Vedrørende Dokument nr. 8:86 (2004-2005) Forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om at 30 mrd. kroner av årets merinntekter fra petroleumssektoren, som følges av ekstraordinært høye oljepriser, settes av som grunnlag for oppbygging av et fon...

Dokumentet ble oversendt fra Finanskomiteen til finansministeren til uttalelse 25. mai 2005.

I dokumentet foreslås det at:

• 1. Av dette års inntekter fra petroleumssektoren avsettes 30 mrd. kroner til et fond for løpende dekning av utgifter til vedtatte samferdselsprosjekter.

• 2. Det avsettes årlig like store beløp i samferdselsfondet som tilsvarende 100 % av innbetalte skatter og avgifter fra bilbruk i Norge.

• 3. Når et samferdselsprosjekt er vedtatt av Stortinget, skal det kunne ferdigstilles uten ny bevilgningsbehandling. Kostnadene dekkes fortløpende fra samferdselsfondet.

• 4. Nærmere retningslinjer for prioriteringer av investeringer innenfor fondets dekningsmulighet behandles av Stortinget i forbindelse med overordnet plan for utbygginger på samferdselssektoren.

Forslaget må vurderes opp mot retningslinjene for budsjettpolitikken og de sentrale prinsipper for statlig budsjettering.

Stortinget sluttet seg våren 2001 til retningslinjer for budsjettpolitikken som innebærer en avveiing av ønsket om å videreutvikle det norske velferdssamfunnet nå mot behovet for å dekke store framtidige utgifter, blant annet til pensjoner. Målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet skal bruken av oljeinntekter over tid tilsvare forventet realavkastning av Statens petroleumsfond, anslått til 4 pst. Handlingsregelen for budsjettpolitikken bestemmer samlet bruk av petroleumsinntekter over statsbudsjettet det enkelte år, uavhengig av hvordan pengene anvendes. Opprettelsen av et eget samferdselsfond bryter med denne tankegangen og åpner for større bruk av oljeinntekter enn det de budsjettpolitiske retningslinjene tilsier. Dette vil kunne bidra til en mindre balansert utvikling i norsk økonomi, svekke den langsiktige bærekraften i statens finanser og redusere mulighetene til å møte de store budsjettpolitiske utfordringene knyttet til en aldrende befolkning.

Opprettelsen av et samferdselsfond innebærer en øremerking av midler til samferdselsformål. En utvikling med større innslag av øremerking av midler til ulike formål vil vanskeliggjøre en samlet og helhetlig prioritering av midler til formålene. En hovedoppgave i budsjettpolitikken er å foreta en fornuftig prioritering av de oppgaver som kan og bør gjennomføres innenfor de tilgjengelige produksjonsmessige og finansielle ressurser. Selv om øremerkingsordninger kan sies å være ønskelig for å nå spesielle mål i en bestemt situasjon, vil slike ordninger generelt binde den budsjettmessige handlefrihet på lengre sikt.

Ved at de aktuelle utgiftene og inntektene holdes utenfor statsbudsjettet unndras en betydelig statlig aktivitet fra de prinsipper som ellers gjelder for statlig budsjettering:

For det første bryter forslaget med intensjonene bak fullstendighetsprinsippet. Dette prinsippet skal ivareta at budsjettet samlet gir et dekkende uttrykk for statens utgifter og inntekter kommende år og slik sett inngå i totalvurderingen av det økonomiske og politiske opplegget for vedkommende år. Innføring av denne typen fond vil redusere Stortingets mulighet til å foreta prioriteringer og til å bruke statsbudsjettet i den økonomiske politikken.

For det andre bryter forslaget med intensjonene bak kontantprinsippet som sier at utgifter og inntekter skal budsjetteres det året utgiften utbetales og inntekten innbetales. Kontantprinsippet gjør at en får informasjon om hvilke faktiske transaksjoner som foretas i vedkommende budsjettår. Det bidrar til at budsjettet gir et mer presist bilde av den aktivitet som følger av bevilgningene, og det gir et nødvendig grunnlag for å foreta mest mulig korrekte beregninger av finanspolitikkens virkning på økonomien.

For det tredje bryter forslaget med intensjonene bak ettårsprinsippet som innebærer at budsjettvedtakene gjelder ett år av gangen. Ettårsprinsippet er viktig for den finanspolitiske styringen. Dersom det er stor usikkerhet om hvor stort beløp som faktisk blir brukt i budsjettåret er det vanskelig å bruke statsbudsjettet til å gi treffsikre aktivitetsimpulser inn i økonomien.

Det kommer med jevne mellomrom forslag om opprettelse av egne fond for å ivareta spesielle prioriterte formål. Selv om det i noen tilfeller vil være ønskelig med unntak fra bevilgningsreglementets prinsipper, bør likevel slike unntak nøye veies opp mot hensynet til at statsbudsjettet og statsregnskapet bør være mest mulig fullstendig og oversiktlig. Ikke minst bør en ved vurderingen av mulige unntak, ta i betraktning utviklingen av budsjettsystemet på lengre sikt.

Det legges i forslagets punkt 2 opp til at alle skatter og avgifter fra bilbruk i Norge skal avsettes i fondet. Skatter, avgifter og gebyrer i transportsektoren har flere formål. Øremerkede gebyrer og avgifter har som formål å finansiere investering i og drift av ulike deler av sektoren. I tillegg bidrar skatter og avgifter i transportsektoren på samme måte som andre skatter og avgifter til å finansiere offentlige utgifter generelt. Avgiftene skal også påvirke produsenter og brukere av transporttjenester til å ta miljø- og andre samfunnshensyn i sine transportvalg. Forholdet mellom skatter og avgifter fra transportsektoren og utgiftene til samferdselsformål vil være resultat av de politiske prioriteringene som gjøres i budsjettet.