Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

Vedlegg: Brev fra Nærings- og handelsdepartementet v/statsråden til næringskomiteen, datert 2. desember 2005

Nærings- og handelsdepartementet (NHD) viser til brev fra næringskomiteen av 22.11.05 vedlagt et Dokument 8-forslag fremmet av stortingsrepresentantene Fredriksen og Korsberg. Næringskomiteen ønsker departementets vurdering av forslaget.

Stortingsrepresentantenes forslag er todelt som følger

  • I: Stortinget ber Regjeringen legge forvaltningen av investeringsfondet for Nordvest-Russland til Kirkenes

  • II: Stortinget ber Regjeringen fordele 75 pst. av investeringsfondet for Øst-Europa til investeringsfondet og tilskuddsfondet for Nordvest-Russland, slik at investeringsfondet blir på ca. 180-185 mill. kroner og tilskuddsfondet på ca. 45-50 mill. kroner.

Administrasjonen av Investeringsfond for Nordvest-Russland, Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland m.m. og Investeringsfond for Øst-Europa ligger i Innovasjon Norge v/hovedkontoret i Oslo.

St.prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv la premissene for et helhetlig virkemiddelapparat som skal bidra til et nyskapende næringsliv i Norge. Innovasjon Norge ble opprettet 01.01.04 gjennom at Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Norges Eksportråd (NE), Norges Turistråd (NTR) og Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) ble lagt til den nye institusjonen. Gjennom dette fikk Innovasjon Norge en sentral rolle i forhold til å forvalte mange av virkemidlene som beskrives i St.prp. nr. 51, som også innebærer administrasjonen av store statlige finansielle ressurser, inklusiv Investeringsfond for Nordvest-Russland, Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland m.m. og Investeringsfond for Øst-Europa.

Investeringsfond for Nordvest-Russland ble opprettet i 1996 med en kapitalbase på 150 mill. kroner. Fondet dekker Murmansk oblast, Arkhangelsk oblast og republikken Karelen (ikke St. Petersburg). Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland m.m. ble opprettet ved en engangsbevilgning på 30 mill. kroner samme året. Begge disse fondene ble opprettet som en følge av de næringsmessige omstillingene i Sør-Varanger kommune. Investeringsfond for Øst-Europa ble opprettet i 1997 og har en kapitalbase på 120 mill. kroner. Fondet skulle opprinnelig dekke behovet for statlig medvirkning i investeringer i det øvrige Russland og Sentral- og Øst-Europa.

Fondene administreres av Fondsforvaltningsavdelingen ved Innovasjon Norges hovedkontor i Oslo (tidligere SNDs Russlands- og Øst-Europadivisjon, RØED). Avdelingen har 6 medarbeidere med til sammen 35 års erfaring fra offentlig og privat finansvirksomhet. De siste åtte årene har fondsforvaltningsavdelingen vurdert om lag 375 investeringsprosjekter og 107 tilskuddsprosjekter.

Beslutninger i investeringssaker over 5 mill. kroner fattes av Innovasjon Norges styre.

Nordområdene får sannsynligvis økt viktighet som satsingsområde i fremtiden. St.meld. nr. 30 (2004-2005) Muligheter og utfordringer i nord ("Nordområdemeldingen"), Soria Moria-erklæringen og olje- og gassfunnene i Barentshavet har brakt nordområdene i fokus. Innovasjon Norge er på denne bakgrunn opptatt av å styrke tilbudet til norske bedrifter som er eller ønsker å være aktive i nordområdene. Institusjonen har nedsatt en intern arbeidsgruppe som skal konkretisere Innovasjon Norges rolle, ambisjoner, strategi og satsingsområder samt kartlegge de viktigste samarbeidspartnerne og samarbeidsområder for næringsut­viklingsarbeidet i nordområdene. Gruppen består av lederne for Innovasjon Norges distriktskontorer i Nordland, Troms og Finnmark, leder for Innovasjon Norges utenlandskontorer i Russland og Øst-Europa, medlemmer fra Innovasjon Norges Fondsforvaltningsavdeling og fra avdeling for internasjonal forretningsutvikling.

Økt aktivitet innenfor olje/gass offshore på russisk side av Barentshavet og utbyggingen av Stockman-feltet forventes å føre til en stor økning i antallet etableringer på begge sider av den norsk-russiske grensen. Russiske myndigheter vil stille strenge krav til lokalt produsert andel av leveranser, noe som fører til at norske leverandører vil måtte etablere russiske datterselskaper og joint ventures med russiske selskaper. Det er derfor trolig at situasjonen vil endre seg relativt raskt. Man ser allerede en markert økning i interessen fra norsk underleverandørindustri.

Den generelle utviklingen i Russland trekker i samme retning, selv om det fortsatt er store forskjeller mellom norsk og russisk forretningsklima. Russisk økonomi er i en positiv utvikling med budsjettoverskudd, vekst i BNP og redusert inflasjon. Kredittmulighetene forbedres stadig, med fallende rentenivå og mer normale lånemuligheter. Skattesystemet er lagt om og er nå mer på linje med nivået i vestlige land, og det juridiske systemet utvikler seg i en positiv retning.

Pr. 30.11.05 har Investeringsfond for Nordvest-Russland foretatt 7 investeringer for til sammen 24,6 mill. kroner. Operative tilsagn er 5,6 mill. kroner. Til tross for det begrensede antallet investeringer mener Innovasjon Norge at investeringsfondet og tilskuddsfondet har nådd godt ut til den begrensede gruppen av interesserte bedrifter og finansiert en stor andel av kommersielle forprosjekter og etableringer i regionen. Det har i alle år vært liten interesse fra norsk næringslivs side for å foreta investeringer i Nordvest-Russland.

Det lave nivået på norske investeringer i Nordvest-Russland skyldes i hovedsak det generelt vanskelige investeringsklimaet i regionen samt svakere næringsstrukturer og vekstimpulser enn i mer sentrale områder av Russland. Interessen for etableringer i Nordvest-Russland har vært størst blant bedrifter i Øst-Finnmark. Mange av etableringsprosjektene fra dette området har imidlertid manglet nødvendige kompetanse- og kapitalmessige forutsetninger for å kvalifisere til statlig medvirkning.

I Nordvest-Russland er det ca. 35 bedrifter med norsk eierandel på 10% eller mer. 26 av bedriftene befinner seg i Murmansk og 6 i Arkhangelsk, de øvrige er i Karelen og Komi. Bare 6 av de 35 er produksjonsbedrifter. Blant selskapene er det flere representasjonskontorer eller konsulentselskaper med lite kapitalbehov hvor det ikke er naturlig for fondet å gå inn.

Tilskuddsfond for næringssamarbeid med Nordvest-Russland m.m. ble opprettet ved en engangsbevilgning på 30 mill. kroner i 1996. Pr. 30.11.05 er det utbetalt 17,5 mill. kroner mens det er 3,9 mill. kroner i aktive tilsagn. De aller fleste av bedriftene som har hatt ønske om å etablere seg i Nordvest-Russland, har vært i kontakt med tilskuddsfondet. Fondsledelsen har prioritert å gi tilskudd til forprosjekter for bedriftsetableringer. Det er gitt tilsagn til 84 prosjekter, hvorav 69 har vært kommersielle forprosjekter som er helt eller delvis gjennomført. 24 av disse er antatt å gi positiv og til dels meget positiv effekt for Kirkenes-samfunnet.

20 av tilskuddsprosjektene har blitt etterfulgt av bedriftsetableringer, mens ca. 12 prosjekter avventer en mulig etablering. 11 prosjekter har ført til andre viktige ringvirkninger. En del av prosjektene har ledet til norsk-russisk samarbeid, men i en annen form enn gjennom etablering av virksomhet i Nordvest-Russland.

Av de 20 etableringene basert på tilskuddsprosjektene har investeringsfondet for Nordvest-Russland investert i 7 prosjekter. Da fondet i følge retningslinjene skal drives på kommersielt grunnlag vil det alltid være saker der prosjektet vurderes som for svakt og man ikke finner grunn til å gå inn.

Investeringsfondet for Øst-Europa ble opprettet i 1997. Det er et tilbud til bedrifter som ønsker å etablere virksomhet i Russland, SUS og på Balkan. Fondet har gjort 17 investeringer i Russland, Polen, Baltikum og Aserbajdsjan. Pr. 30.11.05 er 63,6 mill. kroner investert, mens operative tilsagn er 15 mill. kroner. Fondet har gjennom hele perioden mottatt flere søknader enn Nordvest-Russlandfondet. Normalisering av investeringsklimaet i Russland har ført til økt interesse for investeringsfondet.

Øst-Europafondets investeringer i Russland har gitt og gir gode synergier til Nordvest-Russlandfondet. Erfaringene fra etablering, drift/medeierskap i andre tidligere østblokkland er overførbare til nye prosjekter i Nordvest-Russland. Nettverket med ressurspersoner som har gitt verdifulle bidrag til prosjekter i mer sentrale deler av Russland, er aktuelle for prosjekter i Nordvest-Russland.

Investorene bak noen av investeringsprosjektene etablert ved hjelp av investeringsfondet for Øst-Europa, har signalisert interesse for tilsvarende etablering i Nordvest-Russland. Et handelshøyskole-konsept som har blitt en stor suksess i Litauen og et miljølaboratorium i Aserbajdsjan (leverer nøytral miljøovervåking av konsekvenser av lokal oljeindustri), er eksempler på dette. Flere av leverandørbedriftene til olje-/gassvirksomhet vurderer leveranser til Barentshavområdet samtidig som de vurderer leveranser/etablering i Kaspihavområdet (Russland, Aserbajdsjan og Kasakhstan) og Sakhalin-området.

Mange av investeringene foretatt av Øst-Europafondet er foretatt i saminvestering eller samfinansiering med norske, nordiske og europeiske finansinstitusjoner. Erfaringene og kontaktene fra dette samarbeidet er det svært aktuelt å bruke også i kommende prosjekter i Nordvest-Russland.

Midlene som ble bevilget til Investeringsfond for Øst-Europa (i alt 120 mill. kroner) er egenkapitalmidler med krav til avkastning regnet av fondets overskudd. Det er ikke midler som kan brukes til andre formål eller konverteres til tilskudd under andre ordninger med mindre Stortinget fatter særskilte bevilgningsvedtak om dette.

Administrasjonen av fondene har siden opprettelsen ligget i Oslo. Fondsledelsen trekker på kompetansen i Innovasjon Norge. Lokaliseringen har sikret bred tilgang på aktuelle bedrifter. Det er utstrakt kontakt med Innovasjon Norges distriktskontorer i Nord-Norge og via disse kontorene er det god kontakt med lokale bedrifter. Kontakten forsterkes ved at fondsledelsen har regelmessig kontakt med så vel norske som russiske bedrifter i hele nordområdet.

En utbygging av olje- og gassfeltene i Barentshavet vil kunne medføre økt interesse for investeringer og samhandel med Nordvest-Russland, både fra sørnorske og nordnorske miljøer. Det russiske kravet om at 70% av leveransene til utbygging skal skje fra russiske bedrifter innebærer at norske selskap må etablere egen virksomhet eller samarbeide med russisk selskap. Dette legger grunnlag for enda sterkere nærvær i nord.

Med økt norsk aktivitet mot Nordvest-Russland vil Innovasjon Norge styrke Investeringsfond for Nordvest-Russlands tilstedeværelse i nord ved en stilling med investerings- og Russlandskompetanse. Denne stillingen vil bli lagt til Finnmark, mest sannsynlig til Barentssekretariatet i Kirkenes. Kirkenes har nærhet til Russland og et næringsliv som retter mye av sin aktivitet østover. Ut over dette vil det tidlig i 2006 bli opprettet en ny stilling (finansiert av Utenriksdepartementet) ved generalkonsulatet i Murmansk. Stillingen vil inngå som en del av Innovasjon Norges uteapparat. Den vil ha som én av sine oppgaver, å gi finansiell rådgivning til norske bedrifter som ønsker å etablere seg i Nordvest-Russland.

Med det opplegget som det nå legges opp til for administrasjon av Nordvest-Russlandfondet med fysisk tilstedeværelse fra Innovasjon Norge i Vadsø, Kirkenes og Murmansk, samtidig som personene er knyttet opp mot Innovasjon Norges fagmiljø i Oslo samt lokalkontorene i de tre nordligste fylkene, vil man ha en effektiv administrasjon som kan ta hånd om norske bedrifter som satser i Nordvest-Russland.

Nærings- og handelsdepartementet mener at denne løsningen er til fordel både for næringslivet i Nord-Norge og næringslivet ellers i landet. Den sikrer god lokal tilstedeværelse med direkte kontakt til et bredt fagmiljø i hele Innovasjon Norge. Løsningen åpner også for at bedrifter utenfor Nord-Norge gjennom Innovasjon Norges distriktskontorer får direkte kontakt med næringslivet i Nord-Norge og Nordvest-Russland. Ut over dette vil en kunne spille på hele Innovasjon Norges uteapparat og den erfaringen det har fra internasjonal næringsutvikling.

Den administrative oppbyggingen som skjer i nordområdene vil, sammen med den økte kompetansen en vil kunne dra nytte av gjennom Innovasjon Norge, sikre en god forvaltning av Nordvest-Russlandfondet. En oppbygging av en ny administrasjon i Kirkenes vil, i tillegg til at dette vil være tidkrevende, gi et mer uoversiktlig virkemiddelapparat, medføre at en mister synergiene mellom Nordvest-Russlandfondet og det øvrige virkemiddelapparatet og kunne gi et dårligere tilbud til næringslivet sett under ett. Departementet kan derfor ikke gå for en løsning der forvaltningen av Investeringsfond for Nordvest-Russland legges til Kirkenes.

En overføring av midler som foreslått fra Øst-Europafondet til Nordvest-Russlandfondet vil i sin konsekvens innebære en avvikling av fondet. Det vil ikke være igjen frie midler av betydning som kan nyttes til nye investeringer. Departementet vil understreke betydningen av at Øst-Europafondet opprettholdes som virkemiddel overfor de landene som ikke er medlemmer av det utvidede EU. En videreføring av fondet vil ha betydning for næringslivet i dette området og i Norge. Departementet vil også vise til at de klare synergiene mellom Investeringsfond for Nordvest-Russland og Investeringsfond for Øst-Europa.

Forrige kapittel