5. Momskompensasjonsordningen
Fra 1. januar 2004 erstattet den generelle momskompensasjonsordningen for kommuner og fylkeskommuner den begrensede ordningen, som hadde vært i drift siden 1. mai 1995. Formålet med ordningen er å nøytralisere de konkurransevridninger som kunne oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester fra private nå blir økonomisk likestilt med kommunal egenproduksjon.
Det var forutsatt at ordningen skulle finansieres av kommunesektoren selv gjennom en engangsreduksjon i de frie inntektene.
Det knytter seg en viss usikkerhet til beregningene av uttrekket. Derfor varslet departementet i budsjettproposisjonen for 2004 at man i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2005 ville komme tilbake til en vurdering av det totale uttrekksbeløpet når de samlede kompensasjonskravene fra kommunesektoren og private virksomheter var kjent.
Tallene fra Skattedirektoratet viser at samlet momskompensasjon ble vel 9,3 mrd. kroner. Dette tilsvarer anslaget som lå til grunn for det samlede uttrekket.
Kommunene har fått utbetalt noe høyere og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet.
I forbindelse med etterregning av uttrekket av rammetilskuddet i forbindelse med den nye momskompensasjonsordningen som ble innført i 2004, omdisponeres 50 mill. kroner i 2005 fra kommunenes rammetilskudd til fylkeskommunenes rammetilskudd.
For enkelte kommuner og fylkeskommuner kan trekket i rammetilskuddet ha vært betydelig høyere enn det som er mottatt i momskompensasjon. En særskilt vurdering av disse kommunene/fylkeskommunene vil bli foretatt til høsten. Det settes av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet som en engangsbevilgning til å kompensere disse kommunene/fylkeskommunene. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner på kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. De resterende 30 mill. kroner dekkes innenfor rammen av skjønnstilskuddet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at et flertall i Stortinget vedtok å innføre en generell momskompensasjonsordning for kommuner og fylkeskommuner fra 2004. Flertallet var imot denne omleggingen, fordi det nye systemet ikke var tilstrekkelig utredet og fordi det er et ytterligere press for kommunene til å konkurranseutsette tjenestene sine.
Flertallet viser til at en foreløpig oversikt over trekk og kompensasjon for kommuner og fylkeskommuner tyder på at det ikke er en rettferdig fordeling. Flertallet vil peke på at kommunene har fått utbetalt noe høyere og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet. Videre har enkelte kommuner og fylkeskommuner fått et betydelig høyere trekk enn det som er mottatt i momskompensasjon. Flertallet vil understreke at det er nødvendig å korrigere ordningen både for fordelingen mellom kommuner og fylkeskommuner, og for den enkelte kommune og fylkeskommune. Flertallet mener det i statsbudsjettet for 2006, når de endelige regnskapstallene foreligger, må fremlegges en oversikt over trekk og kompensasjon for de enkelte kommuner og fylkeskommuner. Videre må det være en oversikt over refordeling for å korrigere eventuelle skjevheter. Flertallet vil videre understreke at korrigeringen av ordningen må innebære et varig lavere uttrekk, ikke bare korrigering for 2005.
Flertallet mener ordningen gir utilsiktede fordelingsvirkninger kommunene imellom, store svingninger i kompensasjon knyttet til investeringer, og fører med seg mer administrasjon og byråkrati. Flertallet mener ordningen må endres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at stortingsflertallet vedtok å innføre momskompensasjon for kjøp av tjenester i 2004, jf. Innst. S. nr. 5 (2003-2004). Formålet med denne ordningen er at momsen ikke skal påvirke kommunenes valg av tjenesteleverandører. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig for ordningen at uttrekk skjer på en tilfredsstillende måte og gir de tilsiktede virkninger om ordningen ikke skal komme i miskreditt. Disse medlemmer viser til at Kommunal- og regionaldepartementet i etterberegningene har sammenstilt de samlede kompensasjonskravene i 2004 med de opprinnelige beregningene. Disse medlemmer har merket seg at kommunene ser ut til å motta noe mer i kompensasjon enn det samlede trekket, noe som skyldes at kompensert merverdiavgift for investeringer ble høyere enn det man hadde forutsatt. Disse medlemmer har merket seg at fylkeskommunene samlet sett kommer ut med et negativt avvik.
Disse medlemmer vil holde fast på prinsippet om at momskompensasjonsordningen skal være et "null-sum-spill" også for den enkelte kommune og ikke gi utilsiktede virkninger. Disse medlemmer er tilfreds med at det i Revidert nasjonalbudsjett 2005 er foreslått bevilget ekstra skjønnsmidler til formålet. Disse medlemmer viser til departementets brev av 15. november 2004 til kommuner og fylkeskommuner der det signaliseres at utfallet av ordningen for den enkelte kommune og fylkeskommune skal vurderes når reviderte regnskapstall foreligger i midten av juni 2005. Dersom det viser seg å være grunnlag for å gjøre justeringer i det kortsiktige uttrekket, vil det bli foretatt korreksjoner. Disse medlemmer forutsetter at ingen kommuner vil tape på ordningen knyttet til drift i det enkelte år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at momskompensasjonsordningen knyttet til investering får en rettferdig fordeling.
Disse medlemmer viser til at intensjonen med momskompensasjonen var å nøytralisere de konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftsystemet, ved at kommunenes kjøp av varer og tjenester gjennom private blir gjennom ordningen likestilt med kommunal egenproduksjon.
Disse medlemmer har vært tilhengere av denne endringen, men har registrert at den har fått enkelte utilsiktete utslag, og disse medlemmer er derfor glad for at et samlet storting tidligere har gitt uttrykk for at alle kommuner og fylkeskommuner skal kompenseres krone for krone for det eventuelle utilsiktete tap. Disse medlemmer vil i denne sammenheng også vise til Fremskrittspartiets merknader om denne saken i St.prp. nr. 64 (2003-2004) Kommuneproposisjonen 2005 og i statsbudsjettet for 2005.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen ved salderingen av statsbudsjettet for 2005 påse at det skjer en eventuell refordeling av uttrekk og kompensasjon i ordningen med momskompensasjon."