Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Forslag om endringer av inntekter og utgifter

Regjeringsskiftet har gitt merutgifter for Statsministerens kontor. I den anledning foreslås bevilgningen på kap. 20 Statsministerens kontor, post 1 Driftsutgifter, økt med 1 130 000 kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås å øke kap. 21 Statsrådet post 1 Driftsutgifter med 21,1 mill. kroner, hovedsakelig som følge av regjeringsskiftet. Økningen skal blant annet dekke etterlønn, flytteutgifter for politikere, sikkerhetstiltak, noe økte lønnsutgifter og dessuten utgifter til politisk ledelses reisevirksomhet.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Det foreslås at bevilgningen på kap. 1600 Finansdepartementet post 1 Driftsutgifter, blir redusert med 5,6 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Etter endringer i alkoholloven fikk toll- og avgifts­etaten fra 1. juli 2005 nye oppgaver med registrering og kontroll av bevillingshavere for import og engrossalg av alkohol. Oppgavene lå tidligere under Sosial- og helsedirektoratet. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble bevilgningene på kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 1 Driftsutgifter, og kap. 3720 Sosial- og helsedirektoratet post 04 Gebyrinntekter, redusert som følge av endringene. Til dekning av toll- og avgiftsetatens merutgifter etter endringene foreslås det at bevilgningen på kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten post 1 Driftsutgifter, økes med 1,5 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen på kap. 1618 Skatteetaten post 21 Spesielle driftsutgifter dekker bl.a. skatteetatens og de kommunale skatteoppkrevernes utgifter til innkreving av skatter og avgifter. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble denne posten økt med 6,4 mill. kroner til 93,5 mill. kroner. Utviklingen videre i 2005 viser at økningene av tvangsfullbyrdelsesgebyrene fra 1. juli 2004 og 1. januar 2005 har gitt større utslag enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på post 21 med ytterligere 11,5 mill. kroner til 105,0 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Volumet av brukerfinansierte oppdrag i Statistisk sentralbyrå har økt noe mer enn forutsatt. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter, med 11,3 mill. kroner. Inntektsbevilgningen på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå post 2 Spesialoppdrag, foreslås økt med samme beløp.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen på kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Driftsutgifter, foreslås økt med i alt 17,3 mill. kroner. Av dette gjelder 16,0 mill. kroner tredjepartskostnader som viderefaktureres kundene, og 1,3 mill. kroner nødvendige utviklingstiltak i etaten, jf. omtale nedenfor.

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) vil i 2005 ha 7,0 mill. kroner i økte tredjepartskostnader ved drift av nytt lønns- og personalsystem og 9,0 mill. kroner i økte tredjepartskostnader ved implementering for kunder av nytt lønns- og personalsystem. Disse tredjepartskostnadene blir viderefakturert til kundene. Det foreslås derfor tilsvarende økninger på kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring postene 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, med hhv. 7,0 og 9,0 mill. kroner.

Teknologien som benyttes for innrapportering og avleggelse av statsregnskapet, er i ferd med å bli foreldet. SSØ har derfor satt i gang et arbeid med å oppgradere den tekniske plattformen for regnskapet. Merbehovet i 2005 er anslått til 0,6 mill. kroner.

Det er videre igangsatt en grundig analyse av SSØs kostnadsstruktur for å bedre grunnlaget for videre arbeid med økonomiopplegget for etaten. Merbehovet i 2005 er anslått til 0,7 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

En generell ordning for kompensasjon for merverdiavgift til kommunesektoren ble innført fra 1. januar 2004. Kompensasjon til kommuner og fylkeskommuner bevilges over kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift post 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, mens kompensasjon til enkelte private og ideelle virksomheter som omfattes av ordningen, bevilges over samme kap. post 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter.

Ved innføringen av ordningen ble det gjort anslag på hvor store utbetalingene ville bli på de to postene. Tallgrunnlaget for å beregne omfanget av kompensasjonen til private og ideelle virksomheter var forholdsvis usikkert, og omfanget av denne delen av kompensasjonsordningen har vist seg å være betydelig større enn anslått. På grunnlag av regnskapstall per begynnelsen av oktober 2005 og utbetalingene mot slutten av 2004, er det grunnlag for å justere bevilgningene for 2005. For kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift foreslås det derfor at tilskuddet til kommuner og fylkeskommuner reduseres med 530 mill. kroner, fra 9 730 til 9 200 mill. kroner. Tilskuddet til private og ideelle virksomheter foreslås økt med 510 mill. kroner, fra 390 mill. kroner til 900 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

På grunnlag av nye anslag og renteforutsetninger foreslås bevilgningen på posten redusert med 233,5 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

På grunnlag av nytt anslag foreslås bevilgningen på posten redusert med 8,5 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

I saldert budsjett for 2005 er det under kap. 2309 Tilfeldige utgifter post 01 Driftsutgifter bevilget 8 338,4 mill. kroner. Ved salderingen av budsjettet for 2005 ga Stortinget en fullmakt til Regjeringen til å redusere departementenes drifts- og investeringsutgifter med 112,8 mill. kroner. Innsparingen ble foreløpig lagt som en reduksjon på kap. 2309. Innsparingen ble fordelt på departementene i tråd med fullmakten, og Stortinget ble orientert om fordelingen i St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005. Midlene ble samtidig tilbakeført til kap. 2309. Etter denne tilbakeføringen utgjorde bevilgningen på kap. 2309 til sammen 8 451,2 mill. kroner.

I St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble det foreslått å redusere bevilgningen på kap. 2309 med 1 935,4 mill. kroner i forhold til saldert budsjett, bl.a. som følge av at anslaget for den gjennomsnittlige årslønnsveksten fra 2004 til 2005 ble satt ned med 3/4 prosentpoeng i forhold til Nasjonalbudsjettet 2005. Regnet i forhold til bevilgningen inkludert tilbakeføring av 112,8 mill. kroner, ble det foreslått en nedsettelse på 2 048,2 mill. kroner. I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 ble bevilgningen på kap. 2309 satt ned med ytterligere 1 028,2 mill. kroner. Nedsettelsen omfattet bl.a. følgende innsparingsfullmakt på 78,2 mill. kroner:

"Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen 78,2 mill. kroner på departementenes drifts- og investeringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24) samt på nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Ny saldering av statsbudsjettet for 2005. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 78,2 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 78,2 mill. kroner til kap. 2309."

Innsparingen på 78,2 mill. kroner er nå fordelt slik det fremgår av oversikten gitt i eget vedlegg. Etter tilbakeføringen av denne innsparingen utgjør bevilgningen på kap. 2309 dermed 5 453,0 mill. kroner.

Bevilgningen på kap. 2309 skal blant annet dekke tilleggsbevilgninger i forbindelse med lønnsoppgjøret for statsansatte, reguleringen av folketrygdens grunnbeløp, takstoppgjøret for leger, fysioterapeuter og psykologer og oppgjøret for vernepliktige. I proposisjoner som ble fremmet i vårsesjonen, ble utgiftene til disse formålene anslått til i alt 4 029,7 mill. kroner. Oppdatert informasjon om de budsjettmessige konsekvensene i 2005 som følge av lønnsoppgjøret i staten, viser imidlertid at Stortingets vedtak på kap. 2315 Lønnsreguleringer for arbeidstakere i det statlige tariffområdet, er 23,8 mill. kroner for lavt. Det innebærer at bevilgningen på kap. 2309 må settes ned med 4 053,5 mill. kroner for å dekke inntektsoppgjør, trygdeoppgjør mv.

Det er per 30. september regnskapsført utgifter på til sammen 6,4 mill. kroner direkte på kap. 2309. I tillegg vil det ved Finansdepartementets samtykke eller kongelig resolusjon bli gitt adgang til netto overskridelser under de enkelte departementenes budsjettkapitler. Hvor mye som vil bli regnskapsført på dette kapitlet de tre siste månedene av året, og samlet omfang av overskridelsessamtykker, er usikkert. På denne bakgrunn bør det i likhet med praksis fra tidligere år gjenstå om lag 50 mill. kroner under kap. 2309 etter nysalderingen.

Bevilgningen foreslås på denne bakgrunn redusert med 5 402,7 mill. kroner, hvorav dekning av bevilgninger til lønnsoppgjør, trygdeoppgjør mv. utgjør 4 053,5 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

I forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 73 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 254 (2004-2005) ble kap. 2315 bevilget med 510,0 mill. kroner til dekning av utgifter ved lønnsreguleringen for arbeidstakere i det statlige tariffområdet. Finansdepartementet fikk fullmakt til å fordele bevilgningen på de av departementenes poster som har lønnsbevilgning. De endelige beregningene viser at virkningene på statsbudsjettet for 2005 av lønnsoppgjøret for 2005 er 23,8 mill. kroner høyere enn opprinnelig antatt. Det foreslås derfor at bevilgningen under kap. 2315 økes med 23,8 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Som kompensasjon for virkningene av lønnsoppgjøret i 2005 er Kredittilsynet tildelt 1,7 mill. kroner. Ettersom virksomheten er selvfinansiert, foreslås kap. 4602 Kredittilsynet post 01 Bidrag fra tilsynsenhetene, økt med samme beløp, fra 154,3 til 156,0 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 1618 Skatteetaten. Høyere tvangsfullbyrdelsesgebyrer har medvirket til høyere inntekter på kap. 4618 Skatteetaten post 05 Gebyr for utleggsforretninger. Bevilgningen foreslås økt med 4,0 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

En stadig større del av Statistisk sentralbyrås publikasjoner legges ut på dets nettsider der bruken er gratis, og salgsinntektene blir derfor stadig redusert. Det er også nylig besluttet at abonnementsordningen for publikasjoner skal opphøre fra 2006. Abonnementsordningen er basert på forskuddsbetaling, med inntektsføring året før. Det foreslås derfor at bevilgningen under post 1 Salgsinntekter nedsettes med 1,5 mill. kroner.

Bevilgningen på post 2 Spesialoppdrag foreslås økt med 11,3 mill. kroner, jf. omtale under kap. 1620 Statistisk sentralbyrå post 21 Spesielle driftsutgifter.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Det vises til omtale under kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring. Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring post 1 Økonomitjenester, foreslås økt med 7,0 mill. kroner. Samme kap. post 2 Andre inntekter, har ikke bevilgning for 2005 og foreslås ført opp med 9,0 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

På grunnlag av nye anslag foreslås det følgende endringer av bevilgningene under kap. 4634 Statens innkrevingssentral:

  • – Post 81 økes med 20,0 mill. kroner

  • – Post 84 reduseres med 20,0 mill. kroner

  • – Post 85 økes med 15,0 mill. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005, jf. Innst. S. nr. 240 (2004-2005), ble post 84 Gebyr ved for sent innsendt regnskap m.m. økt med 15 mill. kroner. Nedjusteringen nå skyldes særlig at fristen for innsending av regnskap var senere i år enn tidligere. Dette var med på å redusere andelen ikke leverte regnskaper ved fristutløp fra 9,9 pst. til 4,7 pst.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

I saldert budsjett for 2005 er det under kap. 5309 Tilfeldige inntekter, post 29 Ymse bevilget 851,1 mill. kroner. Av dette var 600 mill. kroner knyttet til ekstraordinære eiendomssalg i Statsbygg (Vestbanetomten) og 200 mill. kroner knyttet til inntekter fra fornyelse av GSM-konsesjoner. I forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 65 (2004-2005) ble bevilgningen økt med til sammen 160 mill. kroner, hvorav 150 mill. kroner i forbindelse med tilbakeføring av midler fra Norsk garantiinstitutt for skip og borefartøyer.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) er det gjort rede for at hoveddelen av Vestbanetomten vil bli solgt først i 2006, mens kulturdelen av tomten, felt D, fremdeles ble forventet solgt i 2005. På grunn av at planarbeidet i Oslo kommune har tatt lengre tid enn tidligere antatt, synes det nå klart at heller ikke kulturdelen vil bli solgt i 2005, jf. omtale i omgrupperingsproposisjonen til Moderniseringsdepartementet (St.prp. nr. 16 (2005-2006)). Dette medfører reduserte inntekter på kap. 5309, post 29 med 600 mill. kroner.

Under dette kapitlet inntektsføres i tillegg uforutsette inntekter som det ikke er naturlig å føre under andre kapitler. I saldert budsjett er det lagt til grunn om lag 50 mill. kroner i slike uforutsette inntekter i 2005. På bakgrunn av regnskapstall pr. 30. september og forventede inntekter i 4. kvartal, anslås slike uforutsette inntekter nå til vel 185 mill. kroner. Tilbakeførte tilskuddsmidler mv. som gjelder Utenriksdepartementet utgjør en vesentlig del av disse merinntektene.

Samlet foreslås bevilgningen under kap. 5309 Tilfeldige inntekter redusert med 466,3 mill. kroner til 543,8 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Bevilgningen dekker en rekke mindre tilbakebetalinger som det ikke er hensiktsmessig å budsjettere på egne kapitler og tilbakebetalinger som skulle vært innbetalt i tidligere budsjettår. Nivået på bevilgningen kan derfor variere sterkt mellom de enkelte budsjettår og er dermed vanskelig å anslå. Som følge av at det bare er regnskapsført 40 000 kroner på denne posten i årets tre første kvartaler, foreslås bevilgningen redusert med 7,7 mill. kroner fra 10,4 mill. kroner til 2,7 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Avskrivninger fra forvaltningsbedriftenes driftsbudsjett inntektsføres på denne posten. Foreslått revisjon av Statens Pensjonskasse innebærer at bevilgningen bør reduseres med 0,534 mill. kroner, jf. Moderniseringsdepartementets omgrupperingsproposisjon (St.prp. nr. 16 (2005-2006)). Posten foreslås derfor redusert med 0,534 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

På denne posten føres alle inntekter og utgifter knyttet til utgåtte avgifter på toll- og avgiftsetatens område, jf. St.prp. nr. 34 (2003-2004). Det foreslås bevilget 1,0 mill. kroner under post 70 Etterslep, utgåtte avgifter.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

På grunnlag av nye anslag og renteforutsetninger foreslås det følgende endringer av bevilgningene under kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:

  • – Post 82 foreslås redusert med 144,928 mill. kroner

  • – Post 83 foreslås redusert med 50,0 mill. kroner

  • – Post 86 foreslås økt med 518,668 mill. kroner

  • – Post 88 foreslås redusert med 30,0 mill. kroner.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Staten har ytt tre lån på til sammen 3,4 mill. kroner til Krigsinvalidehjemmet Bæreia i Kongsvinger. For to av lånene, hver på 0,3 mill. kroner, står Krigsinvalideforbundet som skyldner. For et lån på 2,8 mill. kroner står Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia som skyldner. Lånene er avdragsfrie.

Lånene inngår i en aktivamasse som ble overført til Folketrygdfondet i 1971 da Rikstrygdeverkets eldre fondsmidler ble inkorporert i folketrygden. I statens kapitalregnskap inngår lånene i kontogruppe 611016 Folketrygdfondet som omfatter den kapital som staten har skutt inn i fondet. Lånene forvaltes av Rikstrygdeverket. Rente av lånene har vært betalt av Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia til Rikstrygdeverket som igjen har gjort opp med Folketrygdfondet. Krigsinvalidehjemmet har indirekte fått driftsstøtte fra staten ved støtte til oppholdsutgifter ved institusjonen.

Antallet gjenlevende krigsinvalider og dermed brukere av Krigsinvalidehjemmet er blitt stadig mindre. Fra 1. januar 2005 ble eiendommen Bæreia overført til Landsforeningen for hjerte- og lungesyke bl.a. med det vilkår at krigsinvalider skal sikres fortsatt bruk så lenge det er aktuelt. Stiftelsen Krigsinvalidehjemmet Bæreia ble vedtatt oppløst 24. mai 2005.

På denne bakgrunn foreslås det at lånene i anledning krigsinvalidehjemmet avskrives, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak III under kap. 7 Komiteens tilråding.

I saldert budsjett for 2005 ble det under kap. 2800 post 50 bevilget 204 477 mill. kroner. Grunnlaget for overføringen er statsbudsjettets netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Bevilgningen foreslås endret i denne proposisjonen slik at samlet bevilgning under kap. 2800 post 50 blir 283 012 mill. kroner. Overføringen til Statens Petroleumsfond vil først bli fastsatt endelig i forbindelse med avleggelsen av regnskapet for 2004, basert på regnskapsførte inntekter fra petroleumsvirksomheten.

Ifølge petroleumsfondsloven inkluderes salgsinntekter for staten ved salg av aksjer i Statoil ASA i Petroleumsfondets inntekter. Brutto inntekter til staten fra salg av Statoilaksjer i 2005 utgjør 12 478,3 mill. kroner, som foreslås bevilget under kap. 2800 post 96 Finansposter overført til fondet.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at avhendelsen av aksjer i Statoil ASA prinsipielt ikke stiller seg annerledes enn avhendelse av eierandeler i et hvilket som helst annet selskap, slik disse medlemmer også påpekte i Innst. O. nr. 131 (2000-2001) om lov om endring i lov 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond.

Disse medlemmer viser til at det til enhver tid er Stortingets privilegium å avgjøre hvor meget av statens årlige kontantstrøm som skal overføres Petroleumsfondet. Å føre inntektene fra aksjesalg i Statoil ASA inn i fondet gjerder uansett ikke midlene inne, og disse medlemmer mener at midlene står seg godt som kontantbeholdning i Norges Bank.

Under kap. 5800 ble det i fjor høst som overføring fra Statens petroleumsfond bevilget 74 342 mill. kroner for å dekke det oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet. Nysaldert budsjett viser nå et oljekorrigert underskudd på 70 593 mill. kroner. Det foreslås at det kun tilbakeføres nok midler til å dekke det oljekorrigerte underskuddet i nysaldert budsjett 2005. Samlet sett foreslås derfor overføringen fra Statens petroleumsfond redusert med 3 749 mill. kroner i denne proposisjonen, til 70 593 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. S. nr. 46 (2005-2006) vedrørende Helse- og omsorgsdepartementet og Fremskrittspartiets bevilgningsforslag i denne på til sammen 165 mill. kroner. I tillegg foreslår disse medlemmer å sette av 1 mrd. kroner til å nedbetale sykehusgjeld, jf. forslag under kapittel 4.2 nedenfor. Disse medlemmer foreslår at dette dekkes inn ved økt bevilgning fra kap. 5800 post 50. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å øke kap. 5800 post 50 med 1,165 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål:

Kroner

5800

Statens petroleumsfond (jf kap. 2800)

50

Overføring fra fondet, forhøyes med

1 165 000 000"

Bevilgningen knyttet til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter inkludert lånetransaksjoner. Bevilgningen motsvarer dermed statsbudsjettets brutto finansieringsbehov. Ved at ny­saldert budsjett viser et samlet brutto finansieringsbehov på 6 289 mill. kroner foreslås samme beløp bevilget på kap. 5999.

Komiteenslutter seg til Regjeringens forslag.

Forrige kapittelNeste kapittel