Vedrørende St.meld. nr. 33 (2004-2005) - "Utvik Senior"s forlis

Jeg viser til Kontroll- og konstitusjonskomiteens brev 25.05.05.

Spørsmål 1):

Hvilke holdepunkter har departementet for å uttale at ingen "bevisst har ønsket å forlede eller faktisk har forledet allmennheten i arbeidet med å klarlegge årsaken til Utvik Seniors forlis", og hvilke konsekvenser får dette for erstatningen?

Svar:

Departementet har som grunnlag for sin vurdering gått grundig gjennom rapportene som er utarbeidet av de to undersøkelseskommisjonene. I tillegg har departementet gjenomgått de to kommisjonenes arkivmateriale. Gjennomgangen har også innbefattet alt foreliggende arkivmateriale om "Utvik Senior"s forlis i Fiskeridepartementet, Justisdepartementet og Sjøfartsdirektoratet.

En vil i denne forbindelse særskilt fremheve det omfattende arbeid som ble nedlagt av den nye undersøkelseskommisjonen for å fremskaffe så vidt fullstendige opplysninger som mulig vedrørende de faktiske omstendigheter omkring ulykken. For nærmere om de undersøkelser som er foretatt om forliset vises det til kommisjonens rapport, avgitt som NOU 2004: 9: Fiskefartøyet "Utvik Senior"s forlis 17. februar 1978, med vedlegg. Den nye undersøkelseskommisjonen innhentet dokumentasjon fra ulike tilgjengelige arkiv og mottok forklaring fra en rekke vitner. Forklaringene er gjengitt i vedlegget.

Det har vært reist spørsmål om behandlingen og vurderingen av opplysninger om fartøystrafikken i området utenfor Senja på tidspunktet for forliset. Dette er behandlet både i St.meld. nr. 33 (2004-2005) og i den nye undersøkelseskommisjonens rapport. Den nye kommisjonen så det som viktig å innhente en så vidt fullstendig oversikt som mulig over hvilke fartøy og fly som kan ha befunnet seg i området.

På bakgrunn av den nye undersøkelseskommisjonens gjennomgang av Forsvarets overvåking av havområdene utenfor Nord-Norge og Etterretningstjenestens overvåking av fartøysbevegelser til og fra Nord-Norge - og den nye kommisjonens vurderinger om opplysninger av fartøysbevegelser i NOU 2004: 9 kapittel 8 og 9 - skriver departementet i meldingen at det kan "synes som at vurderingene i 1978 av mulig fartøystrafikk ikke framstår som heldige", og at det også er "nærliggende å mene at behandlingen av tilgjengelige opplysninger var mangelfulle", jf. meldingen s. 27.

Departementet skriver videre følgende på s. 28: "Det kan stilles spørsmålstegn ved om Forsvaret i tilstrekkelig grad orienterte kommisjonen om at overvåkingssystemene hadde begrensninger. På grunn av manglende skriftlig dokumentasjon av kontakten med Forsvaret i rapporten og i kommisjonens og Forsvarets egne arkiv, er dette imidlertid usikkert. Dersom det ikke ble gitt tilstrekkelig orientering fra Forsvarets side, kan dette ha ført til at kommisjonen vurderte det som svært lite sannsynlig at det kunne ha vært ukjent fartøystrafikk i farvannet. I tilfelle kan dette etter departementets vurdering ha bidratt til at kommisjonen utelukket kollisjon som sannsynlig årsak til forliset."

I mange henseender var undersøkelsene av "Utvik Senior" grundige og svært omfattende utført, og med høy kompetanse. Den gjennomgang og vurdering som er foretatt av departementet har imidlertid vist at "i ettertid [fremstår] vurderingene i forbindelse med forliset … ikke som heldige. Selv om de ikke synes som kritikkverdige enkeltvis, fikk vurderingene og undersøkelsene samlet sett et lite heldig utfall. I ettertid kan man mene at Justisdepartementet burde vært mer kritiske og lyttet mer til de etterlatte", jf. meldingen s. 31.

Gjennomgangen har ikke vist at noen bevisst har ønsket å forlede eller faktisk har forledet allmennheten i arbeidet med å klarlegge årsaken til "Utvik Senior"s forlis, verken den første granskingskommisjonen, i Sjøfartsdirektoratet, Forsvarsdepartementet eller i Justisdepartementet. Når det gjelder spørsmålet om regransking, bygget 1978-kommisjonen, Sjøfartsdirektoratet og Justisdepartementet på de samme fakta som de etterlatte selv var kjent med da organene henholdsvis frarådde regransking og besluttet at regransking ikke skulle finne sted. Departementet har ved sin gjennomgang av tilgjengelig materiale ikke funnet at noen ved sine standpunkter har hatt noen skadehensikt, jf. meldingen s. 30. Det som forelå, var forskjellige oppfatninger om nytten/nødvendigheten av å gjennomføre en regransking.

Etter alminnelig erstatningsrett må følgende vilkår for erstatning alltid være oppfylt: Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, et økonomisk tap og en adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget på den ene siden og skaden og tapet på den andre siden.

Når det gjelder ansvarsgrunnlaget følger følgende av skadeserstatningsloven 13. juni 1969 nr. 26 § 2-1 nr. 1 første punktum:

"Arbeidsgiver svarer for skade som voldes forsettlig eller uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, idet hensyn tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er tilsidesatt."

Bestemmelsens ordlyd ("idet hensyn tas …") om det offentliges ansvar ble utformet bl.a. for å ta hensyn til de særegne årsaksforhold man kan møte på områder betegnet som "visse service-virksomheter, hjelpeytelser m.m.", jf. Ot.prp. nr. 48 (1965-66) om lov om skadeserstatning i visse forhold, s. 59 flg. I de tilfellene hvor det offentlige driver service- eller bistandsvirksomhet har Høyesterett i flere dommer, senest i Rt. 2000 s. 253, lagt til grunn at i tilfeller der det offentlige yter slik service, skal det meget til før ansvar kan sies å foreligge.

Den påstått skadevoldende handling i denne saken er ikke handlinger som forårsaket selve forliset, men det forhold at granskingen ikke klarte å klarlegge en skadeårsak, dvs. sannsynliggjøre eller påvise hvilket tredje rettssubjekt som forutsetningsvis er erstatningsansvarlig overfor skadelidte.

Etter departementets oppfatning er gransking av ulykker en handling som har karakter av bistand eller service til skadelidte. Staten har i utgangspunktet ikke noen plikt til å bistå med avklaring av de krav skadelidte måtte ha som følge av ulykker, jf. også meldingen punkt 3.2 hvor det nærmere er redegjort for granskingskommisjoner.

For at det skal bli tale om ansvar er det etter departementets oppfatning et vilkår at de som utførte granskingen, eller de som ellers håndterte granskingen av forliset, må være særdeles meget å legge til last, jf. også ovenfor. Jeg legger til grunn at det eneste tenkelige tilfelle vil være der det foreligger positiv forledelse. Eksempelvis vil ansvar kunne foreligge der granskingsorganet, eller de som ellers håndterte forliset, bevisst forleder allmennheten og dermed de skadelidte, ved å fremstille årsaksforholdet annerledes enn hvordan organene selv oppfatter det.

Som gjennomgangen har vist, jf. ovenfor, er det ikke grunnlag for å påstå at det foreligger slik positiv forledelse ved håndteringen av "Utvik Senior"s forlis. Det er derfor ikke grunnlag for å utbetale erstatning etter alminnelige erstatningsregler. Jeg mener likevel at det er grunn til å vurdere å gi de etterlatte et "håndslag", og innenfor eksisterende system gir billighetserstatningsordningen mulighet til å tilkjenne erstatning etter en rimelighetsbasert vurdering. I meldingen s. 31 anbefales derfor at Stortinget ved Billighetserstatningsutvalget tilkjenner de etterlatte etter de som døde under forliset av "Utvik Senior", erstatning etter billighets-erstatningsordningen eller eventuelt ved en tilpasning av denne.

Spørsmål 2):

I sitt brev 09.12.2004 viser advokatfirmaet til oppgjørene etter Sleipner-, Scandinavian Star- og Estonia-ulykken. På hvilken måte skiller eventuelt Utvik Senior-forliset seg fra disse ulykkene i en erstatningsmessig sammenheng?

Svar:

Myndighetene var ikke involvert i erstatningsoppgjørene etter "Scandinavian Star" og etter Sleipner-ulykken. De etterlatte fikk i disse sakene utbetalt erstatning av forsikringsselskapet på grunnlag av en P&I-forsikring, som først og fremst er en ansvarsforsikring. Jeg antar at etter Estonia-ulykken ble det også utbetalt erstatning av forsikringsselskapet uten at myndighetene var involvert.

I sitt brev 09.12.2004 til departementet skriver advokaten til de etterlatte at etter det advokatfirmaet har fått opplyst, ble det kun utbetalt en mindre forsikring for "Utvik Senior", idet forsikringen ble avkortet som følge av konklusjonen til den første undersøkelseskommisjonen om feilnavigering.

I vurderingen av om staten skal utbetale erstatning til de etterlatte etter forliset av "Utvik Senior", er det etter min mening derfor ikke grunn til å likestille et oppgjør etter "Utvik Senior" med oppgjørene etter f.eks. "Scandinavian Star" og Sleipner-ulykken.

I forhold til spørsmål om forsikring viser jeg ellers til fiskeriminsterens svar til Kontroll- og konstitusjonskomiteen når det gjelder spørsmålene om trålkonsesjon.

Spørsmål 3):

Hvorledes vurderer departementet sannsynligheten for at det i etterkant av en eventuell erstatning til etterlatte utover billighetserstatning, skapes presedens for andre saker?

Svar:

Som vist ovenfor anbefaler jeg at Stortinget ved Billighetserstatningsutvalget tilkjenner de etterlatte etter de som døde under forliset av "Utvik Senior", erstatning etter billighetserstatningsordningen eller eventuelt ved en tilpasning av denne.

Billighetsbaserte erstatningsordninger har også blitt benyttet i forbindelse med Jødebo-oppgjøret og til norske krigsfanger i japansk fangenskap. En billighetsbasert erstatningsordning vil også bli benyttet i forbindelse med oppfølgingen av St.meld. nr. 44 (2003-2004) Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og kvener. Stortinget har her sluttet seg til at disse gruppene skal få utbetalt erstatning innenfor billighetserstatningsordningen, jf. Innst. S. nr. 152 (2004-2005).

Dersom de etterlatte etter de som døde under forliset av "Utvik Senior" tilkjennes erstatning med beløp utover billighetserstatningsordningen, mener jeg det er sannsynlig at øvrige grupper som har blitt tilkjent billighetserstatning eller som ønsker slik erstatning, vil kunne argumentere med at også de bør kunne tilkjennes erstatning utover billighetserstatningsordningen. Det er derfor meget sannsynlig at en eventuell erstatning til de etterlatte utover billighetserstatning vil skape presedens for andre saker.