Forslagsstillerne viser til at etter en særregel i skatteloven § 14-4 sjette ledd, må næringsdrivende aktivere kostnader til egen FoU hvis kostnadene er knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler. For øvrig skal kostnader til egen FoU utgiftsføres fortløpende ved ligningen. Bestemmelsen ble innført i 1999 som en tilpasning til ny regnskapslov.

Forslagsstillerne ønsker å endre skatteloven på dette punktet slik at bedriftenes kostnader til FoU kan utgiftsføres når de påløper.

Det er ifølge forslagsstillerne i dag en tverrpolitisk enighet om at:

"Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker med pågangsmot og skaperevne har gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet."

Slik er visjonen formulert i Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk.

For å omgjøre visjonen til virkelighet er næringslivets forsknings- og utviklingsarbeid (FoU) en vesentlig forutsetning. Og for å bli et av verdens mest nyskapende land må rammebetingelsene for bedriftenes FoU-arbeid være minst like gode som i andre land.

Skattemyndighetene legger, ifølge forslagsstillerne, etter lovendringen som ble innført i 1999, til grunn at fradrag for kostnader til FoU ikke innrømmes, med mindre forskningen har vært forgjeves. Resultatet er ifølge forslagsstillerne at bedriftene må betale inntektsskatt av FoU-støtten de får fra Norges forskningsråd og andre, mens lønnskostnader og andre FoU-utgifter ikke kan føres til fradrag i skatten.

Konsekvensen er ifølge forslagsstillerne at bedrifter som driver med FoU får en betydelig skatteskjerpelse som ikke kan sies å være i tråd med intensjonen til Stortinget da lovendringen ble vedtatt og at for mange bedrifter vil reglene sågar føre til en skatteøkning som mer enn utlikner fordelene ved SkatteFUNN.

Etter det forslagsstillerne har kunnet erfare, er hovedregelen i de fleste andre land som vi sammenligner oss med, at FoU-kostnader kan utgiftsføres fortløpende. En rekke av disse landene bygger sitt skattesystem på de samme grunnprinsippene som det norske. Når de likevel godtar fradrag for FoU-kostnader, skyldes det blant annet at FoU-arbeid for mange bedrifter i bunn og grunn er kjernen i selve produksjonen, og at sterke administrative hensyn tilsier en adgang til utgiftsføring.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at dagens bestemmelser bidrar til ressurssløsing gjennom mye unødvendig korrespondanse mellom bedrifter og skattemyndigheter, samt at hensynet til forutberegnelighet for næringslivet også tilsier at FoU som hovedregel bør kunne utgiftsføres.

I dokumentet fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre skatteloven § 14-4 slik at bedrifters kostnader til FoU kan utgiftsføres i det året de påløper."