9.15 Kap. 3732 Regionale helseforetak
Bevilgningen dekker innbetaling av avdrag fra de regionale helseforetakene knyttet til låneopptak som er konvertert til langsikte låneavtaler. Inngåtte låneavtaler som løper fra 2005 medfører høyere avdragsinnbetalinger i 2005, enn det som var lagt til grunn i saldert budsjett.
Med bakgrunn i dette foreslås bevilgningen på posten økt med 28 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at da staten overtok spesialisthelsetjenesten, inklusiv psykiatrien, i 2002, hadde fylkeskommunene over år utarbeidet psykiatriplaner som skulle gjennomføres av foretakene, ikke minst gjaldt det de kvantitative målstørrelser. Disse er, slik disse medlemmer ser det, radbrukket av de regionale helseforetakene til det ugjenkjennelige. I særlig grad gjelder dette antall døgnplasser i behandlingsapparatet, og til dels døgnplasser og en faglig kvalitet i de distriktspsykiatriske sentrene med en betydelig reduksjon av døgnplasser i disse.
Disse medlemmer mener at psykiatrien i dag hadde vært langt bedre om foretakene hadde gjennomført de planene fylkeskommunene hadde utarbeidet, og som var godkjent av departementet. Altfor mange døgnplasser, ikke minst ved de psykiatriske sykehjemmene, er lagt ned mye tidligere enn forutsatt uten at tilsvarende tiltak er bygd opp. Disse medlemmer peker på at dette dessverre har skjedd med tilslutning fra både den tidligere og nåværende Helse- og omsorgsminister. Resultatet er at vi i dag har altfor få akuttplasser og intermediære avdelinger. Disse medlemmer er dypt uenig med SINTEF når de hevder at kommunale tilbud i stedet for døgnopphold i spesialisthelsetjenesten hadde vært å foretrekke. Kommunale tilbud av ulike slag i kommunene, som bolig, arbeid og kulturell oppfølging, er viktig, men i det praktiske liv må vi, etter disse medlemmersmening, erkjenne at for rask overføring av ansvar for psykiatriske tjenester til kommunene ofte går ut over pasienten, og ikke minst pasientens pårørende, og at det i altfor stor grad er politiet i kommunene som må rydde opp når problemer av alvorlig karakter oppstår.
Disse medlemmer viser til at distriktsmedisinske sentre skulle være bærebjelken i psykiatriplanen og skulle tilby polikliniske tjenester, dagtjenester og døgnplasser. I Telemark, var det således planlagt et DPS med 17 døgnplasser i regionen Vestmar, altså Kragerø, Bamble og Drangedal. Alle disse plassene er nå radert bort, og en har vedtatt å bygge 30 døgnplasser i Porsgrunn, som faktisk er en ny akuttavdeling, og hvor innleggelsesterskelen er like høy som ved den ordinære psykiatriske akuttavdelingen i Grenland.
Det er, slik disse medlemmer ser det, både et godt og helt nødvendig tiltak som ble foreslått av Helse- og omsorgsministeren i redegjørelsen om psykiatrien i Stortinget den 14. april 2005, nemlig at pasientene i kommunene får en ansvarlig navngitt person å forholde seg til under behandlingen og rehabiliteringen. Like viktig og nødvendig er det etter disse medlemmers mening, at en i større grad vektlegger brukerperspektivet både når det gjelder pasientene, og når det gjelder pasientenes pårørende. Slik disse medlemmerser det, har overføringen av psykiatrisk ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten gått altfor raskt, uten at det har vært mulig å stille opp med en faglig forsvarlig kompetanse til de overførte oppgavene.
Disse medlemmer mener at antall boliger i kommunene for de psykiatriske pasientene er vel og bra, men det er etter disse medlemmers mening innholdet i og omkring boligen og oppfølgingen av beboerne som er det viktigste. Disse medlemmer vil understreke at vi her har en meget lang vei å gå.
Disse medlemmer er sterkt i tvil om det er riktig å erstatte døgnplass til DPS-ene med et såkalt ambulerende team. Det er faktisk, etter disse medlemmers mening slik at mange psykiatriske pasienter trenger å bli tatt ut av lokalmiljø, ut av hjemmet, i kortere eller lengre perioder og bli innlagt i institusjon. Dette har ikke minst med den daglige trygghet å gjøre for den enkelte pasient, men kanskje også i stor grad for deres pårørende. En døgnplass kan således etter disse medlemmers skjønn ikke erstattes av et ambulerende team som jobber fra kl. 8 til kl. 16, og om det skal være et godt supplement.
Disse medlemmer vil vise til at Helse- og omsorgsministeren i sin redegjørelse tok opp et særlig viktig problem, nemlig en gjennomgripende endring i holdninger innen behandlingskulturen. Like viktig er det, etter disse medlemmers mening med en bedre konsensus i fagmiljøene om arbeidsmåter og innhold i behandlingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til Helse- og omsorgsministerens redegjørelse i Stortinget den 14. april 2005 og til det forslag disse medlemmer fremmet under debatten. På denne bakgrunn vil disse medlemmer be Regjeringen vurdere en ordning der barn og ungdom med psykiske problemer får øyeblikkelig hjelp og at utredning og behandling skjer innen høyst tre uker.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til behandlingen av Dokument nr. 8:68 (2004-2005) der Senterpartiet i Innst. S. nr. 212 (2004-2005) fremmet følgende forslag sammen med Sosialistisk Venstreparti:
"Stortinget ber Regjeringen fremmer forslag om en ventetidsgaranti for behandling av psykiske lidelser og rusmiddelbruk for barn og unge under 18 år."