Stortingsrepresentantene Bjørg Tørresdal, May-Helen Molvær Grimstad og Hans Olav Syversen har den 13. desember 2005 framsatt følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring i straffeloven § 204 for å sikre at kjønnskrenkende skildringer omfattes av forbudet, og for å sikre at hensynet til uheldig påvirkning av barn og unge tillegges vekt ved vurderingen av hva som er pornografi i lovens forstand.

• 2. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot produksjon av alle former for pornografi for utbredelse.

• 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot spredning av pornografiske bilder i form av utsendelse, utdeling eller annen form for distribusjon til personer som ikke har bestilt materialet.

• 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer som er egnet til å vekke anstøt.

• 5. Stortinget ber Regjeringen innlede en dialog med representanter for bl.a. kiosk- og bensinstasjonsbransjen for å få disse med i en bred mobilisering mot pornografi.

• 6. Stortinget ber Regjeringen arbeide internasjonalt for å sikre et strengt lovverk mot pornografi."

I begrunnelsen for forslaget viser forslagsstillerne til at den 7. desember 2005 avsa Høyesterett en kjennelse om rekkevidden av pornografibestemmelsen i straffeloven § 204. Kjennelsen flytter grenser for hva som er å anse som lovlig pornografi - skildringer som tidligere har vært forbudt, tillates nå. Bakgrunnen for dette er at retten tolker begrepet "støtende" annerledes enn tidligere.

Straffelovens pornografibestemmelse tar etter forslagsstillernes mening ikke opp i seg at pornografi kan ha en uheldig påvirkning på barn og unge. Den reflekterer heller ikke at pornografi ofte fremstiller kvinner på en nedverdigende og krenkende måte, og reduserer henne til et seksualobjekt uten eget menneskeverd. Disse forhold bør telle med ved avgjørelsen av om vi har å gjøre med pornografi i straffelovens forstand, og lovteksten bør følgelig endres med dette som utgangspunkt.

En mer liberal forståelse av pornografibestemmelsen, som Høyesterett legger til grunn i den nevnte avgjørelsen, kan danne grunnlag for etablering av pornoindustri i Norge. I straffeloven bør det inntas et tydelig forbud mot produksjon av pornografi for utbredelse. Forbudet bør først og fremst ramme involverte på produksjons- og finansieringssiden.

For å hindre at pornografi distribueres til personer som ikke har bedt om det, bør det innføres et forbud mot spredning av pornografiske bilder i form av utsendelse, utdeling eller annen form for distribusjon til personer som ikke har bestilt slikt materiale.

Høyesteretts avgjørelse medfører at grovere pornografi er tillatt, utstilling, distribusjon og salg av slikt materiale er følgelig også tillatt. Det betyr at forsidene på blader og filmer med pornografisk innhold vil kunne endre karakter og virke ytterligere ubehagelig på personer som ikke ønsker å bli eksponert for slikt materiale. Særlig er det nødvendig å sikre barn og unge mot å bli eksponert for pornografi når de handler i kiosker og lignende. På denne bakgrunn bør det innføres et forbud mot utstilling av pornografisk materiale som er tillatt etter straffeloven § 204.

Forbudet bør begrenses til å gjelde utstilling i ervervsvirksomhet, og innebære at produkter som rammes av utstillingsforbudet må plasseres slik at de ikke umiddelbart kan sees av publikum. Forbudet bør gjelde på offentlig sted, bl.a. dagligvareforretninger, kiosker og bensinstasjoner.

For å oppnå formålet med et straffesanksjonert utstillingsforbud er det tilstrekkelig at de overordnede og ansvarlige for virksomheten rammes. Et sentralt hensyn med et utstillingsforbud må være at forbudets innhold og rekkevidde skal være forutberegnelig og at bestemmelsen skal la seg håndheve effektivt. Et utstillingsforbud kan håndheves effektivt ved å bøtelegge ervervsvirksomhet som ikke etterlever bestemmelsen, der bøtene er av en slik størrelse at det blir en merkbar utgift.

Forslagsstillerne viser til at kampen mot grov pornografi ikke utelukkende kan kjempes ved hjelp av straffelovgivning. Det er nødvendig å innlede en dialog med dem som distribuerer pornografi, for å få disse til å avstå fra å selge denne type materiale.

Flere andre land tillater langt grovere pornografiske skildringer enn Norge. Vissheten om at pornobransjen skjuler overgrep og kriminalitet, og kunnskap om at pornografi kan ha skadevirkninger både på samfunnet og på den enkelte bruker, tilsier at man bør arbeide internasjonalt for å sikre et strengt lovverk mot pornografi.