Resultatet av revisjonen av statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard
Riksrevisjonen har revidert statsregnskapet og regnskapet for administrasjonen av Svalbard for 2004. Revisjonen er utført i samsvar med lov og instruks og Riksrevisjonens standarder og retningslinjer for revisjonsarbeidet.
Statsregnskapet for 2004 er avlagt etter revidert departementsstruktur per 1. oktober 2004. Statsregnskapet er gjort opp med et overskudd før lånetransaksjoner på 1 481 mill. kroner etter at 80 727 mill. kroner er overført fra Statens petroleumsfond. Det regnskapsmessige oljekorrigerte underskuddet beløp seg til 79 246 mill. kroner.
Oppstillingen for Petroleumsfondet viser hvordan oljekorrigert underskudd påvirker fondets verdi og øvrige verdiendringer i 2004. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i statsregnskapet samt renter og utbytte utgjorde 236 662 mill. kroner. I tillegg var det solgt Statoil-aksjer for 9 859 mill. kroner. Fondets verdi ble redusert med 1 306 mill. kroner ved omvurdering per 31. desember 2004 for realiserte og urealiserte gevinster av verdipapirer og valuta.
Revidert Reglement for økonomistyring i staten og Bestemmelser om økonomistyring i staten ble fastsatt 12. desember 2003, og trådte i kraft 1. januar 2004. Regnskapsåret 2004 har vært et overgangsår for tilpasning til nytt økonomiregelverk, og alle statlige virksomheter skulle tilpasse egne instrukser og rutiner innen utgangen av 2004. Noen departementer uttaler imidlertid at tilpasningen er blitt noe forsinket.
For regnskapsåret 2004 har Riksrevisjonens regnskapsrevisjon omfattet 274 regnskaper. Riksrevisjonen har avgitt 204 avsluttende revisjonsbrev uten merknader og 23 avsluttende revisjonsbrev med merknader. Fra og med regnskapsåret 2004 avgis det ikke avsluttende revisjonsbrev til departementene og Statsministerens kontor/Statsrådet.
Det er avgitt revisjonsberetning til åtte nordiske virksomheter, 18 stiftelser samt til Norsk Tipping AS, FNsambandet og Statens Bankinvesteringsfond. Etter avtale reviderer Riksrevisjonen også bruk av fylkesvegmidler som regnskapsføres av Statens vegvesen, og det er sendt oppsummeringsnotater til fem fylkesrevisjoner om resultatet av kontrollene. I samsvar med Stortingets vedtak av 12. desember 2003 gjennomfører Riksrevisjonen fra 1. juli 2004 all revisjon av de kommunevise skatteregnskapene, som er delregnskaper til skatteetatens samlede regnskap.
Riksrevisjonen har ingen merknader til forvaltningen og gjennomføringen av budsjettet for 2004 for Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet.
For noen departementer er det regnskaper hvor Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet er uten vesentlige feil og mangler og/eller at de disposisjoner som ligger til grunn for regnskapet, samsvarer med Stortingets vedtak og forutsetninger. Merknader er hovedsakelig knyttet til mangler ved regnskapsavleggelsen og svakheter ved intern kontroll. I noen tilfeller er det også avdekket manglende beregning og betaling av merverdiavgift. I de fleste tilfeller har ansvarlig departement sluttet seg til Riksrevisjonens vurderinger og konklusjoner.
Riksrevisjonen har i en årrekke påpekt svakheter i anskaffelsesprosessen. Det er fortsatt svakheter og mangler på dette området for enkelte departementer og underliggende virksomheter.
Under flere departementer er det forhold som Riksrevisjonen tidligere har tatt opp i Dokument nr. 1, og som fortsatt ikke er tilfredsstillende løst.
Under flere tilskuddsordninger er det påvist svakheter ved tilskuddsforvaltningen. Riksrevisjonen framhever viktigheten av at oppfølging og kontroll av tilskuddsmottakere er tilstrekkelig, og at denne dokumenteres for å kunne vurdere graden av måloppnåelse.
Riksrevisjonens kontroll av departementenes styring av underliggende virksomheter har avdekket svakheter ved etatsstyring, måloppnåelse og rapportering under flere departementer. Riksrevisjonen understreker viktigheten av departementenes etatsstyringsansvar. Departementenes styring, oppfølging, kontroll og forvaltning skal fra 2005 tilpasses virksomhetenes egenart samt risiko og vesentlighet i tråd med krav i reglement og bestemmelser om økonomistyring i staten. Under Landbruksdepartementet og Barne- og familiedepartementet har Riksrevisjonen ikke kunnet bekrefte regnskapene for Mattilsynet og Barne-, ungdoms- og familieetaten og har avdekket flere alvorlige svakheter knyttet til disse regnskapene.
Riksrevisjonen har også gjennomført kontroll av departementenes resultatrapportering i St.prp. nr. 1 (2005–2006) mot departementenes mål i budsjettproposisjonen for 2004. For flere departementers vedkommende synes det ikke å være god nok sammenheng mellom mål og rapportering. Forholdene vil bli tatt opp med aktuelle departementer.
Det tas forbehold om at mer dyptgående analyser gjennom forvaltningsrevisjoner vil kunne gi ytterligere funn av betydning for Riksrevisjonens vurderinger.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Svein Roald Hansen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit Kleppa, viser til at regnskapsåret 2004 er det første året der Riksrevisjonen rapporterer samlet på både regnskapsrevisjonen og selskapskontrollen.
Komiteen viser til at Riksrevisjonen har revidert regnskapet for til sammen 274 virksomheter for regnskapsåret 2004. Det er avgitt avsluttende revisjonsbrev med merknader i 23 tilfeller.
Komiteen har merket seg at det er store variasjoner mellom departementene når det gjelder omfanget av avvik. Tre departementer har gjennomført og forvaltet budsjettet for 2004 helt uten at Riksrevisjonen har hatt merknader. Dette gjelder Fiskeri- og kystdepartementet, Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet. For noen departementer er det imidlertid regnskaper hvor Riksrevisjonen ikke kan bekrefte at regnskapet er uten vesentlige feil og mangler. Komiteen har merket seg at merknadene ofte er knyttet til mangler ved regnskapsavleggelsen og svakheter ved intern kontroll. Komiteen ser videre med bekymring på at det fortsatt er problemer forbundet med etterlevelse av anskaffelsesreglementet. Det er avdekket svakheter ved enkelte departementers styring av underliggende etater, og komiteen ser at dette gjelder i særskilt grad for Landbruks- og matdepartementets styring av Mattilsynet og for Barne- og familiedepartementets styring av Barne-, ungdoms- og familieetaten.
Komiteen vil i de følgende kapitlene nærmere kommentere enkelte saker som Riskrevisjonen tar opp i Dokument nr. 1 (2004-2005), og viser til kapitlene om de ulike departementene. Komiteen vil peke på at der det ikke blir gitt særlige merknader fra komiteens side, deler komiteen Riksrevisjonens anførsler.