Vedlegg 1: Brev fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet v/statsråden til Stortinget, udatert
Jeg viser til brev fra Næringskomiteen datert 15. februar der det vises til at enkelte av komiteens medlemmer ber om svar på følgende spørsmål:
"Komiteen vil gjerne ha en nærmere redegjørelse for hvilke konkrete regler som gjelder for offentlige anskaffelser under terskelverdiene for anbudsplikt i nærliggende EU-medlemsland som for eksempel Sverige, Danmark, Tyskland og Finland, og om departementets vurdering av disse lands regelverk på området."
Nedenfor følger omtale av situasjonen i de nordiske landene samt Tyskland:
Sverige har i lang tid hatt krav til nasjonale konkurranseprosedyrer for alle offentlige anskaffelser. Kontrakter under EU-tersklene skal som hovedregel kunngjøres. For små kjøp gjelder unntak der "…upphandlingens värde är lågt..". Sverige har altså ikke angitt særskilte terskelverdier i lovgivningen. Myndigheten anbefaler imidlertid de enkelte oppdragsgiverne å etablere egne retningslinjer der man også fastsetter terskelverdier. Oppfatningen av når et innkjøp kan sies å ha lav verdi, varierer mellom ulike oppdragsgivere. En undersøkelse av praksis viser at offentlige myndigheter ved vare- og tjenestekjøp opererer i et spenn på mellom ca 80.000 og 250.000 svenske kroner.
Den svenske Lagen om offentlig upphandling, har også med et unntak fra det nasjonale konkurransekravet når ".. det finns synnerliga skäl". Heller ikke her har svensk lovgivning spesifisert hvilke typer situasjoner som kan tilsi unntak. Det blir dermed langt på vei opp til klageinstanser å utforme nærmere hva som ligger i unntaket i praksis. Den svenske forvaltingsdomstolen blir hyppig brukt for å ta stilling til søksmål om brudd på innkjøpsreglene.
Loven anviser ellers to ulike prosedyrer som oppdragsgiverne kan velge mellom: Den ene prosedyren kalles "Forenklad upphandling". Her inviterer myndighetene til å gi tilbud gjennom bekjentgjøring i en allment tilgjengelig elektronisk database eller annonsering i riksdekkende avis eller bransjeorgan. Ved denne type innkjøp har alle leverandører rett til å gi tilbud. Leverandørene skal gis rimelig frist for innsending av bud. Det er adgang til å forhandle med en eller flere av tilbyderne.
Den andre prosedyreformen "Urvalsupphandling" innebærer at leverandører kan melde sin interesse. De skal ha minst 10 dager på seg i denne fasen. Oppdragsgiver plukker så ut hvem som skal få sende inn bud. Det er ikke detaljerte bestemmelser om hvordan kvalifiseringen av leverandører skal skje. De grunnleggende EU-prinsippene skal imidlertid følges. Ved denne prosedyren er det krav om kunngjøring i elektronisk database. Aviser og lignende er ikke et alternativ. Sverige har imidlertid ikke ett enkelt treffpunkt for kunngjøring slik vi har i Norge med Doffin-basen. Det finnes i stedet flere konkurrerende elektroniske databaser.
Finland er i ferd med å innføre nye nasjonale innkjøpsregler. Terskelverdiene er foreslått satt til henholdsvis 15 000 euro for vare- og tjenestekjøp, 30 000 euro for kjøp av helse- og sosialtjenester og 100 000 euro for kjøp av bygg- og anleggsanskaffelser, Reglene kommer i kjølvannet av at Kommisjonen har trukket Finland inn for EU-domstolen. Kommisjonen hevder at Finland har brutt grunnleggende EU-prinsipper om likebehandling etc. fordi de i enkelte tilfeller har unnlatt å kunngjøre anskaffelser under EU-tersklene. EU-kommisjonen antyder at domstolspraksis i EU må forstås slik at plikten til å kunngjøre/informere om at oppdragsgiver skal foreta en anskaffelse, går selv ved ganske lave verdier. Ved at Finland gjennomfører nye nasjonale regler, vil de sikre seg mot brudd på disse EU-prinsippene
De nye nasjonale reglene forutsetter at kjøp over de nasjonale terskelverdiene kunngjøres i en database (JULMA – som tilsvarer den norske DOFFIN-basen). Man legger også opp til detaljerte prosedyreregler over disse terskelverdiene, men likevel mer fleksible enn hva som gjelder over EU-terskelverdiene.
Anbudskonkurranse vil være utgangspunktet også for nasjonale regler, men den mer fleksible formen kjøp etter forhandling kan alltid brukes under 50 000 Euro fro varer/tjenester og under 500 000 for bygg og anlegg. I tillegg kan forhandlinger brukes ved forskning og utredninger samt ved sosial- og helsetjenester. Hovedprinsippet om at anbud gjelder (kun adgang til korrigeringer/justeringer av tilbud) er noe strengere enn i Norge hvor forhandlinger kan brukes ved alle "nasjonale" kjøp.
Det foreslås et eget unntak i særskilte tilfeller ved kjøp av sosial- helse og utdanningstjenester. Dette forutsetter at bytte til en ny tjenesteleverandør vil være "uppenbart oskäligt eller särskilt oändamålsenligt med hänsyn till vård- eller klientförhållandet eller av någon annan jämförbar orsak"
Danmark skiller seg ut i Norden ved at de ikke har et generelt sett av nasjonale regler som supplerer EU-reglene. Økonomi- og erhvervsministeren har imidlertid bebudet at det vil bli utarbeidet forslag om regler under EU-tersklene. I dag har Danmark mer begrensede nasjonale reglelsett:
For bygg- og anleggsanskaffelser gjelder den såkalte Tilbudsloven. Denne krever som hovedregel kunngjort konkurranse elektronisk eller annonse i pressen for alle offentlige bygg over 3 millioner danske kroner (EU-terskelverdien utgjør ca 41 MNOK). Det gjelder også nærmere prosedyreregler for gjennomføring av konkurransen. Under 3 millioner kroner kan myndighetene innhente tilbud på annet vis, og det stilles få prosedyrekrav.
For statlig sektor har regjeringen utgitt en instruks for vare- og tjenestekjøp. Denne krever offentlig kunngjøring og konkurranse når kjøpet er over 500 000 danske kroner. Ellers følger det få prosedyrekrav i instruksen, men den viser spesifikt til at de grunnleggende EU-prinsippene om likebehandling og gjennomsiktighet, skal respekteres
Et særlig forhold som reguleres i Danmark, er leverandørers rett til å utfordre offentlig tjenesteproduksjon. Leverandøren kan velge uoppfordret å avgi et tilbud på løsning av oppgaver som gjøres i offentlig regi. Myndighetene må gi en begrunnelse dersom man ikke velger å imøtekomme tilbudet og i stedet velger å fortsette tjenesteproduksjon i egen regi.
Island har prosedyreregler som langt på vei minner om de norske. Ved varekjøp over 5 millioner islandske kroner (motsvarer ca 500 000 norske kroner) gjelder detaljerte prosedyrekrav. For tjenestekjøp og bygg- og anlegg går grensen ved 10 millioner islandske kroner (ca 1 MNOK). Island har et generelt krav til at konkurranse skal gjøres kjent slik at alle potensielle leverandører kan sende inn tilbud eller melde sin interesse i å delta i konkurransen.
Den tyske lovgivningen om offentlige anskaffelser under EU-tersklene, er betegnet som særdeles kompleks og til dels motstridene. Dette henger sammen med at det er gitt varierende regler i de 16 ulike Länder, der man blant annet opererer med ulike terskelverdier. Disse må også sammenholdes med reglene på føderalt nivå hvor enkelte grunnprinsipper og prosedyrer nedfelt i konkurranselovgivningen. Til sammen gir det et uoversiktlig bilde.