Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger for 2004 som er presentert i St.meld. nr. 40 (2004-2005). Stortingsmeldingen omfatter begge virksomheter. Dette gir etter komiteens mening et samlet bilde av personvernarbeidet.

Komiteen merker seg departementets merknader til de to årsmeldingene.

Komiteen viser til at Datatilsynet har gitt en omfattende redegjørelse for sin virksomhet. Tilsynet har i denne rapporten også gitt en oversikt over en rekke utvalgte temaer. Komiteen vil fremheve at dette både gir en grundig innføring i sentrale problemstillinger og en liste over aktuelle satsingsområder. Komiteen vil også trekke frem at årsrapporten peker på hvilke utfordringer Norge står overfor på Datatilsynets områder.

Komiteen vil gi uttrykk for at arbeidet med å trygge personvernet i høyeste grad har aktualitet. Den rivende teknologiske utviklingen har medført at personvernet settes under press, og det vil være viktig med et fortsatt sterkt fokus på arbeidet med å trygge personvernet. Komiteen mener det er viktig at Datatilsynet fortsetter å være en aktiv deltaker i den offentlige debatten rundt personvernhensyn og nye teknologiske muligheter. Komiteen viser til Datatilsynets sentrale rolle i forbindelse med personvern, ikke bare som forvalter av regelverket, men også som premissleverandør i forhold til utviklingen av det. Komiteen ønsker at Datatilsynet skal være både premissleverandør og forslagsstiller i forhold til nødvendige endringer av regelverket.

Komiteen viser til den debatten som de siste årene har vært i mediene både om overvåking av offentlige kommunikasjonsmidler og overvåking av ansatte på arbeidsplassen. Komiteen mener det er nødvendig å sette fokus på hvor grensene for den private sfæren skal gå. Det er viktig med en bevisst holdning til spørsmålet om individuelle personvernrettigheter er i ferd med å måtte vike for samfunnets behov for vern, kontroll og effektivitet. Komiteen viser til uttalelsen fra Moderniseringsdepartementet og er enig i at det er nødvendig med en debatt om hensynet til den enkeltes integritet kontra hensynet til det moderne samfunnets behov for å kunne behandle og utveksle personopplysninger. Komiteen mener det vil være nødvendig å trekke en rekke grenseganger. Komiteen mener det er viktig at flere enn Datatilsynet engasjerer seg. Både arbeidstilsynet, arbeidstakerorganisasjonene, barneombudet og personvernombud er blant dem som bør delta aktivt i debattene.

Komiteen viser til kronikken av Advokatforeningens leder Anders Ryssdal, vedlagt i årsmeldinga for 2004. Ifølge Ryssdal åpner teknologisamfunnet for nye og uoverskuelige metoder for innsamling, lagring og bruk av informasjon, både for forvaltning og næringsliv. Ryssdal fremhever at potensialet for effektivisering er stort, men at slik bruk også åpner for misbruk av den informasjonen som blir samlet inn.

Komiteen er enig i at det må være klare grenser for bruk, gjenbruk og sammenkopling av informasjon. Dette viser ikke minst den bitre striden i Redningsselskapet der 23 ansatte fikk ny og gammel e-post sjekket. Denne saken viser at Norge har et betydelig hull i regelverket når det gjelder skjult overvåking av ansattes e-post.

Moderne datateknologi og en økende mengde e-post gir muligheter for detaljovervåking langt inn i den personlige sfæren. I økende omfang har både arbeidsrelatert og privat informasjon de siste årene blitt sendt som e-post. Det er all grunn til å være betenkt over en utvikling som viser seg å kunne krenke ansattes integritet, det være seg både offentlig og privat sektor.

En undersøkelse viser at hver tiende IT-ansvarlig i bedriftene har gått inn og lest ansattes private e-post etter at sjefen har bedt om å få innsyn. (VG 22. desember 2005.) Dersom dette medfører riktighet, trues både privatlivets fred og enkeltmenneskers verdighet av en teknologi som åpner for at arbeidsgiver kan få innsyn og kontroll over ansatte. Det er svært betenkelig hvis det medfører riktighet at bare et mindretall av bedriftene har planer og retningslinjer på dette området.

Komiteen mener det er all grunn til å rette oppmerksomhet mot de grensedragninger og uklarheter som eksisterer i nåværende regelverk både når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, deriblant e-post. Behovet for klarere regler er i høy grad til stede.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget en sak som avklarer, presiserer og forbedrer regelverket når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e-post."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen for tiden arbeider med forslag til forbedringer av regelverket når det gjelder innhenting, bruk og lagring av data, herunder e-post.

Komiteen mener det må settes klare grenser for hvor langt offentlige myndigheter og andre kan gå i retning av innsyn i eller kontroll med den enkeltes gjøremål. Retten til likeverdig behandling i rettsapparatet og forvaltningen, og enkeltmenneskers rett til vern om eget privatliv, er grunnleggende prinsipper i en rettsstat.

Personvernet kan komme i konflikt med andre formål. Komiteen vil ha fokus på at personvernet ikke svekkes. Det må etableres ordninger som både tar hensyn til samfunnets behov for innsyn og kontroll og enkeltmenneskers rett til personvern.

Komiteen har lagt merke til at mange aktører fremdeles mangler kunnskap om det eksisterende regelverket. Komiteen er enig i at dette er alvorlig fordi interne kontrollsystem er basisen for at personvernlovgivningen blir etterlevd. Komiteen vil peke på det ansvaret den øverste ledelsen har når det gjelder å formidle kunnskap, delegere oppgaver eller plikter i bedriften og sette i gang nødvendige aktiviteter.

Komiteen viser til at Datatilsynet besluttet at nettstedet "deiligst.no" måtte slette opplysninger og bilder av barn under 15 år. Komiteen har merket seg at Datatilsynet vil følge opp liknende saker angående barn og unge. Komiteen støtter dette.

Komiteen har merket seg at Datatilsynet på minst to områder har anbefalinger som gjelder kommunal sektor. Kommunesektoren behandler en stor mengde personopplysninger, også sensitive, og komiteen ser at det kan være naturlig å opprette personvernombud i mange kommuner. I samarbeid med Justisdepartementet har Datatilsynet lagt fram forslag om å overføre ansvar for kontroll og tilsyn med kameraovervåking til de kommunene som ønsker det. Komiteen er enig i at dette må gjelde bare innenfor kommunegrensene. Komiteen støtter anbefalingene, men vil bemerke at det må være opp til den enkelte kommune å ta den endelige avgjørelsen.

Komiteen er kjent med at personopplysninger i stadig større grad blir utvekslet over landegrensene og støtter det utstrakte samarbeidet som Datatilsynet har innledet i forhold til andre land. Komiteen har merket seg at dette samarbeidet møter utfordringer på enkelte områder fordi Norge ikke er medlem av EU. Komiteen har også merket seg at Norge kan bli utsatt for sterkt press for å innordne seg det samme regelverket som EU-landene vedtar. Dette gjelder for eksempel lagringsplikt for tele- og internettrafikk. Komiteen viser til Datatilsynets uttalelse i denne sammenheng.