Samandrag
- Hovedinnholdet i meldingen
- Gjennomføring av førstehåndsomsetningen
- Kontroll
- Gjennomføring av fiskeeksporten
Fiskeri- og kystdepartementet legger med dette frem melding om gjennomføring av lov av 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk (råfiskloven) og lov av 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksport av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven), samt relevante saker som er av særlig interesse å legge frem for Stortinget. Meldingen omfatter perioden 2003 og 2004. Enkelte saker fra 2005 er også inntatt.
Den forrige meldingen om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven ble lagt frem for Stortinget ved St.meld. nr. 17 (2003-2004) Om gjennomføring av råfiskloven og fiskeeksportloven i 2001 og 2002. Utformingen av meldingen denne gangen er gjort på tilsvarende måte som nevnte melding. Det gis en redegjørelse for gjennomføringen av og kontrollen med førstehåndsomsetningen og en redegjørelse for gjennomføringen av eksporten. Utdrag fra årsmeldingene til Eksportutvalget for fisk er inntatt som vedlegg 1 i meldingen. Salgslagenes virksomhet kommer til uttrykk gjennom vedlegg 2-7 i meldingen, hvor styrenes beretninger er inntatt.
Den økte oppmerksomheten rettet mot fiskejuks som følge av flere avsløringer i 2001, førte blant annet til endringer i omsetningsregelverket. Det ble etablert hjemmel til å pålegge den som lander fisk i Norge uten at fisken samtidig omsettes, å utstede en landingsseddel. Et slikt pålegg ble vedtatt gjennom forskrift av 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk. Forskrift av 29. juni 1990 om førstehåndsomsetning av råfisk (råfiskforskriften) ble videre endret 18. februar 2003 slik at salgslagenes omsetningsrett nå omfatter flere arter, deriblant leppefiskartene.
Fiskeeksportloven har inntil 2005 i svært begrenset omfang vært gjenstand for endringer. Ved lovendring 17. juni 2005 vedtok Stortinget å omgjøre Eksportutvalget for fisk fra forvaltningsorgan underlagt departementet, til statlig aksjeselskap. Det nye selskapet ble iverksatt fra 1. september 2005.
Ved vedtakelsen av forskrift av 22. januar 2003 om opplysningsplikt ved landing og omsetning av fisk ble det innført krav til å utstede landingsopplysninger ved landing av fisk som samtidig ikke blir omsatt. Formålet med å kreve opplysninger ved landing av fisk, i tillegg til å kreve opplysninger ved førstehåndsomsetning, er å bidra til at myndighetene er oppdatert med ressursuttaket og således kan drive en mest mulig effektiv ressurskontroll. Salgslagene og Fiskeridirektoratet har vært i dialog om salgslagenes utforming av nye landings- og sluttsedler, og alle salgslagene har nå fått godkjent sine nye sedler.
Førstehåndsomsetningen av notfanget sei har over flere år bydd på utfordringer for fiskere, salgslag og landindustri. Kvotene har vært betydelige, deltakelsen i fisket stor og flåten er svært effektiv. Samtidig har norsk landindustri i perioder ikke klart å ta unna tilstrekkelige kvanta notfanget sei. For å få fisket kvotene samt avviklet fisket på en hensiktsmessig måte, har salgslagene derfor måttet anvende alternativer i førstehåndsomsetningen.
Departementet har etter årlige søknader fra Norges Råfisklag siden 2002 gitt salgslaget dispensasjon til å benytte russiske kjøperfartøy i førstehåndsomsetningen av notfanget sei i 2002, 2003, 2004 og 2005. Dispensasjonen er hvert år avgrenset til et nærmere angitt kvantum. Departementet har satt som vilkår for de dispensasjoner som er gitt at notfanget sei først er tilbudt norske kjøpere, og at gjeldende minstepriser og øvrige norske bestemmelser overholdes. Videre forutsettes det at seien fraktes direkte til Russland og er beregnet for det russiske markedet.
Råfisklovens system innebærer at fangster som er landet i Norge ikke kan føres ut av landet, dersom fangstene ikke i første hånd er omsatt gjennom eller med godkjenning av et salgslag. Det foreligger med andre ord et transittforbud. Hvorvidt fisken er tilvirket eller ikke er uten betydning.
EU har helt siden EØS-forhandlingene tidlig på nittitallet uttrykt ønske om at EU-fartøyer må gis adgang til å transittere fisk gjennom Norge. Saken ble først løst ved EØS-utvidelsesavtalen hvor norske myndigheter aksepterte å tillate transitt av EU-fanget fisk. Dersom dette innfris vil EU på sin side iverksette en tilleggskvote for fryste pillede reker som kan eksporteres tollfritt til EU.
Det er pr. dags dato to spørsmål som gjenstår å løse. Det ene spørsmålet gjelder hvorvidt den fisken som skal transitteres skal veies i Norge ved landing. Norske myndigheter har lagt til grunn at slik veiing bør skje. Dette vil også være i overensstemmelse med det kontrollsamarbeidet og den enighet man ellers har med Kommisjonen på fiskeriområdet. Det andre spørsmålet gjelder opprinnelsen på den fisken som kan transitteres. Kommisjonen mener at ikke bare fisk fanget av EU-fartøyer skal være omfattet, men også fisk som er fanget av fartøyer fra tredjeland og som deretter er omlastet til et EU-fartøy. I praksis vil dette være russisk-fanget fisk. En slik løsning er ikke i samsvar med de forutsetninger Norge gikk inn i forhandlingene med.
Råfiskloven er ikke til hinder for at det inngås langsiktige avtaler mellom kjøper og selger. Det har vært og er imidlertid store variasjoner med hensyn til hvilke omsetningsformer som benyttes av de forskjellige salgslagene, og i hvilken grad inngåelse av langsiktige avtaler aksepteres.
Departementet har i perioden 2003-2005 i samarbeid med næringen drøftet hvordan det bedre kan legges til rette for slike avtaler. I hvitfisksektoren har det i noen salgslag lenge vært tillatt med avtaler av mer langsiktig karakter, mens i pelagisk sektor har auksjon vært den i hovedsak gjeldende omsetningsform.
I forbindelse med arbeidet med St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling. Den blå åker, initierte departementet et toårig prøveprosjekt mellom salgslagene og landindustrien for å teste ut langsiktige avtaler. Prøveprosjektet er nå iverksatt, og det er lagt til rette for slike avtaler både i pelagisk sektor og i hvitfisksektoren. Prosjektet vil bli evaluert i neste stortingsmelding om gjennomføringen av råfiskloven og fiskeeksportloven, som skal legges frem i 2007.
Fiskeri- og kystministeren oppfordret på Nor-Fishing i 2004 næringen til å etablere en meklingsinstans som en prøveordning. Målsettingen med en slik prøveordning skulle være, innenfor råfisklovens system, å finne frem til mekanismer som kan gi bedre helhetsløsninger i forholdet mellom fiskerne og industrien når det gjelder uenighet ved fastsettelse av pris og oppgjørsregler.
Næringen ble i St.meld. nr. 19 (2004-2005) nok en gang oppfordret til å komme til enighet om et prøveprosjekt med en meklingsinstans. Som oppfølging av Stortingets behandling av nevnte stortingsmelding inviterte fiskeri- og kystministeren næringen til et møte for å drøfte de nærmere rammene for et slik prøveprosjekt. Fiskesalgslagene, FHL, NSL og Norges Fiskarlag ble i juni 2005 enige om rammene for et toårig prøveprosjekt med en meklingsinstans. Partene har primo november 2005 ennå ikke blitt enige om eller utpekt en meklingsinstans.
Når hensynet til avtaket krever det, eller for å oppnå en hensiktsmessig utnyttelse av fangstene, kan salgslagene innføre midlertidige forbud mot fangst eller påby innskrenkninger i fisket. Dette er fastslått i råfiskloven § 5. I meldingsperioden er det ikke gjennomført reguleringer utover det som er normalt.
Salgslagene kan dirigere fangster til bestemte kjøpere og til bestemt anvendelse når dette anses nødvendig av hensyn til avtaket og gjennomføring av fisket. Dette er fastslått i råfiskloven § 6. Dette virkemiddelet har i meldingsperioden vært anvendt av Norges Råfisklag i seinotfisket.
Råfiskloven § 3 fastsetter at fiskesalgslag med enerett til førstehåndsomsetning skal ha en kontrollnemnd. Nemnda velges av representantskapet og skal i perioden mellom hvert møte i representantskapet føre kontroll med de utøvende organers virke, herunder vedtekter og forretningsregler.
Råfiskloven § 3 andre ledd fastsetter at Fiskeri- og kystdepartementet skal ha adgang til å oppnevne en offentlig kontrollør i hvert av salgslagene. Det er i dag oppnevnt kontrollører i samtlige salgslag.
Etter den sterke fokuseringen på ulovligheter i fiskerinæringen i år 2000 har både saltvannsfiskeloven og råfiskforskriften blitt endret for å involvere salgslagene i sterkere grad i ressurskontrollarbeidet.
Videre tok Fiskeridirektoratet våren 2002 initiativet til et prosjekt for å bedre harmoniseringen av salgslagenes og fiskerimyndighetenes virke, særlig med tanke på ressurskontroll.
Fiskeridirektoratet er primo desember 2005 i ferd med å avslutte sin analyse av kartlagte rutiner og kontrollarbeid hos de ulike salgslagene. Neste fase vil være å utarbeide forslag til styrking og samordning av ressurskontrollen, herunder behov for endringer av regelverk og rutiner, basert på de utførte analysene.
Fiskeeksportloven trådte i kraft 1. juli 1991 og avløste den daværende fiskeeksportloven fra 1955. Loven regulerer en rekke spørsmål knyttet til eksporten av fisk og fiskevarer. Samtidig er den i stor utstrekning også en fullmaktslov som gir en rekke hjemler for departementet til å fatte ulike typer bestemmelser. Loven har inntil 2005 i svært begrenset omfang vært gjenstand for endringer. Ved Ot.prp. nr. 88 (2004-2005) ble det imidlertid gjennomført betydelige endringer.
Fiskeeksportloven fastsetter blant annet etableringen av Eksportutvalget for fisk (EFF). Ved lovendring 17. juni 2005 vedtok Stortinget å omgjøre EFF fra forvaltningsorgan underlagt departementet, til statlig aksjeselskap. Samtidig ble lovens ordning med godkjenning av eksportører omgjort til en registreringsordning hvor de gamle vilkårene for godkjenning ble avviklet slik at det nå kun er krav om betalt årsavgift for å bli registrert. For øvrig er EFFs virksomhet som følge av selskapsdannelsen ikke endret.
Virksomheten finansieres ved en årlig avgift og ved en avgift på all eksport av fisk og fiskevarer. Som følge av Lakseavtalen av 1997 var Norge forpliktet til å pålegge laks eksportert til EU en særskilt eksportavgift på 3 pst. i stedet for 0,75 pst. som er den ordinære avgiften. Med virkning fra 1. januar 2004 ble eksportavgiften redusert til ordinært nivå. Som følge av inntektsreduksjonen har EFF justert sine aktiviteter og redusert antall ansatte.
Etter flere år med tilbakegang økte eksporten av norsk sjømat igjen i 2004 og beløp seg til 28,2 mrd. kroner. Dette utgjorde en økning på 7,5 pst. fra 2003. Målt i kvantum ble eksporten redusert med ca. 150 000 tonn til ca. 2 mill. tonn. Økningen i prisene har mer enn kompensert for denne volumreduksjonen. Fersk fisk utgjør en økende andel av eksporten og utsiktene for eksporten i 2005 ser lovende ut.
Norge eksporterer sjømat til nærmere 150 land i alle deler av verden. EU er fremdeles vårt desidert største marked og i 2004 gikk nærmere 61 pst. av eksporten til EU, målt i verdi. Eksportandelen til EU økte med 5 prosentpoeng fra 2003. De viktigste enkeltmarkedene for norsk eksport er Danmark, Japan, Russland og Frankrike. Russland har vist en spesielt sterk vekst i både 2003 og 2004, og var i 2004 det tredje største enkeltmarkedet for norsk sjømat. De viktigste produktene i eksporten i 2003 og 2004 var laks, torsk, frossen makrell og frossen NVG-sild.