9.27.1 Protonbehandling i Norge

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, er kjent med at protonterapi er etablert som behandlingstilbud for kreftsyke i en rekke land. Protonterapi er en stråleterapi som avsetter dosen over et meget avgrenset område sammenlignet med vanlig stråleterapi. Dette medfører at en svært liten dose avsettes i omliggende normalt vev, og behandlingen kan i større grad skreddersys til utbredelsen av den enkelte kreftsvulst. Flertallet har registrert at det i Sverige er under planlegging to protonsentra. Hvis en legger svensk behovsanalyse til grunn vil det være behov for slik behandling for om lag 1 000 norske pasienter per år. I tillegg vil et slikt senter gi et betydelig forskningsfortrinn.

9.27.2 Rehabiliteringssenter Risør

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, har merket seg at det over flere år har blitt godt dokumentert at befolkningen på Sørlandet har et dårligere utbygd tilbud om institusjonsbasert rehabilitering enn landsgjennomsnittet. Dette er dokumentert av tidligere NOPI (nå: HelseRehab Norge) som viste at mens 0,6 pst. av den norske befolkning hadde et opphold på opptreningsinstitusjon i 1998, var de tilsvarende tallene for Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder henholdsvis 0,22 pst., 0,32 pst. og 0,22 pst. Det kan også vises til at det på Sørlandet ikke finnes rehabiliteringssentre mellom Nordagutu i Telemark og Eiken i Vest-Agder. Antallet pasienter som trenger rehabilitering, øker fra dag til dag. Disse medlemmer mener det er en klar sammenheng mellom underforbruk, og mangelen på tilbud i landsdelen.

Disse medlemmer er kjent med at LHL siden 2000 i samarbeid med og etter initiativ fra Risør kommune, har utarbeidet detaljerte planer for et moderne rehabiliteringssenter av høy kvalitet. Dette arbeidet har nå kommet så langt at byggeprosessen kan starte i løpet av høsten 2005. Disse medlemmer vil be om at dette prosjektet blir vurdert i forbindelse med utarbeidelse av statsbudsjettet for 2006.

9.27.3 Den Norske Stats Omsorgsselskap AS (STATOMSORG).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil påpeke at det i mange sammenhenger hevdes at Norge kan få store problemer med å gi forsvarlig omsorg til eldre som trenger det når eldrebølgen, eller mer korrekt, eldretoppen kommer om noen år. Fødselskullene fra slutten av og etter andre verdenskrig vil da bli pensjonister og storforbrukere av eldreomsorgstjenester. Hvis alle skal sikres nødvendig omsorg og pleie i Norge vil det etter disse medlemmers mening først være problemer med oppbygging av forsvarlig og nødvendig kapasitet. Etter at toppen flater ut vil det bli problemer med en nedbygging av kapasitet og bemanning. En fornuftig og delvis løsning vil, slik disse medlemmer ser det, være å bygge opp en betydelig kapasitet av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i andre land med bedre klima og god tilgang på rimeligere arbeidskraft enn det som er mulig i Norge. Dette mener disse medlemmer f.eks. kan gjennomføres i landene rundt Middelhavet.

Noen kommuner har allerede etablert sykehjem og omsorgsboliger for pleietrengende i andre land og noen kommuner arbeider for å etablere slike plasser. Regjeringen har imidlertid, etter disse medlemmers syn, ikke lagt forholdene til rette for dette. Dette finner disse medlemmer svært utilfredsstillende, da det er et åpenbart behov for å tilby slike behandlingsplasser i sydlige land for eldre borgere som selv ønsker slike muligheter for kortere eller lengre perioder. Det er imidlertid stadig klarere for disse medlemmer at en situasjon hvor over 500 kommuner og bydelsutvalg selv vurderer bygging og drift av eldreomsorgsinstitusjoner, vil være en meget kostbar og uheldig måte å organisere slike tilbud på. Disse medlemmer mener det må være langt bedre at det innenfor det nåværende system, med kommunalt ansvar for å betale for eldreomsorgstjenester, bør komme et tilbud om plasser som kommunene kan kjøpe/leie for kortere eller lengre tid for egne pleietrengende eldre som ønsker et slikt opphold i Syden. Som kjøper vil kommunene styre hvilken type pleietjeneste som er nødvendig for egne pleietrengende eldre og vil være sikret det forsvarlige ansvar og kontroll med kvaliteten på tjenestene, samtidig som de kan stille de betingelser og krav kommunen måtte ønske.

Etter den informasjon disse medlemmer har pr. i dag foreligger det meget få plasser som er tilgjengelig for kjøp eller leie av norske kommuner. Slik disse medlemmer ser det, er det liten grunn til å forvente noen særlig økning med det nåværende system for eldreomsorgsorganisering og finansiering. Importmulighetene for eldreomsorgstjenester, for å dempe det eventuelle presset mot disse tjenester i Norge, blir ikke utnyttet og valgmulighetene for de pleietrengende eldre reduseres sammen med kapasiteten i tilbudet av eldreomsorgstjenester totalt sett.

Skal det bli fortgang i importen av eldreomsorgstjenester og bedre utnyttelse av statens pengerikelighet for kjøp av tjenester fra utlandet, bør staten selv ta et skikkelig initiativ slik at en kan sikre at fremstøt i andre land for bygging og drift kan gjennomføres raskt. Disse medlemmer vil påpeke at staten har betydelige finansielle ressurser og muligheter for å bruke betydelige midler til etablering av eldreomsorgsinstitusjoner i Syden. Når penger brukes til investeringer i utlandet får det selvsagt ingen nevneverdig virkning på norsk innenriksøkonomi.

Selv med norsk personale i de stillinger som har betydelig kontakt med og pleie av beboerne vil en vesentlig del av de ansatte være lokal arbeidskraft slik at presset i arbeidsmarkedet hjemme blir betydelig redusert med tjenesteproduksjon i utlandet.

De vanlige motforestillinger mot en raskere utbygging av tjenestetilbudet til pleietrengende eldre i utlandet som brukes av Fremskrittspartiets motstandere, faller slik disse medlemmer ser det, derved bort.

For å sikre en rask og omfattende utbygging av omsorgsboliger og sykehjemsplasser i sydlige land foreslår disse medlemmer å etablere et eget statlig aksjeselskap som skal stå for både bygging og drift av slike institusjoner. Dette aksjeselskapet bør til å begynne med gis en forsvarlig aksjekapital og være heleid av staten. Disse medlemmer mener utviklingen vil vise om det bør åpnes for private eller kommunale aksjonærer og hvilken aksjekapital som er nødvendig for å gi en god finansiell tyngde. Et slikt selskap, som kan gis navnet Den Norske Stats Omsorgsselskap A/S (STATOMSORG) etter modell av STATOIL, forutsettes av disse medlemmer å utarbeide standardkontrakter for forholdet mellom kommuner som vil kjøpe/leie plasser for sine pleietrengende eldre og alle de praktiske forhold i denne forbindelse. STATOMSORG forutsettes å tilby oppholdsplasser i forskjellige RUG-kategorier (Resource Utilization Groups) basert på ulike behov for pleie- og omsorgsbehov, slik at de tyngste beboere medfører en høyere refusjonspris enn beboere med mindre pleie- og omsorgsbehov. Standardregler for pleiebehov må i alle fall utarbeides når det også i Norge blir mer normalt med kjøp og salg av sykehjems- og omsorgsplasser mellom norske kommuner eller bydelsutvalg og kjøp av plasser i private institusjoner.

Disse medlemmer mener at for å sikre at seniorborgernes interesser blir skikkelig ivaretatt av det nye selskapet bør en representant for disse være medlem av STATOMSORGs styre. Styret bør for øvrig bestå av folk med ulik fagbakgrunn innen tjenesteproduksjon, men med forretningsmessig erfaring og gode styreegenskaper. Styret må kunne få til den nødvendige etablering av den nødvendige administrasjon og oppbygging av selskapets virksomhet.

I tillegg til en normal selskapsadministrasjon kan det, slik disse medlemmer forutsetter, etableres et råd for selskapets administrasjon og styre utpekt av relevante omsorgsorganisasjoner, relevante faglige yrkesorganisasjoner, av brukerorganisasjoner og fra norske bosetninger i de områder hvor det vurderes etablert og etter hvert blir etablert institusjoner. Dette fordi det vil være fordelaktig for driften og assistanse til beboerne om nordmenn bosatt i området kan bistå med etableringen av et lokalt nettverk for beboere som har lengre opphold.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å etablere Den Norske Stats Omsorgsselskap (STATOMSORG) i forbindelse med fremleggelsen av statsbudsjettet for 2006 med formål å etablere og drive eldreomsorgsinstitusjoner i andre land."

9.27.4 Stiftelsen "Rettferd for taperne"

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at "Stiftelsen Rettferd for taperne" nå driver en meget omfattende virksomhet for å hjelpe mennesker i hele landet vårt som har opplevd urett. Det gjelder bl.a. barnehjemsbarn, tatere, samer, krigsbarn, skoletapere, barn og voksne som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Disse medlemmer er kjent med at svært mange av disse er mennesker som har fått en uvurderlig hjelp av "Stiftelsen Rettferd for taperne". Stiftelsen har gjennom alle år vært avhengig av å søke støtte fra staten med den usikkerhet dette innebærer for sammenhengende og god drift.

Disse medlemmer ber derfor departementet vurdere å ta "Stiftelsen Rettferd for taperne" inn på statsbudsjettet for 2006.

9.27.5 Cochlea-implantat

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg at mange voksne som har behov for cochlea-implantat fortsatt ikke får behandling, selv om det er påpekt fra sosialkomiteen flere ganger. Det er også lange ventetider for barn som er operert i et øre, og som skal opereres i det andre. Disse medlemmer ber Regjeringen endre DRG-vektene slik at de gjenspeiler og dekker kostnadene for cochlea-implantat. Dette vil etter disse medlemmers syn være viktig for at de som trenger det får rask behandling.