arbeid i Mattilsynet for å få brakt de påviste forhold i orden. Departementet vil også ha et betydelig fokus på oppfølgingen av Mattilsynet på dette området i 2006.

Forrige kapittel