Svar på spørsmål om Dokument 8:80 (2004-2005) om å endre reglene for spesialkvoten slik at det blir lettere for kvalifisert arbeidskraft å arbeidsinnvandre fra land utenfor EØS-området

Jeg viser til kommunalkomiteens brev av 10. mai 2005, vedlagt Dokument nr. 8:80 (2004-2005), fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Heikki Holmås der det foreslås at Stortinget ber Regjeringen om å endre reglene om spesialistarbeidstillatelse slik at kvalifiserte arbeidsinnvandrere kan få arbeids- og oppholdstillatelse for å søke arbeid i Norge i en nærmere fastsatt periode.

Som begrunnelse for forslaget er det blant annet vist til den såkalte spesialistkvoten, og at det i de senere år har vært en gradvis nedgang i innvilgelser av spesialist­arbeidstillatelser. Representantene ønsker at et nytt regelverk bør gi kompetent arbeidskraft mulighet til å komme til Norge å søke arbeid for en fastsatt periode, på liknende måte som EØS-borgere har i dag. Det er også vist til at Canada gir arbeidstillatelse til personer ut fra et kriteriesystem, og representantene har opplyst at de med utgangspunkt i de positive erfaringene fra Canada, ønsker at det utarbeides et lignende kriteriesystem slik at kvalifiserte arbeidstakere har muligheten til å komme til Norge og søke om arbeid. Det er ikke redegjort nærmere for hvilke positive erfaringer det her dreier seg om.

Jeg tillater meg innledningsvis å redegjøre for enkelte trekk ved gjeldende regelverk og det arbeidet som for tiden pågår i departementet, som forhåpentligvis vil sette ovennevnte problemstillinger inn i et større perspektiv. Det følger av gjeldende regler at spesialister og fagarbeidere fra land utenfor EØS-området, etter søknad kan få arbeidstillatelse i Norge, forutsatt at innenlandsk arbeidskraft eller arbeidskraft fra EØS-området ikke fortrenges. Innenfor den såkalte spesialistkvoten foretas det dog ingen individuell arbeidsmarkedsvurdering. For å tilrettelegge for at spesialister fra land utenfor EØS-området skal få arbeid i Norge er det innført en ordning med jobbsøkervisum. Ordningen medfører at utlendinger fra land utenfor EØS-området med spesialistkompetanse og arbeidsønske i Norge, kan få visum for å oppholde seg en periode i Norge for å søke arbeid.

I forslag til ny utlendingslov - NOU 2004:20, er kriterieordninger som vist til i forslaget, omtalt og vurdert nærmere. Utvalget foreslår imidlertid ikke innføring av slike bestemmelser i ny utlendingslov, blant annet fordi man tror at gevinsten ved dette ikke står i forhold til den økte kompleksiteten dette innebærer ved behandlingen av søknadene. Som kjent arbeider departementet for tiden med den kommende odelstingsproposisjonen om ny utlendingslov.

Det er mot dette bakteppet at forslaget fra representantene må vurderes. Siden dagens regelverk gir anledning til utstedelse av såkalt jobbsøkervisum med påfølgende innreiserett og tidsbegrenset tillatelse til opphold i landet for å søke arbeid, så savner jeg en nærmere redegjørelse for hvilke endringer i regelverket som representantene faktisk ønsker seg. Dette også fordi jeg finner grunn til å stille spørsmål ved om mangler ved regelverket er årsaken til at det har vært en reduksjon i antall utstedelser av spesialist­arbeidstillatelser. Etter min mening er det, som det vil fremgå, mye som tyder på at reduksjonen skyldes andre forhold.

Forslagsstillerne har tatt utgangspunkt i blant annet et kriteriesystem for å foreslå regelverksendringer som er ment å gi spesialister muligheten til å komme til Norge for å søke om arbeid. Til dette vil jeg bemerke at vi som nevnt allerede har regler om jobbsøkervisum. Kriteriesystemet som det er vist til, er for øvrig et system for regulering av arbeidsinnvandringen som sådan. Systemet er således ikke et instrument hvis fremste formål er å gi utenlandske spesialister mulighet til kun et tidsbegrenset opphold i et land som arbeidssøkende. Innføringen av et såkalt kriteriesystem som forslagsstillerne har vist til, ville derfor medføre endringer hvis konsekvenser er mer vidtrekkende enn kun å gi arbeidssøkende spesialister en rett til å komme i en nærmere fastsatt periode til landet som arbeidssøkende. En slik endring vil dermed kreve mer helhetlige regelverksendringer - og vurderinger. Det er ikke med dette sagt at et kriteriesystem nødvendigvis er uinteressant å trekke veksler på eller ta lærdom av, men eventuelle vurderinger bør gjøres som ledd i den pågående prosessen med utarbeidelse av odelstingsproposisjon om ny utlendingslov.

Etter mitt syn kan reduksjonen i utstedelser av spesia­listtillatelser best forklares på andre måter enn ved mangler ved selve regelverket. Opplysninger innhentet fra arbeidsdirektoratet viser at norske arbeids­givere for tiden har relativt god tilgang på så vel innenlands spesialistarbeidskraft som spesialistarbeidskraft fra EØS-området, og bedre tilgang enn hva som var tilfellet da kvoteordningen ble innført i 2002. Til dette kommer at en vesentlig andel av spesialistarbeidstillatelsene tidligere ble gitt til borgere av de nye EU-­landene, som nå ikke lenger er avhengig av spesialistarbeidstillatelse for å arbeide i Norge. Det fremgår av Utlendingsdirektoratets siste halvårsrapport at det i ­forhold til forrige periode har vært en nedgang i antall mottatte søknader om arbeidstillatelser (generelt) med ca. 35%, og nedgangen er forklart med at borgere av de nye EU-landene behandles etter overgangsreglene. Etter mitt syn er det disse forholdene, og ikke mangler ved selve regelverket, som best forklarer reduksjonen i antall utstedte spesialistarbeidstillatelser. Det er derfor vanskelig å tro at regelendringer som foreslått i seg selv vil medføre nevneverdig økning av kvalifisert arbeidskraft fra land utenfor EØS-området.

Departementet arbeider for øvrig kontinuerlig med å sikre at arbeidsinnvandringen samsvarer med gjeldende politiske målsettinger. Blant annet ble det i januar 2005 avholdt et møte om arbeidsinnvandring der ulike myndighetsorganer og andre aktører, derunder LO og NHO, var representert. Der ble ikke påpekt klare mangler ved regelverket som sådan, men viktigheten av et fleksibelt og smidig regelverk ble fremhevet. Dette er forhold som departementet i samarbeid med Utlendingsdirektoratet for tiden arbeider med å legge til rette for.