Jeg viser til brev fra Næringskomiteen av 19. januar 2006 om Dok.nr. 8:12 (2005-2006) om innføring av forenklet kunngjøringsplikt under nasjonal terskelverdi, hvor næringskomiteen ber meg vurdere forslaget.

I arbeidet med nytt regelverk om offentlige anskaffelser er et viktig mål å forenkle og forbedre dagens regler. Bondevik II-regjeringen vedtok å innføre en forenklet kunngjøringsplikt for kjøp over 100 000 kroner. Den nærmere utformingen av denne ordningen ble sendt ut på høring med høringsfrist i november 2005.

Hensynet til konkurranse, og behovet for kunngjøringsplikt for små innkjøp, må vurderes opp mot de administrative kostnadene ved kunngjøringsplikten og behovet for forenkling. Etter høringsrunden om forenk­let kunngjøringsplikt var et klart flertall av høringsinstansene (og særlig kommunene), kritisk til innføring av en forenklet kunngjøringsplikt fordi dette vil medføre økt ressursbruk og byråkrati. Ved en kunngjøring av mindre anskaffelser vil det kunne melde seg et stort antall interesserte leverandører. Lov om offentlige anskaffelser § 5 stiller blant annet krav om likebehandling, etterprøvbarhet og gjennomsiktighet i behandlingen av tilbud. Å håndtere et stort antall interesserte leverandører og tilbud i samsvar med disse kravene, vil lett kunne føre til krav om ekstra prosedyrer og press på utvikling av ytterligere regler. Det er altså ikke kunngjøringsplikten isolert sett som oppleves som byrdefull, men det mange innkjøpere peker på er konsekvensene av kunngjøringsplikten.

For å gjøre mindre innkjøp enklere for offentlige virksomheter har regjeringen derfor bestemt at det ikke skal innføres forenklet kunngjøringsplikt. Det vil imidlertid bli lagt til rette for frivillig kunngjøring av mindre innkjøp i Databasen for offentlige innkjøp (Doffin).

Regjeringen bestemte samtidig å beholde den nasjonale terskelverdien på 500 000 kroner i en periode for å høste erfaring med denne terskelverdien. Om to år vil det bli gjennomført en grundig vurdering av hvor terskelverdien bør ligge. I denne analysen vil det også være aktuelt å gjøre en ny vurdering av spørsmålet om forenklet kunngjøringsplikt.

I forslaget omtales praksis fra EF-domstolen, og forholdet mellom det grunnleggende prinsippet om ikke-diskriminering og hvilke krav som stilles til annonsering av konkurranser. Sakene EF-domstolen har behandlet, hvor det oppstilles et krav om en form for annonsering av konkurranse, gjelder store kontrakter utenfor direktivenes virkeområdet. Domstolen har foreløpig ikke uttalt seg om kravet til kunngjøringsplikt under EUs terskelverdi, og det kan derfor ikke utledes noe plikt til kunngjøring for innkjøp under 500 000 kroner.

Stortingsrepresentantene Hansen, Løvik, Sanner og Høie peker også på at vedtaket om å avstå fra forenklet kunngjøring bygger ned regelverket som skal forhindre korrupsjon. Etter min vurdering er regelverket om offentlige anskaffelser en av flere tiltak som kan forebygge korrupsjon. For å sikre bedre rutiner og gjennomsiktighet ved offentlige anskaffelser, har regjeringen bestemt å innføre krav til protokoll ved innkjøp over 100 000 kroner. I forslag til ny offentlighetslov med tilhørende forskrifter, som er til behandling i Stortinget, er det foreslått å endre reglene slik at man får økt innsyn i forbindelse med offentlige anskaffelser. I tillegg til reglene om offentlige anskaffelser vil dette være et viktig bidrag til å sikre gjennomsiktighet og etterprøvbarhet ved offentlige anskaffelser.

Regjeringen vurderer også et forslag om å innføre sanksjoner ved brudd på kunngjøringsplikten (som inntrer for innkjøp over 500 000 kroner). Dette vil kunne bidra til å sikre større etterlevelse av regelverket og motvirke korrupsjon.