Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, har merket seg at det er fastsatt konsultasjonsprosedyrer mellom statlige myndigheter og Sametinget i kongelig resolusjon av 1. juli 2005. Ved dette er det etablert faste ordninger og prosedyrer for en forpliktende samhandling mellom regjeringen og Sametinget. Dette er viktig for å innfri Norges folkerettslige forpliktelser. Flertallet merker seg at statlige forvaltningsmyndigheter også kan ha konsultasjonsplikt overfor andre berørte samiske interesser enn Sametinget.

Flertallet viser til konsultasjonsprosedyrene som ble underskrevet av kommunal- og regionalministeren og sametingspresidenten 11. mai 2005. Flertallet vil påpeke viktigheten av å ha tilfredsstillende konsultasjonsprosesser mellom regjeringen og Sametinget. Flertallet mener det er viktig for konsultasjonsordningen at behandlingen av interne dokumenter og avtalt saksgang etterfølges slik avtalen forutsetter.

Flertallet har merket seg at arbeidsgruppen som ble oppnevnt for å se nærmere på kontrollordningene i og for Sametinget, har fremlagt en rapport med forslag til enkelte forbedringer. Flertallet har videre merket seg at bevilgningen til Sametinget ble øket med 600 000 kroner for å styrke den interne kontrollen i Sametingets administrasjon og saksbehandlerkapasiteten for Sametingets kontrollkomité.

Flertallet har merket seg at det vil bli gjennomført en utredning om Sametingets valgordning som kan danne grunnlag for endringer i valgordningen før valget i 2009, og at utredningen tar sikte på å avklare et eventuelt behov for endret valgkretsinndeling og endret antall representanter fra de ulike valgkretsene.

Lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) ble vedtatt i Odelstinget 24. mai 2005. Innstillingen hadde før vedtaket i Odelstinget fått støtte av et enstemmig Sameting og mer enn 2/3 av Finnmark fylkestings medlemmer. Dette er avgjørende for lovens legitimitet.

Flertallet har merket seg at det vil bli nedsatt en kommisjon for kartlegging av eksisterende kollektive og individuelle bruks- og eierrettigheter til grunnen i Finnmark og en særdomstol for behandling av tvister. Flertallet har videre merket seg at den nærmere reguleringen av fisket i Tana og Neiden skal reguleres i forskrift og at det skal foretas en utredning av samer og andres rett til fiske i havet utenfor Finnmark, herunder minimumskvote for båter under ti meter. Flertallet har også merket seg at Sametinget skal gi retningsregler for vurderingen av betydningen for samisk kultur mv. av endret bruk av utmark i Finnmark.

Flertallet har merket seg at Finnmarkseiendommens første styre har konstituert seg og er i gang med arbeidet, og at det legges opp til at finnmarkslovens regler om Finnmarkseiendommen, med overtakelse av Statskogs grunnarealer i Finnmark, kan tre i kraft i løpet av annet kvartal 2006. Flertallet tar til etterretning at det tas sikte på at reglene om Finnmarkskommisjonen og Utmarksdomstolen for Finnmark settes i kraft fra 1. januar 2007.

Flertallet vil understreke viktigheten av at det også i framtida er jevnlige møter mellom sentrale myndigheter og Sametinget hvor tiltak og utfordringer i forhold til samiske barn og unges oppvekstvilkår blir tatt opp og belyst.

Flertallet ser arbeidet med vitalisering, bevaring og utvikling av de samiske språkene som svært viktig. Samiske elever har i dag en individuell rett til opplæring i samisk språk uansett hvor de bor i landet, men for at de skal få opplæring på samisk må det være en gruppe på minst ti. Flertallet har merket seg at departementet har til vurdering om retten til opplæring på samisk skal bli en individuell rett.

Flertallet mener at læremiddelsituasjonen i den samiske skolen må forbedres betraktelig - først da blir rettighetene til samiskopplæring reelle. Det er helt påkrevd at det blir utviklet flere og nye læremidler enn de som er tilgjengelige i dag - inklusive samiske digitale læremidler til bruk i fjernundervisning på nord-, lule- og sørsamisk. Det er også viktig å ha større fokus på produksjon av læremidler for sør- og lulesamiske skoler og barnehager. Det er behov for å få utviklet et gjennomgående samisk læreplanverk for hele grunnopplæringen og planer for aktuelle samiske fag og lærefag.

Flertallet vil understreke at det er viktig at de statlige samiske videregående skolene i Karasjok og Kautokeino gis en mulighet for å kunne ha et variert linjetilbud med både allmennfaglige og yrkesfaglige studieretninger i framtida. Begge skolene har en sentral plass i grunnopplæringa for samiske elever fra hele landet og er dermed av stor betydning for den videre utvikling og ivaretaking av den samiske kulturen og språket. Det vil også være viktig at det nå blir etablert et tilfredsstillende videregående opplæringstilbud som ivaretar lulesamiske elevers behov for opplæring i og på samisk som førstespråk.

Flertallet mener det er positivt at et nytt vitenskapsbygg nå vil bli oppført i Kautokeino. Det har lenge vært et ønske om å samlokalisere flere sentrale samiske institusjoner og slik kunne etablere et samlet kompetansesenter i et større miljø. Gjennom et tettere samarbeid mellom Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt skal Samisk høgskole videreutvikles til å få status som en vitenskapelig høyskole.

Flertallet merker seg at Regjeringen vil be Norges Forskningsråd ta initiativ til en felles nordisk utredning om opprettelse av et felles samisk forskningsutvalg for Norge, Sverige og Finland og et eget samisk etikkutvalg.

Flertallet går inn for en omfattende satsing på samisk kultur og at bevilgningene må økes. Spesielt er det viktig at bevilgningene til samiske kulturinstitusjoner er tilstrekkelige slik at disse kan utbygges og vedlikeholdes.

Flertallet har merket seg at forvaltningsansvaret for samisk arkiv etter ønske fra Sametinget er overført til Riksantikvaren fra 1. januar 2005.

Flertallet ber Regjeringen arbeide for realisering av Østsamisk senter i Neiden, Aja samisk senter i Kåfjord, Saemien Sijte i Snåsa og kunstmuseet i Karasjok i løpet av stortingsperioden.

Flertallet har merket seg at Sametinget viser til at den økonomiske situasjonen for samiske publikasjoner er utilfredsstillende og at det er behov for å styrke utgivelsen av disse slik at de kan utgis regelmessig med ønsket kvalitet og med økt antall utgivelser pr. år. De samiske publikasjonene er sentrale for informasjonsformidling, identitetsutvikling og demokratiet i det samiske samfunnet. Flertallet vil satse på utviklingen av landsdekkende samiske dagsaviser på samisk og norsk.

Komiteens medlem fra Venstre vil be Regjeringa arbeide for at både en landsdekkende sa­miskspråklig og en landsdekkende norskspråklig samisk dagsavis snarest kan bli en realitet. Det er helt avgjørende for informasjonsformidlingen, identitets­utviklingen og demokratiet i det samiske samfunnet at det nå gis rammebetingelser for dette.

Bakgrunnen for at det er behov for landsdekkende samiske dagsaviser både på norsk og på samisk er slik Sametingets medieundersøkelse fra 2000 viser. Om lag halvparten av velgerne ved valg til Sametinget forstår ikke samisk og om lag halvparten av de som snakker samisk, kan ikke lese samisk. Opp mot 3/4 av Sametingets velgere er således avhengig av at skriftlig informasjon er tilgjengelig på norsk, skal de kunne forstå innholdet.

Det vises i denne forbindelse også til det flertallet i tidligere kommunalkomiteer har uttalt i Innst. S. nr. 100 (2002-2003), Innst. S. nr. 172 (2003-2004) og Innst. S. nr. 115 (2004-2005).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener at det vil være riktig at også Samenes Idrettsforbund i framtida blir sikret et årlig tilskudd fra spillemidlene.

Flertallet har merket seg at fylkesmannen i Finnmark har igangsatt et arbeid for å bedre legedekning og rekruttering i primærhelsetjenesten. Flertallet tar også til etterretning at Helse- og omsorgsdepartementet i 2004 videreførte planen om opptrapping av psykisk helsevern i Karasjok og Lakselv til nasjonale kompetansebaser for tjenester til den samiske befolkningen og i 2004 og 2005 avsatte midler til forsøks- og utvik­lingsarbeid for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning.

Flertallet har merket seg at det er nedsatt en arbeidsgruppe som skal utrede den fremtidige organiseringen og myndighetsfordelingen når det gjelder kulturminnevern.

Flertallet mener det er viktig at Sametinget blir konsultert og får innflytelse i forbindelse med utarbeidelsen av verneplaner og opprettelsen av nasjonalparker i samiske områder for på en bedre måte å kunne sikre at samiske interesser blir ivaretatt i planprosessen. Det er viktig at Sametinget er involvert i utformingen av nye retningslinjer for barmarkskjøring og mo­torferdsel i utmark. Det er behov for en vurdering av hvilke bygninger det er viktig å prioritere vern av i de samiske områdene av landet.

Et allsidig og fleksibelt næringsliv danner det materielle grunnlaget for samisk kultur, og utfordringene ligger spesielt i å sikre mulighetene innen primærnæringene. Flertallet mener det er svært viktig at det legges til rette for opprettholdelse av livskraftige reindrifts-, fiskeri- og landbruksnæringer, samt kombinasjonsnæringer i de samiske områdene. Dessuten må virkemidlene være tilstrekkelige til å sikre bl.a. duodji, innlandsfiske og andre utmarksnæringer utviklingsmuligheter. Rike naturressurser kan på den måten bidra sterkere i utviklingen av næringslivet.

Flertallet er kjent med at reindriften står overfor mange utfordringer på grunn av press fra mange hold. I tillegg er det en utfordring å tilpasse reintallet i sentrale områder i Finnmark. Utfordringene i reindriften må søkes løst i et samarbeid mellom næring og myndigheter, og med Sametinget som en viktig premissleverandør. Flertallet har merket seg at arelasituasjonen for reindriftsnæringen er blant de områder som må ha et særlig høyt oppmerksomhetsnivå framover. Flertallet har videre merket seg at Sametinget har etterlyst en helhetlig konsekvensutredning for reindriften før konsesjon til vindmølleparker og infrastruktur tilknyttet disse blir gitt.

Komiteens medlem fra Venstre ber Regjeringa legge stor vekt på Sametingets bekymring for konsekvensene av vindkraftutbygging i Finnmark spesielt, og det vises til punkt 4.14 i St.meld. nr. 11 (2004-2005) hvor disse spørsmålene er viet særskilt stor oppmerksomhet. Dette medlem mener det er svært viktig at en eventuell framtidig vindkraftutbygging med tilhørende infrastruktur som linjetraseer og anleggsveier ivaretar hensynet til areal- og samfunnsinteresser som reindrifta. Reindriftsnæringa utgjør en svært viktig bærebjelke i den samiske kulturen og det ligger derfor ei stor utfordring i det å sikre et nødvendig arealgrunnlag for å opprettholde ei livskraftig næring i de samiske reinbeiteområdene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, viser til at enhver etnisk same med norsk statsborgerskap i utgangspunktet har de samme grunnleggende demokratiske og politiske rettigheter i det norske samfunn som enhver annen norsk statsborger.

Disse medlemmer tar sterk avstand fra at etnisk bakgrunn avgjør stemmerett og valgbarhet i sametingsvalg, og viser til Fremskrittspartiets grunnleggende menneskesyn om respekt for enkeltindividet uavhengig av etnisk opprinnelse, religion, politisk ståsted og nasjonal tilhørighet. Disse medlemmer mener at et politisk system bygd på etnisk tilhørighet er helt uakseptabelt, og at dette skaper grobunn for store kulturkonflikter.

Disse medlemmer påpeker at det å gi samene demokratiske tilleggsrettigheter skaper en farlig presedens, fordi samene ikke er i nærheten av å være den største minoriteten i Norge. Særlig i Oslo-området finnes det mange grupper som over tid kan gjøre krav på de samme rettighetene Stortinget på feil grunnlag har gitt samene. I Norge er det i dag dobbelt så mange barn som har urdu enn samisk i grunnskolen, og dette gir en god indikasjon på størrelsesforholdet minoritetene imellom. Den beste måten å unngå fremtidige konflikter på er å sikre alle grupper nøyaktig de samme rettighetene.

Disse medlemmer påpeker at nyere forskning avdekker at grunnlaget for å definere samer som urbefolkning i Norge stadig svekkes, og at samene sannsynligvis var blant de aller siste folkegruppene som innvandret til Finnmark. Fremskrittspartiet aksepterer derfor ikke at samene karakteriseres som urfolk da de ikke innfrir de krav som settes til en slik betegnelse, og ønsker at urbefolkningsstatusen revurderes.

Disse medlemmer viser til at finnmarksloven i praksis omgjorde de 96 pst. av Finnmark som tidligere var eid av Statskog til eget område der den samiske minoriteten har full kontroll over naturressursene. Disse medlemmer mener at alle i Finnmark bør ha lik rett til å utnytte naturressursene, både i nærings- og rekreasjonsmessig sammenheng.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets politikk om nedleggelse av Sametinget og kraftig redusering av budsjettkapitlene i sitt alternative budsjettfremlegg. Disse medlemmer ber Regjeringen oppløse det statsfinansierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet til staten.