Departementet gjennomgår i meldingen trekk ved den økonomiske utviklingen for Den norske kirke, basert på kirkeregnskapene 1999-2003. Kirkens økonomiske situasjon ble sist gjennomgått i St.meld. nr. 14 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 187 (2000-2001).

Departementet omtaler i meldingen økningen i de statlige og kommunale overføringene til Kirken og det pågående forsøks- og utviklingsarbeidet. Kirkebyggene er gitt særskilt omtale. Departementet mener det bør legges mer vekt på FoU som kan gi større kirkelige forvaltningsenheter. Forvaltningen av Opplysningsvesenets fond og fondets finansielle situasjon blir også gjennomgått i meldingen.

Departementet tar ikke opp spørsmålet om prinsipielle eller fundamentale endringer i Den norske kirkes finansieringsordninger. Departementet vil komme tilbake til disse spørsmålene i forbindelse med oppfølgingen av det offentlige Stat/kirke-utvalgets innstilling.

Departementets gjennomgang av kirkeøkonomien i 1999-2003 viser at de kommunale overføringene økte med vel 22 pst. i perioden. Dette er høyere enn lønns- og prisveksten i kommunesektoren. Det er imidlertid store variasjoner. De gjennomsnittlige kirke- og driftsutgiftene pr. innbygger er høyest i kommuner med lavt innbyggertall. Fellesrådene i disse kommunene har hatt en lavere inntekts- og utgiftsvekst enn andre fellesråd og minst økning i kommunale overføringer.

Departementet mener denne utvikling gjør det naturlig å reise spørsmålet om de generelle betingelsene for en funksjonsdyktig og selvstendig kirkeforvaltning er tilstede i disse områdene. Det er departementets syn at det i tiden framover bør legges vekt på et systematisk utviklingsarbeid, der formålet er å prøve ut større og mer funksjonsdyktige kirkelige forvaltningsenheter. Hva angår de statlige bevilgningene til Kirken, peker departementet særlig på veksten i antallet prestestillinger de seneste årene, innsatsen for Kirkens trosopplæring og ordningen med skattefritak for gaver fra 2004.

Meldingen presenterer oversikter som viser omfanget av vedlikehold og investeringer i kirkebygg de siste årene. Vedlikeholdsinnsatsen er beregnet til nærmere 80 mill. kroner i året. Etterslepet i vedlikehold er stort. Departementet viser i den forbindelse til ordningen med rentekompensasjon for å stimulere til istandsetting av kirkebygg, og til det flerårlige vedlikeholds- og istandsettingsprogrammet for stavkirker som vil bli dekket over statsbudsjettet. Når det gjelder kirkebyggenes forvaltning, mener departementet det vil være av interesse å få prøvd ut organisasjonsformer der kirkebyggene inngår i et større forvaltningsfellesskap enn i dag. Departementet peker videre på de fordelene som kan oppnås på kirkebyggfeltet ved sentrale fellestiltak, så som den nasjonale kirkebygg-databasen, felles forsikringsordning for kirkebyggene og energiøkonomiseringsprosjektet for kirker. Departementet understreker at slike fellestiltak overfor kirkebyggene bør utvikles i tiden framover, og vil vurdere dette i sammenheng med de årlige budsjettene.

Når det gjelder nedlegging av kirker, viser departementet til Kirkerådets uttalelse fra 2003 om dette spørsmålet. Departementet vil vurdere slike spørsmål etter søknad fra kirkeeier i det enkelte tilfellet.

Departementet gjennomgår i meldingen det pågående reform- og fornyelsesarbeidet i regi av Kirkerådet og Den kirkelige arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA). Trosopplæringsreformen gjennomføres av Kirkerådet etter oppdrag fra departementet, jf. også Innst. S. nr. 200 (2002-2003). Departementet ser trosopplæringsreformen som en av de største og viktigste reformene i Kirken i nyere tid. Departementet framholder at utviklingen av denne reformen og de erfaringene reformen gir, må brukes aktivt i det reform- og fornyelsesarbeidet som retter seg mot de økonomiske, strukturelle og forvaltningsmessige rammene for Kirkens arbeid.

Departementet mener at det innenfor rammen av dagens kirkeordning bør legges økt vekt på stimuleringstiltak for lokale endringsprosesser. Slike prosesser må være forankret lokalt og begrunnet i stedlige forhold og behov. Departementet mener at det i en del tilfeller er behov for å forsterke den sentrale rådgivningen og prioritere tildelingen av økonomiske midler til FoU-tiltak til de delene av kirkeforvaltningen som er svakest utbygd og mest sårbar.

Departementet mener at en videre utvikling av den lokale kirkeforvaltningen bør skje i lys av prestetjenestens organisering, ikke minst ut fra samordningshensyn. Departementet ser prostiet som en aktuell og relevant forvaltningsenhet i lys av Kirkens organisering for øvrig. Et sentralt mål i det kirkelige FoU-arbeidet i tiden framover bør være å stimulere til forsøk som kan gi modeller og erfaringer med prostiet som forvaltningsenhet, både for prestetjenesten og for kirkeforvaltningen for øvrig. Bred lokal oppslutning og motivasjon for slike forsøk er en forutsetning.

Departementet legger dessuten til grunn at det i første rekke må være Kirkerådet og KA som bistår ved slike forsøksprosjekter, tildeler prosjektmidler, foretar evalueringer mv. Departementet mener at det tilsvarende må være Kirkerådet i samarbeid med KA som er nærmest til å vurdere videre utforming og innretning av konkrete stimuleringstiltak.

Opplysningsvesenets fond har eiendeler som omfatter ulike typer eiendommer til en markedsverdi på ca. 3 mrd. kroner og en finanskapital på 1,4 mrd. kroner ved årsskiftet 2004/2005. Med hensyn til utvidet salg av fondets eiendommer, har departementet tidligere sluttet seg til fondsstyrets anbefaling, jf. St.prp. nr. 1 (2003-2004). Strategiene for fondets forvaltning framgår ellers av styrets strategiplan for perioden 2005-2008. Departementet siterer fra og viser til denne planen. Det vil være viktig i tiden framover å bygge opp fri egenkapital i form av bufferfond for å sikre stabilitet i fondets utgifter også i år med lav avkastning. Fondets finansielle situasjon gir i dag ikke rom for å legge nye utgiftsforpliktelser til fondet. Det må også balanseres mellom årlige avkastningskrav og langsiktig verdioppbygging. I samarbeid med fondets styre vil departementet vurdere å fastsette forpliktende avkastningskrav overfor de deler av fondets virksomhet som forvaltes på forretningsmessig grunnlag.

Når det gjelder eiendomsretten til Opplysningsvesenets fond, har Justisdepartementets lovavdeling konkludert med at det må ansees som sikkert at staten er eier av fondet. Spørsmålet kan uansett ikke avgjøres ved rettslige vurderinger alene, men gjennom politiske vedtak. Regjeringen ser det som mest naturlig å utsette å ta stilling til spørsmålet så lenge stat/kirke-ordningen er under utredning.