Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser til vedlagt uttalelse datert 28. november 2005 fra Samferdselsdepartementet i saken.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at kommuneloven av 25. september 1992 nr. 107 er basert på at innbyggerne er representert ved kommunestyre og andre folkevalgte organ. Kommunestyret kan ikke fraskrive seg sin lovpålagte plikt til å treffe vedtak på vegne av kommunen. Kommunestyret kan ikke vedta å gjøre en folkeavstemning bindende.

Flertallet vil også peke på at det vil være svært vanskelig for en kommune å gå imot det rådet som gis av en rådgivende folkeavstemning. På bakgrunn av dette vil det være et overgrep mot lokalt selvstyre å pålegge en kommune å avholde en folkeavstemning.

Flertallet vil vise til at Bergensprogrammet har blitt vedtatt i tre påfølgende kommunestyreperioder. Flertallet vil derfor peke på at det ikke er noe som tyder på en uforsvarlig behandling eller at det er gjort hastevedtak i saken. Flertallet har merket seg at Bergens innbyggere i tre kommunevalg har hatt mulighet til stemme på politikere som ikke ønsker en bompengefinansiering av Bergensprogrammet. Dette har ikke skjedd.

Flertallet ser behovet for at arbeidet med Bergensprogrammet starter så raskt som mulig. En folkeavstemning vil kunne forsinke denne nødvendige samferdselssatsningen i Bergen.

Flertallet vil på bakgrunn av dette tilrå Stortinget å avvise forslaget satt fram i Dokument nr. 8:2 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietviser til at komiteen parallelt med denne saken behandler St.prp. nr. 75 (2004-2005) om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet. Programmet har en finansieringsramme på 5,3 mrd. kroner. Samlet for perioden 2002-2005 utgjør bompengefinansiering hele 2,98 mrd. kroner eller 56 pst. For perioden 2006-2015 er bompengefinansieringen nesten 59 pst. Samlet bidrag fra kommune og fylkeskommune er hhv. 4,3 pst. og 3,9 pst.

Disse medlemmer vil peke på at innbyggerne i Bergen har betalt bompenger fra1986.

Disse medlemmer vil vise til at Bergensprogrammet inneholder også prosjektet Bybane; der satsing på kollektivtransport knyttes til skinnegående løsning i en del av byens søndre del. Bybanens trasé kan kun brukes av banen, og nødvendig gategrunn tas i betydelig grad fra dagens gate/vegløp. Bybanen finansieres av riksvegmidler. I henhold til ekstern kvalitetssikring er betingelsene for alternativ bruk av riksvegmidler ikke oppfylt.

Folkeavstemning

Disse medlemmer viser til at det i forbindelse med komiteens høring om Bergensprogrammet i Bergen 24. januar 2006 fra en upolitisk aksjonsgruppe ble presentert 20 000 underskrifter til støtte for krav om folkeavstemning om Bybane.

Disse medlemmer viser til at bilorganisasjonen NAF på samme høring la frem resultat av måling blant organisasjonens medlemmer; en undersøkelse utført av et anerkjent meningsmålingsinstitutt. Resultatet viste at blant de spurte var det samlet ca. 62 pst. som ønsket folkeavstemning om Bybane; og oppdelt pr. bydel var det 55 pst. i bydel Fana - der Bybanen er foreslått bygget - som også ønsket slik folkeavstemning.

Disse medlemmer har merket seg at samme organisasjon også har gjennomført en undersøkelse om synet på bruk av bompenger blant sine medlemmer fordelt på 6 ulike regioner i og rundt Bergen. Et flertall på 52 pst. svarer at de er imot bompenger, 14 pst. har ingen mening og 34 pst. svarer at de er for bompenger.

Disse medlemmer peker også på at det gjennom regionsavisen Bergens Tidende over en periode på mange år jevnlig har vært fremlagt undersøkelser om bergensernes syn på Bybane. Også i forbindelse med nevnte høring ble det presentert en slik undersøkelse utført av målingsinstituttet Opinion der 62 pst. svarte at de var imot Bybane.

Disse medlemmer har merket seg et stort engasjement blant byens innbyggere om Bergensprogrammet som ifølge St.prp. nr. 75 (2004-2005) skal gi svar på Bergens transport - og miljøutfordringer og avklare de viktigste oppgavene i de kommende 15-20 årene. Byens innbyggere er opptatt av programmet og har klare oppfatninger om både bybaneprosjektet og om bruken av bompenger. På bakgrunn av at en bompengering ble innført i Bergen så tidlig som i 1986 er det etter disse medlemmers syn forståelig at innbyggerne er engasjert og ønsker direkte innflytelse. Programmets kostnadsramme på over 5 mrd. kroner, stor grad av bompengefinansiering, liten grad av kommunal finansiering og uavklart statlig medvirkning, er etter disse medlemmers syn sterke argumenter for at spørsmålet bør avgjøres av innbyggerne selv i folkeavstemning og at en slik avstemning bør være bindende.

Også forslag om bygging av Bybane er etter disse medlemmers syn så viktig for transport- og miljøutviklingen i Bergen de neste 15-20 årene at dette tiltaket alene er argument for folkeavstemning. En bybane bryter med fleksibiliteten i vegbaserte løsninger som kan brukes av både buss og bil og binder opp store investeringsmidler i et prosjekt som bare gir nytte for en del av byen.

Disse medlemmer er kjent med at det er fremmet en rekke forslag i Bergen bystyre om å gjennomføre folkeavstemning om bompenger og Bybane, og at disse forslagene er avvist av et stort politisk flertall. Disse medlemmer er også kjent med at innvendingene fra det kommunalpolitiske miljø er at innbyggerne gjennom flere kommunevalg har hatt muligheten til å stemme mot partier som er for bompenger og for Bybane. Disse medlemmer deler ikke dette synet. Nettopp en ordning med direkte folkeavstemning om konkrete saker gir innbyggerne mulighet til å si direkte og tydelig fra om hva de mener i konkrete saker som også kan opplyses på en helt annen og bedre måte i forbindelse med en konkret folkeavstemning enn gjennom lokalvalg og lokalvalgkamper som dekker en rekke ulike saker og ofte kan bli mer generell enn spesifikk.

Disse medlemmer er også kjent med at det fra innbyggere er forsøkt reist såkalt "innbyggerinitiativ" iht. kommunelovens § 39a med krav om ny behandling og med krav om folkeavstemning uten at dette har ført frem. Disse medlemmer viser for øvrig til de sterke begrensningene som ligger i lovparagrafens pkt. 3.

Valgfrihet og medbestemmelse

Disse medlemmer vil peke på at innbyggerne i Norge etter Fremskrittspartiets syn, har krav på gode tjenester, valgfrihet og medbestemmelse. Disse medlemmer har registrert at dette også synes å være Stoltenberg-regjeringens syn slik det fremkommer i Soria Moria-erklæringen.

Disse medlemmer mener at det offentlige - representert ved politiske organer på ulike nivå - har et særlig ansvar for å sikre slik medbestemmelse når innbyggerne forventes og pålegges å finansiere store deler av tiltak som blir foreslått med ordninger utenfor gjeldende skatte- og avgiftsrammer.

Disse medlemmer vil peke på at innbyggerne i Norge etter Fremskrittspartiets syn, bør i langt større grad enn nå få anledning til direkte å uttale seg om - og avgjøre - viktige enkeltsaker. Dette vil etter disse medlemmers mening styrke både lokaldemokrati og innbyggernes rettigheter. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet derfor går inn for at velgerne gjennom folkeavstemning får direkte avgjørende beslutningsrett.

Disse medlemmer har med interesse merket seg at også regjeringen Stoltenberg i Soria Moria-erklæringen under omtale av "Lokaldemokrati" understreker at " et levende lokaldemokrati er grunnsteinen i folkestyret" og at Regjeringen vil "legge til rette for bruk av lokale rådgivende folkeavstemninger".

Disse medlemmer mener at en folkeavstemning knyttet til Bergensprogrammet er godt egnet til å ivareta ønsker om medbestemmelse og et levende lokaldemokrati.

Disse medlemmer har merket seg departementets kommentarer til forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:2 (2005-2006), der forslag om bindende folkeavstemning avvises. Disse medlemmer har merket seg henvisning til kommunelov/valglov der rådgivende folkeavstemning ikke er omtalt, men likevel er ansett å ligge innenfor kommunelovens rammer. Disse medlemmer har også merket seg henvisning til opplæringsloven der krav om bindende folkeavstemning er kjent i forbindelse med målform i skolen.

Disse medlemmer viser til at St.prp. nr. 75 (2004-2005) om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet nettopp legges fram for Stortinget for endelig godkjenning. Etter disse medlemmers syn ligger det innenfor slik godkjenning også mulighet for Stortinget til å sette krav knyttet til innhold og gjennomføring.

Etter disse medlemmers syn vil det være riktig å kreve at en kommune som vil pålegge egne innbyggere og innbyggere i andre kommuner i regionen en bompengebelastning på nesten 3 mrd. kroner i kommende 10-års periode, har gjennomført en folkeavstemning om ordning med så store konsekvenser for innbyggerne.

Disse medlemmer legger til grunn at fremdrift av Bergensprogrammets øvrige prosjekter følger fremdriftsplanen med statlig forskottering inntil resultat av folkeavstemning foreligger og eventuell justering av programmets innhold og finansiering er fremlagt for Stortinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det avholdes en bindende folkeavstemning i Bergen om bygging av bybane og bruk av bompengefinansiering før Stortinget tar stilling til disse forhold i Bergensprogrammet. Stortinget forutsetter om nødvendig statlig forskottering for å sikre fremdrift på de øvrige prosjektområdene innenfor Bergensprogrammet."