Vedlegg 16
Jeg viser til brev av 08.02.06 fra Transport- og kommunikasjonskomiteen.
Jeg viser til mitt svar på spørsmål 5 der jeg sier at driftsansvaret for Bybanen omfatter i tillegg til infrastruktur, materiell og tilskudd til drift, også et høyfrekvent matebussopplegg som forutsettes å gi trafikantene gode overgangsmuligheter mellom buss og bane.
I mitt svar på spørsmål 3 er det redegjort for Bergen kommunes nye forslag til matebussopplegg som ikke skal øke driftstilskuddet til kollektivtrafikken i Bergen ut over dagens nivå. Jeg konkluderer i dette svaret med at Bergen kommune også har ansvaret for et høyfrekvent matebussopplegg.
I pkt. 4.2 i proposisjonen er det vist til det omfattende arbeidet som er gjort med å vurdere bybaneprosjektet. Her fremgår det bl.a. at Bergen kommune og Statens vegvesen har ulike vurderinger av driftskostnadene. Vegdirektoratet har i sine kommentarer til den eksterne kvalitetssikringen av driftskostnader for bybane i Bergen, konkludert med at det er overveiende sannsynlig at driftskostnadene for bybanen i Bergen er stipulert for lavt.
Transportøkonomisk institutt (TØI) har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet foretatt en uavhengig vurdering av driftskostnadene ved bybane i Bergen. TØI konkluderte med at et realistisk anslag på merkostnader ved en bane til Nesttun er på om lag 20 mill. kr mer per år enn det Bergen kommune har stipulert.
Bergen kommune har likevel utvetydig påtatt seg driftsansvaret for bybanen.
Av Bergen bystyres vedtak av 07.02.05 pkt. 3 fremholder bystyret "at den foretatte kvalitetssikring av driftskostnadene for bybanen viser at dette tiltak i seg selv ikke representerer noen risiko for at tilskuddet til kollektivtrafikken i Bergen må økes."
Kvalitetssikringen av driftskostnadene for bybanen omfatter ikke matebussystemet, men i brev av 30.03.05 fra Bergen kommune til Samferdselsdepartementet, framgår det at "Finansiering av tilskudd til driften av bybanen i Bergen vil ikke være en isolert oppgave, eller kostnad, men inngå i totalkostnaden for driften av det fremtidige totale kollektivtilbud."
Dette er lagt til grunn i proposisjonen, og jeg anser det i tillegg muntlig avklart i møte med Bergen kommune at driftsansvaret inkluderer et høyfrekvent matebussystem som må finansieres innenfor den til enhver tid gjeldende rammeoverføring som foretas fra staten til kommunal sektor.
Normalt vil omtalen av enkeltprosjekter i en bompengepakke bli noe kortfattet. Sammenlignet med de andre store prosjektene i Bergensprogrammet er bybaneprosjektet gitt en fyldig omtale.
I lys av spørsmålene fra komiteen vurderer jeg det slik at enkelte problemstillinger rundt bybaneprosjektet kunne ha vært utdypet noe mer. Blant annet synes spørsmålet omkring sammenhengen mellom et høyfrekvent matebussopplegg og drift av bybane å være for lite omtalt. Det er imidlertid viktig å understreke at Bybanen skiller seg fra et ordinært vegprosjekt på riksvegnettet fordi det er lokale myndigheter som er ansvarlig for bybaneprosjektet, og ikke staten. Det legges til grunn i proposisjonen at Bergen kommune utvetydig har påtatt seg driftsansvaret for bybanen og tilhørende matebussystem. Det er Bergen kommune som har ansvaret for utredning av dette. Et endelig opplegg for drift av matebussystem forligger ennå ikke. Det er også slik at det er Bergen kommune, som skal være byggherre, som har gjennomført kvalitetssikringen av bybaneprosjektet, jf. mitt brev av 18.01.06 til Fremskrittspartiets stortingsgruppe.