Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

3. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Berit Brørby, Kjell Engebretsen og Jørgen Kosmo, fra Høyre, André Oktay Dahl og Martin Engeset, fra Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen og Henrik Rød, fra Sosialistisk Venstreparti, Siri Hall Arnøy og lederen Ågot Valle, og fra Kristelig Folkeparti, Modulf Aukan, viser til Stortingets ansvar for å føre kontroll med Regjeringens virksomhet. Kontrollen skal sikre at Stortingets vedtak og forutsetninger etterleves, at Regjeringens bruk av fellesskapets midler skjer i tråd med gjeldende regelverk og at det foreligger interne kontrollrutiner som ivaretar styring med økonomien.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti,konstaterer at Forsvarets regnskap også for 2004 er belemret med betydelige feil og mangler. Resultatene av Riksrevisjonens gjennomgang av virksomheten i Forsvarets militære organisasjon (FMO) er av svært alvorlig karakter, og forsterker det inntrykk av manglende kontroll og styring som Stortinget viste til under behandlingen av statsregnskapet for 2003, jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner det alvorlig at Riksrevisjonen ikke har funnet å kunne bekrefte at regnskapet for Forsvarets militær organisasjon er uten vesentlige feil og mangler, men er tilfreds med at Riksrevisjonen i sin uttalelse påpeker at det på flere områder har vært en positiv utvikling i regnskapet sammenlignet med forhold tatt opp i antegnelsene til regnskapet for 2003.

Komiteen er tilfreds med at Forsvarets Forsk­ningsinstitutt, Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Forsvarsbygg for 2004 har mottatt revisjonsbrev uten merknader.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, understreker imidlertid at dette gjelder virksomhetenes regnskapstekniske forhold, og ikke driften, jf. Dokument nr. 3:9 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av avhending av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfreds med å kunne konstatere en svært positiv utvikling i Forsvarsbyggs økonomiforvaltning.

Komiteenhar merket seg Riksrevisjonens påpeking av at Forsvarsdepartementets omtale av hovedmål og prioriteringer er i meget generelle vendinger. Hovedmålet "mer effektiv operativ evne" skal nås gjennom mer effektiv styrkeproduksjon og mer effektive støttefunksjoner. Særlig vises det til at skillet mellom operativ virksomhet og logistikk kan skape uklarheter og gjenspeile seg på lavere nivåer i organisasjonen gjennom budsjettering og regnskapsføring. Komiteen registrerer at spørsmålet om nærmere avgrensning mellom relaterte mål og resultatindikatorer er under vurdering i departementet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at Riksrevisjonen anser forholdene for å være lagt til rette for en god styringsdialog. Flertallet deler imidlertid Riksrevisjonens tvil om styringsdialogen har fungert som forutsatt. Når overskridelser på over 1 mrd. kroner synes å komme overraskende på ledelsen, kan etter flertallets syn, ikke kontakten mellom de ulike deler av Forsvarets organisasjon fungere på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Riksrevisjonen uttaler i Dokument nr. 3:8 (2004-2005):

"Til tross for at det er lagt til rette for god styringsdialog mellom departementet og FMO, konstaterer Riksrevisjonen at FMO i 2004 endte opp med en betydelig overskridelse, ca. 1,15 mrd. kroner, av gitte bevilgninger."

Riksrevisjonen mener altså at overskridelsen skjer til tross for at det er lagt til rette for god styringsdialog mellom departementet og Forsvarets militære organisasjon.

Disse medlemmer vil videre vise til at Riksrevisjonene bemerker følgende:

"Riksrevisjonen vil bemerke at FMOs enheter uansett har et selvstendig ansvar for å ha oversikt over enhetens samlede forpliktelser."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner Forsvarets ledelses manglende kontroll og oppfølging internt i organisasjonen meget foruroligende, og vil i denne forbindelse vise til forsvarskomiteens behandling av St.meld. nr. 29 (2004-2005) Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti finner manglende kontroll med økonomiske forpliktelser og prognoser i deler av organisasjonen meget foruroligende, og vil i denne forbindelse vise til forsvarskomiteens behandling av St.meld. nr. 29 (2004-2005) Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004.

Komiteen har merket seg at mange av de påpekte feil er identiske med de mangler som ble påpekt under behandlingen av regnskapet for 2003.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser i denne forbindelse til at noen kritiske anmerkninger har knyttet seg til spesifikke forhold, som f.eks. antallet inkassosaker og antallet ubetalte fordringer. Disse medlemmer registrerer at man har fått betydelig bedre resultater, med hensyn til disse forhold, ved utgangen av 2004.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser spesielt til at det også i 2004 var en rekke fakturaer som ikke ble betalt til rett tid. Ifølge Riksrevisjonen var det pr. 31. desember 2004 i underkant av 3 000 forfalte fakturaer på til sammen ca. 196 mill. kroner, ca. 1 000 inkassosaker, over 2 mill. kroner i inkassosalær og over 3 mill. kroner i morarenter. Heller ikke rutinene for behandling av kreditnotaer var på plass. Videre var ikke oversikten og kontroll med inngåtte forpliktelser tilfredsstillende.

Flertallet konstaterer at krav på ca. 196 mill. kroner er forfalt til betaling ved årsskiftet uten at beløpene er belastet regnskapet for 2004. I den grad dette gjelder eksterne fakturaer innebærer det en overføring av forpliktelser til 2005, og betyr at den praksis Stortinget slo ned på i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2003, og som skulle bringes til opphør, videreføres.

Flertallet har videre merket seg at statsråden i brev av 28. januar 2005 til kontroll- og konstitusjonskomiteen beskriver situasjonen i forhold til inkassosaker slik:

"Det var i februar 2004 registrert 670 inkassosaker (1,5 mill. kroner). I oktober 2004 var dette tallet betydelig redusert til 173 saker (0,1 mill. kroner), og i desember 2004 var dette ytterligere redusert til 40 registrerte saker (0,07 mill. kroner).

Det var i begynnelsen av 2004 registrert 12 000 utestående forfalte regninger. I oktober 2004 var dette tallet redusert til 3000. Status ved utgangen av 2004 var en ytterligere reduksjon til ca. 2.600 utestående forfalte regninger som til sammen utgjorde ca. 129 mill. kroner. ".

Komiteenviser til at statsråden under komiteens høring den 21. februar 2005 uttalte:

"På inkassosiden var det i februar 2004 totalt 670 inkassosaker. Ved års slutt i 2004 var det 40, altså en betydelig forbedring. Det skyldes nettopp at Forsvarets militære organisasjon har tatt disse sakene meget alvorlig."

Tallet på 40 er senere i et dementi fra Forsvarsdepartementet i Dagens Næringsliv korrigert til 51.

I en kommentar fra statsråden til oppslag i Dagens Næringsliv 31. mai 2005 heter det blant annet:

"Tallet på ca. 1000 inkassosaker som Dagens Næringsliv oppgir, er antall nye inkassosaker gjennom hele året 2004, og ikke status ved årsskiftet 2004/2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at det er vesentlige forskjeller mellom statsrådens uttalelser og de funn Riksrevisjonen har redegjort for. Dersom statsrådens siste versjon legges til grunn - at det er kommet til ca. 1 000 nye inkassosaker i løpet av 2004, og ikke slik Riksrevisjonens versjon kunne tolkes, at det var ytterligere 400 nye saker i tillegg til de seks hundre som var registrert ved årsskiftet, blir alvoret i situasjonen ytterligere forsterket.

Flertallet viser til komiteens enstemmige merknad i tilknytning til behandlingen av Forsvarets regnskap for 2003:

"Komiteen vil understreke betydningen av at offentlig virksomhet opptrer på en måte som inngir tillit til samarbeidspartnere. Det er ikke akseptabelt at næringsdrivende skal måtte gå til inkasso for å få sitt rettmessige oppgjør for leverte varer eller tjenester. "

Flertalletlegger til grunn at statsråden sørger for at komiteens forutsetninger etterleves ved fremtidige oppgjør.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at krav på ca. 196 mill. kroner var forfalt til betaling ved årsskiftet 2004-2005. Disse medlemmer viser til at dette beløpet ikke er et tall for interne fakturaer. Disse medlemmer konstaterer derfor at dette beløpet således ikke er knyttet til den praksis med P-nota for betaling av horisontal samhandel mellom interne aktører i Forsvarets militære organisasjon, som ble omtalt under høringene ifm. behandling av regnskap 2003. Disse medlemmer tar til etterretning den informasjon som ble gitt under høringene om at praksisen med P-nota er brakt til opphør ila. 2004.

Disse medlemmer viser spesielt til at det også i 2004 var en rekke fakturaer som ikke ble betalt til rett tid, men at det er en forbedring fra 2003. Ifølge Riksrevisjonen var det pr. 31. desember 2004 i underkant av 3 000 forfalte fakturaer på til sammen ca. 196 mill. kroner. Riksrevisjonen redegjør også for at det totalt, i løpet av året 2004, ble registrert ca. 1 000 nye inkassosaker, med et totalt inkassosalær på over 2 mill. kroner. I tillegg var det registrert over 3 mill. kroner i morarenter. Rutinene for behandling av kreditnotaer var ikke tilfredsstillende i 2004. Disse medlemmerregistrerer at Forsvarets regnskapsadministrasjon (FRA) forventer å ha kontroll på kreditnotabehandlingen medio 2005. Videre var ikke oversikten og kontroll med inngåtte forpliktelser tilfredsstillende.

Disse medlemmer viser til at Riksrevisjonen redegjør for at det - i løpet av året 2004, totalt ble registrert ca. 1 000 inkassosaker. - Disse medlemmerlegger videre til grunn at inkassosakene ble gjort opp fortløpende i 2004, ettersom det nå er opplyst at det pr. 31. desember 2004 var 51 uoppgjorte inkassosaker registrert i FMO. Antallet nye saker registrert i løpet av året er ikke sammenlignbart med antallet inkassosaker som foreligger ved årsslutt det samme året.

Disse medlemmer viser videre til opplysningene under høringene 21. februar og 4. mars 2005 der det ble dokumentert konkrete resultater i 2004 innenfor områdene ubetalte forfalte regninger og inkassosaker. Disse medlemmer konstaterer at det ikke er forskjeller mellom statsrådens uttalelser og de funn Riksrevisjonen har redegjort for.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til de betydelige feil og mangler som ble avdekket i lønnsutbetalingene i 2003, og konstaterer at det også for 2004 er foretatt omfattende feilutbetalinger og oppdaget betydelige mangler ved systemene. Riksrevisjonen peker på at det ikke er etablert gode nok rutiner for å hindre feil utbetaling, at personalmedarbeidere fortsatt kan registrere faste lønnsopplysninger om seg selv og at det ikke er oversendt komplett og tilfredsstillende avstemming mellom lønns- og trekkoppgaver mv. Ifølge forsvarsstaben er det registrert feilutbetalinger med 17,5 mill. kroner (1 300 ansatte). Videre har revisjon av lønn til personell i utlandet avdekket omfattende feilposteringer.

Flertallet viser til statsrådens brev av 28. januar 2005 til komiteen hvor det opplyses at:

"Lønnsutbetalingene har vært kvalitetssikret gjennom hele 2004."

og

"Foreløpige beregninger for status ved overgangen desember 2004/januar 2005 viser at det er ca. 300 forekomster som belaster feil i regnskapet. Antallet var tidligere i 2004 oppe i ca. 1500. "

Flertallet har videre merket seg at:

"FST opplyser at alle uoppgjorte poster vedrørende de ansattes reskontro er identifisert, men det gjenstår fortsatt en del avstemming. Avstemmingen er krevende da dokumentasjonen fra nedlagte enheter ofte er mangelfull. Arbeidet med uoppgjorte poster fra 2003 vil trolig ikke være ferdigstilt før i oktober 2005."

Flertallet anser det som svært kritikkverdig at de alvorlige svakheter som ble påpekt i forbindelse med regnskapet for 2003 ikke er rettet opp. På tross av statsrådens mange viljeserklæringer er det ingen ting som tyder på at økonomistyringen i Forsvaret er brakt under kontroll.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti ser alvorlig på at det er avdekket omfattende feilutbetalinger av lønn, og slutter seg til Riksrevisjonens forutsetning om at nødvendige tiltak fullføres eller settes i verk. Disse medlemmer har imidlertid merket seg at lønnsregnskapet samlet er avstemt mot regnskapet for hele 2004, hvilket er muliggjort på grunn av det nye lønns- og regnskapssystemet. Videre har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse i Stortingets møte den 5. april 2005 om at det vil ta tid før vi får full effekt av en del iverksatte tiltak, blant annet i forhold til lønns- og regnskapssystemet og horisontal samhandel:

"Selv om vi på bakgrunn av de iverksatte tiltak på noen områder alt nå kan se en målbar bedring, vil vi, som jeg også understreket i de to høringene, måtte la en del av tiltakene virke over tid, over år, før vi kan forvente full effekt. Det gjelder f.eks kompetansehevende tiltak knyttet til bruk av lønns- og regnskapssystemet, og det gjelder nødvendige kulturendringer, endringer i tenkemåte og forståelse i organisasjonen knyttet til innføringen av horisontal samhandel."

I denne sammenheng har disse medlemmer med tilfredshet merket seg opplysningen i brev fra Forsvarsdepartementet til Stortingets forsvarskomité av 26. mai 2005, at Forsvarets lønnsadministrasjon i Harstad har gjennomført en avstemming av lønnsregnskapet akkumulert hittil i 2005, pr. 19. mai 2005 og at lønnsregnskapet aldri tidligere har vært dokumentert avstemt. Avstemmingen omfatter lønnsinnberetning (lønns- og trekkoppgaverapport) mot lønnsarter (lønnslipp) og forskuddstrekk.

Disse medlemmer ser positivt på at lønnsregnskapet vil bli avstemt hver måned fremover og at alle tre avstemmingsområdene nå er på plass.

Komiteen konstaterer at det også i 2004 er avdekket brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Videre er det avdekket mangelfulle registreringsprotokoller, at underdokumentasjon mangler og registreringsrutinene er mangelfulle. Mangel på samordning av rutiner/innkjøpsmiljøer og ulik bruk av systemer, gjør at det ikke er mulig å fremlegge oversikt over innkjøpsmetoder for alle anskaffelser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, har notert seg at Forsvaret foreløpig ikke er i stand til å presentere prosjektregnskaper inklusive gjennomføringskostnader. Med den betydelige virksomhet Forsvaret driver, er det svært bekymringsfullt at slike rutiner ikke er på plass.

Flertallet konstaterer at heller ikke alle anskaffelser i Forsvaret håndteres i henhold til forutsetningene.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har i denne forbindelse merket seg Riksrevisjonens påpekning av at regelverket for offentlige anskaffelser ikke ble fulgt av Generalinspektøren for Hæren (GIH) i forbindelse med at Granskningsutvalget for økonomistyring i Hæren ble nedsatt i januar 2005.

Disse medlemmer viser til at mange av Forsvarets anskaffelser kan være unntatt fra EØS-regelverket, og vil understreke hvilken betydning dette har for norsk industri.

Komiteenhar merket seg Riksrevisjonens opplysninger om manglende sporbarhet i regnskapet inntil oktober 2004, men at det etter den tid er utarbeidet nye retningslinjer for horisontal samhandel, og at det er innført anvisningsblankett til bruk for fakturering i stedet for posteringsnotaer.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen ser positivt på iverksatte tiltak og forutsetter at revisjonen følger med på at tiltakene virker etter hensikten.

Komiteen har notert opplysningen om at det er en differanse på 95 mill. kroner i regnskapet for 2004 i forhold til målet om null, og at denne hovedsakelig skyldes feilposteringer.

Komiteen registrerer videre at det ved utgangen av 2004 var ca. 380 mill. kroner i uoppgjorte fordringer i FLO hvorav ca. 193 mill. kroner var utfakturert, men ikke betalt, og ca. 187 mill. kroner ikke utfakturert.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietvil uttrykke skepsis til den strukturtenkningen som ligger bak Horisontal samhandling/internfakturering. Disse medlemmer er usikre på om dagens system er en modell som passer for en kommandoorganisasjon som Forsvaret. Disse medlemmer vil her vise til behandlingen av St.meld. nr. 29 (2004-2005) Om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004 og Innstilling fra forsvarskomiteen om merforbruket på forsvarsbudsjettet i 2004, og forsvarskomiteens merknader og forslag i så måte.

Disse medlemmer vil vise til at kapitteleierne for FLO og Hæren, hhv. adm. dir. Erik Hernes og generalinspektør Lars J. Sølvberg, ble ansvarliggjort og fristilt fra sine stillinger som følge av overskridelsene. Det er for disse medlemmer svært uklart hva som er begrunnelsen for dette, all den tid dette ansvarsprinsippet ikke er gjort gjeldende for andre kapitler, for eksempel kap. 1710 (Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg) og kap. 1792 (Norske styrker i utlandet). Videre er disse medlemmer forundret over den fremsatte, og etter disse medlemmers oppfatning, ubalanserte kritikk av "Granskningsutvalget for økonomistyring i Hæren". Disse medlemmer har full tillit til at tidligere Generalinspektør for Hæren, Lars J. Sølvberg iverksatte dette tiltak etter nøye vurderinger og på en hensiktsmessig måte. Slik disse medlemmer ser det, er det ikke grunnlag for å hevde at dette oppdraget ikke ble gitt til utvalget på en måte som er innenfor anskaffelsesreglementet. Tidsfaktoren var etter disse medlemmers oppfatning av stor betydning for å forebygge flere økonomiske og administrative uønskede konsekvenser. Disse medlemmer er derfor svært tilfreds med at det nedsatte utvalget kom frem til en rekke konklusjoner som var med på å bringe klarhet i de utfordringer Hæren sto overfor. Disse medlemmer vil videre påpeke at det som egentlig er kritikkverdig, er at ikke forsvarsministeren og forsvarssjefen raskt sørget for en uavhengig granskning av Forsvarets merforbruk i 2004 for å etablere en troverdig analyse og ansvarsklargjøring. En slik uavhengig granskning ville også etter disse medlemmers mening klargjøre om departementet, forsvarssjef og forsvarsstab hadde organisert Forsvarets og departementets virksomhet på en forsvarlig og akseptabel måte. Det må være klart kritikkverdig at departementet og forsvarsledelsen har organisert et så dårlig økonomisystem i Forsvaret at en sprekk på nærmere en milliard kroner er ukjent for samtlige impliserte og ansvarshavende før i januar 2005, og at de samme personene i desember 2004 trodde at det ville bli balanse i regnskapet. En slik systemfeil kan ikke være et ansvar for Generalinspektøren for Hæren eller administrerende direktør i Forsvarets logistikkorganisasjon. Disse medlemmer vil videre vise til sine merknader i Innst. S. nr. 145 (2004-2005) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 1. Ekstrakt av Norges statsregnskap og regnskap for administrasjonen av Svalbard for budsjetterminen 2003.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, konstaterer at det fortsatt ikke er kontroll med Forsvarets materiell. Mang­lende oppdatering av registeret for tapte våpen og mangelfull våpenkontroll i Luftforsvaret, er blant de funn Riksrevisjonen presenterer. Det er fortsatt ikke mulig å oppdrive ajourførte beholdningslister for enhetene i Afghanistan og Irak, og det foreligger ikke egenkontrollplaner. Forsvaret har følgelig ikke kontroll med materiell til en verdi i en størrelsesorden på 3 mrd. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at det fortsatt ikke er tilfredsstillende kontroll med Forsvarets materiell. Manglende oppdatering av registeret for tapte våpen og mangelfull våpenkontroll i Luftforsvaret, er blant de funn Riksrevisjonen presenterer. Disse medlemmerregistrerer at det er etablert beholdningsoversikt, og materiellet er talt ved de norske styrkene i Afghanistan. Disse medlemmerregistrerer videre at det er gitt pålegg om at det skal etableres beholdningsoversikter også ved de øvrige enheter i utenlandsoperasjoner for å sikre tilfredsstillende oversikt og kontroll med materiellet, og at materiellet skal telles. Det foreligger ikke ajourførte beholdningslister for enhetene i Irak, og det foreligger ikke egenkontrollplaner. Riksrevisjonens beregninger viser at det ikke er dokumentert tilfredsstillende kontroll med hvordan materiell til en verdi av 3 mrd. kroner er disponert.

Disse medlemmer registrerer at hovedtyngden av materiellet i utlandet er i daglig bruk gjennom løsning av de operative oppdrag den enkelte avdeling har, og at materiellet således ikke er ute av kontroll, men dokumentasjon av kontrollen er mangelfull. Disse medlemmer registrerer at det er iverksatt tiltak for å rette opp dette forholdet.

Komiteen viser til sine merknader under behandling av Innst. S. nr. 145 (2004-2005) hvor det heter:

"Komiteen konstaterer at revisjonen av lagerområdet for 2003 har avdekket at det ikke har skjedd vesentlige endringer vedrørende oppfølgingen av Egendirektivets intensjoner.

Komiteen har også merket seg at revisjon av materiellbeholdningen ved Forsvarets hurtig reaksjonsstyrke og dets underavdelinger, enhetene i Irak og Afghanistan, ikke var gjennomførbar da det ikke var mulig å frembringe materiallister."

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til statsrådens redegjørelse for tiltak for å bedre situasjonen under komiteens høring i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2003, og finner det sterkt kritikkverdig at forholdene heller ikke for 2004 er brakt i orden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkepartifinner det kritikkverdig at det i 2004 ikke var en tilfredsstillende dokumentert oversikt over materiell. Disse medlemmer har i denne sammenheng med tilfredshet merket seg opplysningene i Forsvarsstabens pressemelding av 27. mai 2005 om at Hæren har iverksatt en full materiellgjennomgang, og at materiellet nå er talt opp, samt at det nå er etablert oversikt over materiellbeholdninger i styrkebidrag til internasjonale operasjoner.

Videre har disse medlemmer merket seg statsrådens uttalelse under høringen 3. mars 2004 om at det er etablert visitasjonsprotokoll ved 100 pst. av avdelingene i Forsvaret, og plan for egenkontroll er utarbeidet ved 92 pst. av avdelingene.

Komiteen har også merket seg at revisjonen av omorganiseringen av Sambandskompaniet (SBKP)/Theatre Enabling Force (TEF) og Hærens styrker (HSTY) i 2004, er avdekket betydelige mangler ved materialforvaltningen og termineringen/overdragelsen. Oversikt over store materiellverdier så vel som attraktivt og sensitivt materiell mangler, og overdragelser er ikke formalisert. Det er foretatt avskriving av materiell uten nødvendige fullmakter.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, finner de påpekte forhold meget alvorlige, og registrerer at man har måttet gå til det skritt å nedsette en egen granskningskommisjon for å bringe klarhet i omfanget av, og årsaken til, den manglende materiellkontroll. Etter flertallets syn underbygger Riksrevisjonens funn ytterligere inntrykket av manglende kontroll.

Komiteen registrerer at Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet for FMO og gjennomføringen av budsjettet, og at den ikke kan bekrefte at regnskapet for FMO ikke inneholder vesentlige feil eller mangler. Det foreligger fortsatt alvorlige brudd på regelverket, enkelte disposisjoner er ikke akseptable ut fra normer og standarder for statlig økonomiforvaltning, og en del av disposisjonene samsvarer ikke med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Riksrevisjonen i sin uttalelse påpeker at det på flere områder har vært en positiv utvikling i regnskapet sammenlignet med forhold tatt opp i antegnelsene til regnskapet for 2003. Balanseposter er spesifisert og dokumentert, og det er foretatt opprydding i balansepostene. Avstemming mellom lønns- og regnskapssystem er foretatt. Innføring av anvisningsblankett til internfakturering i horisontal samhandel vil sikre sporbarhet i regnskapet.

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstrepartis, mening, kommer den fortvilte situasjon Forsvaret er kommet opp i klart fram når innføring av anvisningsblankett til internfakturering brukes som illustrasjon for Stortinget på hvilke viktige forbedringer som er gjennomført.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti slutter seg til Riksrevisjonens vurdering av at FMO innenfor et relativt kort tidsrom har stått overfor store utfordringer ved både å gjennomgå en betydelig endring av sin regnskaps­-organisasjon og innføre et nytt lønns- og regnskapssystem. Dette har som Riksrevisjonen i sin uttalelse påpeker medført klare utfordringer på flere fronter. I denne sammenheng finner disse medlemmer grunn til å utrykke tilfredshet med at:

"Riksrevisjonen ser positivt på den utviklingen som nå finner sted omkring rengskapsføringen i FMO".

Disse medlemmer har merket seg at forsvarsministeren blant annet i komiteens høringer understreket nødvendigheten av kommende faser i Program Golf for å få på plass gode løsninger innenfor en del av områdene Riksrevisjonen har merknader knyttet til. I Stortingets møte den 5. april 2005 uttalte hun også følgende:

"I tillegg vil kommende faser i Golf være nødvendige for å rette opp svakheter og få på plass gode nok løsninger på enkelte av de områdene hvor Riksrevisjonen har hatt anmerkninger, som lagersystem og horisontal samhandel. Mangler vil ikke bli løst på disse områdene før neste fase av Golf innføres."

I denne sammenheng har disse medlemmer merket seg at Riksrevisjonen deler statsrådens understreking av viktigheten av neste fase i Program Golf. I sin uttalelse sier Riksrevisjonen blant annet:

"Først når Golf LP 2 er gjennomført med blant annet løsning for internregnskap, kan det forventes at FMO har tilgjengelig er hensiktsmessigt verktøy for å oppfylle kravene til økonomistyring og kontroll som følger av bevilgningsreglementet og økonomireglementet."

Disse medlemmer slutter seg til Riksrevisjonens påpekninger.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til de vedtak Stortinget fattet i forbindelse med behandlingen av statsregnskapet for 2003 jf. Innst. S. nr. 145 (2004-2005). Komiteen understreker i den sammenheng spesielt vedtakets IV med følgende ordlyd:

"Stortinget ber Regjeringen uten unødvendig opphold legge fram en egen sak for Stortinget som synliggjør hvordan Regjeringen skal gjenvinne overordnet styring med Forsvarets økonomi."

Stortinget avventer oppfølging av dette.

Under henvisning til dette har komiteen ikke ytterligere merknader.

Saken vedlegges protokollen.