Dokument 8:14 (2005-2006) om å tilpasse importkvoter av øl, vin og brennevin til EUs kvotesystem

Jeg viser til brev 30. januar 2006 hvor forslag fra stortingsrepresentantene Ulf Leirstein og Gjermund Hagesæter om å harmonisere norske importkvoter av øl, vin og brennevin til EUs kvotesystem, oversendes for uttalelse.

Jeg antar at stortingsrepresentantene med henvisning til forslaget om harmonisering til EUs regler, har lagt til grunn en heving av den norske taxfree-kvoten opp til den veiledende mengdegrensen som gjelder ved handel mellom EU-land, jf. nedenfor hvor det gis en kort redegjørelse for EUs regelverk.

Det er viktig å være oppmerksom på at varene som inngår i EUs mengdegrense må være kjøpt beskattet i kjøpslandet. Det er således ikke tale om taxfree-varer. Ved reiser innen EU er således hele taxfree-ordningen fjernet. EUs regelverk er en direkte konsekvens av at EU skal anses som ett toll- og handelsområde. Fri flyt av varer inngår som et av hovedelementene i grunnlaget for EU-samarbeidet. Siktemålet er også at det skal være en harmonisert skatte- og avgiftspolitikk, og at alle varer skal være beskattet i ett land. En harmonisering av avgiftene på alkohol er vedtatt gjennom Rdir 92/84/EEC av 19. oktober 1992. Oppkrevingsbestemmelsene som skal sikre at særavgiftsbelagte varer som omsettes over landegrensene innen EU beskattes i ett land, og ikke dobbelbeskattes eller omsettes helt avgiftsfrie, fremgår av Rdir 92/12/EEC av 25. februar 1992. I forhold til disse bestemmelsene er Norge å anse som et tredjeland.

Skatte- og avgiftsområdet inngår ikke i EØS-samarbeidet. Bestemmelsene om reisendes innførsel av reisegods, som alkohol og tobakk m.m, anses som en del av skatte- og avgiftsområdet. Sekundærlovgivningen i EU som regulerer dette, blant annet de ovennevnte direktiver, er derfor ikke bindende for Norge. Norge som tredjeland kan heller ikke slutte seg til det regelverket som gjelder internt ved handel mellom EU-land. Dette innebærer at verken økningen i innførselskvotene eller opphevelsen av taxfree-ordningen internt i EU har formell eller juridisk betydning for Norge, og vi kan derfor opprettholde våre egne nasjonale regler som i dag på dette området. Jeg vil også minne om at dersom en EU-borger reiser ut av EU og tar med seg kvotevarer eksempelvis alkohol inn igjen, så gjelder tilnærmet de samme kvoter innen EU som praktiseres i Norge.

Nedenfor gis en kort oversikt over EUs regelverk for reisendes innførsel av varer:

Ved etableringen av det indre marked fra 1. januar 1993 ble det etablert et skille mellom reisende internt i EU og reisende til/fra tredjeland. Fra dette tidspunktet reguleres reisende internt i EU av direktiv 92/12/EEC (sirkulasjonsdirektivet) av 25. februar 1992, mens øvrige reisende reguleres av direktiv 69/169/EEC av 28. mai 1969 med senere endringer.

Fra 1. januar 1993 er hovedregelen for særavgifter internt i EU at alle varer skal beskattes/avgiftsbelegges i forbrukslandet. Det er imidlertid gjort et unntak fra dette for varer som reisende medbringer til eget forbruk. Disse varene skal avgiftslegges i kjøpslandet. Bestemmelsene i sirkulasjonsdirektivet angir prosedyre- og kontrollregler som skal sikre at det skjer en slik avgiftslegging i kjøpslandet.

For å skille mellom når en varemengde må anses å være til eget bruk (avgift i kjøpslandet) og når det er mer trolig at den er brakt med for videresalg (avgift i forbrukslandet), er det fastsatt veiledende mengdekvoter. Disse er:

Dette innebærer at en danske kan reise til Tyskland, kjøpe ovennevnte varer beskattet, og medbringe disse til Danmark uten ytterligere avgiftslegging. Eneste vilkår er at varene er kjøpt med avgift i Tyskland og at de er til eget bruk.

For reisende internt i EU er nå adgangen til å medbringe en taxfree-kvote, dvs. en mengde varer som er kjøpt ubeskattet, opphevet. Det er således i dag intet taxfree-salg innen EU. Kvoten som gjaldt inntil 1. juli 1999 var om lag tilsvarende den norske taxfree-kvoten.

For reisende til/fra tredjeland gjelder direktiv 69/169/EEC. Reisende mellom EU og tredjeland vil etter dette regelverket i EU kunne medbringe den samme taxfree-kvoten som tidligere. Denne kvoten innebærer bl.a. at det kan medbringes 1 liter brennevin eller 2 liter mellomklasse-produkter og 2 liter vin samt en viss mengde tobakk etc. Kvoten er som nevnt i stor grad sammenfallende med den norske taxfree-kvoten. Dette betyr at en svenske som eksempelvis reiser til USA, Asia eller Norge kan handle taxfree på flyplass eller beskattet i butikk i disse landene. Ved retur til Sverige kan bare den nevnte kvoten tas med uten avgiftsoppkreving i Sverige. For øl og snus inn til Sverige er det ikke fastsatt noen bestemt kvote utover at den totale verdien av samtlige varer ikke må overstige kr 1700.

Som et sammendrag av synspunktene vil jeg vise til at EU har en taxfree-kvote fra tredjeland som er i samsvar med den norske taxfree-kvoten. Dette sikrer at EU beholder beskatningsretten over varer, herunder alkohol, som innføres, og er et sentralt virkemiddel for at landene skal kunne opprettholde avgifter på denne type varer.

En økning av innførselskvotene til det nivået som gjelder ved handel innen EU, må antas å gi en kraftig reduksjon i innenlands omsetning av varene. En eventuell gjennomføring av forslaget vil ha uheldige virkninger for næringslivet i Norge, og medføre et betydelig provenytap.

Hvis Norge hevet den norske taxfree-kvoten opp til den veiledende mengdegrensen som gjelder ved handel mellom EU-land, ville det innebære at Norge går lenger enn EU, se beskrivelsen av EUs regelverk ovenfor. Jeg kan ikke se at det grunnlag for en slik endring. Jeg vil imidlertid løpende vurdere nivået på særavgiftene som omfattes av kvotebestemmelsene (mineralolje, alkohol og tobakk) i lys av omfanget av grensehandel av lokkevarer og avgiftsnivået på disse varene i våre naboland.

Toll- og avgiftsetaten vil nødvendigvis måtte bruke noen ressurser på at de reisende overholder reglene for innførselskvoter inn til Norge. Kontrollnivået må skje ut fra en prioritering innenfor gitte rammer.