Brev fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe til Samferdselsdepartementet v/statsråden, datert 1. desember 2005

Vedr. St.prp. nr. 75 (2004-2005) Om revidert bompengeordning for Bergensprogrammet.

I forbindelse med behandling av saken tillater jeg på vegne av FrPs fraksjon i Transport- og Kommunikasjonskomiteen å be om svar på følgende spørsmål:

1. Ekstern kvalitetssikring.

Er ekstern kvalitetssikring gjennomført i henhold til gjeldene retningslinjer fra Finansdepartementet? Er slik eventuell kvalitetssikring gjort for hele Bergensprogrammet under et eller for prosjekter i programmet enkeltvis? Dersom det foreligger rapporter fra slik kvalitetssikring vil disse omgående bli gjort tilgjengelig for komiteens medlemmer?

2. Samferdselsdepartementets vurdering - driftsansvaret for Bybane.

I pkt 7. Samferdselsdepartementets vurdering heter det på side 9:

Når det gjelder drift av Bybanen, vil departementet understreke at Bergen utvetydig har tatt på seg driftsansvaret for banen. Driftsansvaret omfatter både infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, som alle er et lokalt ansvar. Driftsansvaret innbefatter også et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Kommunen påtar seg driftsansvaret innenfor Bergen kommunes samlede økonomiske ramme, inkludert overføringene fra staten til enhver tid. Disse avklaringene fra Bergen har vært avgjørende for at Samferdselsdepartementet nå kan fremme saken om Bergensprogrammet, inkludert Bybanen, for Stortinget.

FrPs fraksjon viser til brev fra SD datert 14.4.2005 til Bergen kommune: Bybanen i Bergen - klargjøring av driftsansvar.

Det vises videre til brev av 25.4.2005 fra Byrådsleder i Bergen Kommune datert 25.4.2005 til SD: Bybane i Bergen.

Det vises videre til brev fra SD datert 9.5.2005 til Bergen kommune: Bybanen i Bergen - driftsansvar.

Overstående korrespondanse fremviser stor uenighet om driftsansvaret for en Bybane. FrPs fraksjon viser også til Bergen Bystyrets vedtak i sak 8-05 i møtet 070205 om Bybanen i Bergen, klargjøring av driftsansvar, som også er klart avvikende fra den forutsetning som departementet har lagt inn i St.prp. nr. 75.

Kan departementet avklare forutsetningen om at Bergen kommune utvetydig har påtatt seg driftsansvaret for banen? Kan slik avklaring gjøres både for en situasjon der Bergen kommune på permanent basis overtar ansvaret for kollektivtransporten i Bergen og for en situasjon der dette ansvaret føres over til fylkeskommunen/annen overordnet myndighet? Kan slik avklaring gjøres med dokumentert bekreftelse i politiske vedtak fra Bergen Bystyre?

3. Samferdselsdepartementets vurdering - høyfrekvent matebussopplegg

I pkt 7. Samferdselsdepartementets vurdering heter det på side 9:

Når det gjelder drift av Bybanen, vil departementet understreke at Bergen utvetydig har tatt på seg driftsansvaret for banen. Driftsansvaret omfatter både infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, som alle er et lokalt ansvar. Driftsansvaret innbefatter også et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane. Kommunen påtar seg driftsansvaret innenfor Bergen kommunes samlede økonomiske ramme, inkludert overføringene fra staten til enhver tid. Disse avklaringene fra Bergen har vært avgjørende for at Samferdselsdepartementet nå kan fremme saken om Bergensprogrammet, inkludert Bybanen, for Stortinget.

Høyfrekvent matebussopplegg er fra departementet omtalt som en utvetydig forutsetning på linje med driftsansvar.

I saken finnes ingen omtale av matebussoppleggets andel av samlet transportarbeid for Bybanen, ingen kalkyle for investering som kreves i matebussopplegget og ingen kalkyle for driftsutgifter/driftsresultat for matebussopplegg.

FrPs fraksjon peker på at et slikt opplegg ser ut til å være avgjørende for å bringe reisende med banen til og fra banen. Det er derfor viktig i tillegg til de rent økonomiske forhold knyttet til et slikt opplegg også å få frem den samlede andelen av transportarbeidet for Bybane (inklusiv matebuss).

I saken fremkommer det videre at "Et slikt høyfrekvent matebussopplegg er en forutsetning for å motvirke ulempen som oppstår ved at 2/3 av kollektivpassasjerene som reiser i korridoren i dag vil måtte bytte transportmiddel i løpet av reisen når et opplegg med Bybanen og matebuss etableres"

Kan utredning og tilhørende kalkyler for investering i - og drift av - høyfrekvent matebussopplegg legges frem?

4. Prosjektgjennomføring i Bergensprogrammet - parallellitet i utbygging.

I proposisjonen heter det:

Samferdselsdepartementet legger til grunn parallellitet i utbyggingen av Ringveg vest og Bybanen, gjennom at det gis klarsignal til oppstart av begge prosjektene. Hensynet til en optimal økonomisk løsning, planavklaring og rasjonell anleggsdrift må styre fremdriften av det enkelte anlegg, inkludert tidspunkt for anleggsstart. Den konkrete fremdriften i prosjektene vurderes nærmere i lys av dette.

Det dreier seg her om to svært ulike anleggsprosjekter som fysisk også foregår på ulik kant av byen. Vegutbygging gjennom prosjekt Ringveg vest vil fjerne en av Bergens største vegmessige flaksehalser på vestsiden av byen. Bygging av prosjekt Bybane mellom Bergen sentrum og Nesttun på en helt annen kant av byen antas å bedre kollektivtilbudet i banens korridor. Begrunnelsen "av hensyn til optimal økonomisk løsning, planavklaring og en rasjonell anleggsdrift fremstår derfor som underlig.

Kan statsråden gi en grundigere begrunnelse for de økonomiske, planmessige og anleggsmessige forhold som gjør at gjennomføring (utbygging) av de to prosjektene Ringveg vest og Bybane forutsettes å foregå parallelt?

5. Finansiering - overføring av statlige midler.

Det fremgår av proposisjonen at av samlet totalbeløp på 5,3 mrd skal statlige midler utgjøre ca. 2,1 mrd. altså ca. 40 %. Det heter videre at "de årlige bevilgningene vil komme i det enkelte års statsbudsjett." I statsbudsjettet for 2006 for SD er det på side 130 redegjort for finansiering til de to hovedprosjektene i Bergensprogrammet (Ringveg Vest og Bybanen). Det heter: "Til Ringveg vest er det regnet med totalt 130 mill.kr i bompenger. Til Bybanen er det regnet med totalt 290 mill.kr hvorav 285 mill.kr. i bompenger." Det innebærer at statlige midler til de to omtalte prosjektene utgjør henholdsvis 0 % og 1,7 %! En slik markert skjevfordeling innebærer at det legges en betydelig finansiell merbelastning på bompengebetalerne.

Kan statsråden gi en nærmere redegjørelse for hvordan de 40 % statlige midlene i en samlet samferdselspakke på 5,3 mrd vil bli fulgt opp på en måte som sikrer parallellitet i finansiering mellom bompengemidler og statlige midler?