8.19.1 Funksjonshemmede situasjon på arbeidsmarkedet

Sammendrag

Stortinget ba Regjeringen om å utarbeide årlige rapporter som viser de funksjonshemmedes vilkår og situasjon på arbeidsmarkedet, jf. anmodningsvedtak nr. 168 av 15. desember 2003 og Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004). I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Arbeids- og sosialdepartementet ble det gitt en slik rapportering. Stortinget påpekte at rapporteringen ikke var tilstrekkelig og ikke ga god nok oversikt, og ba Regjeringen komme tilbake til Stortinget på egnet måte i løpet av vårsesjonen 2005, jf. Innst. S. nr. 127 (2004-2005), Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005) og St.meld. nr. 4 (2004-2005).

Det vises til proposisjonen for rapportering om saken.

Komiteens merknader

Komiteen tar rapporteringen til etterretning, og viser til merknader under kap. 634.

8.19.2 Pionerdykkerne

Sammendrag

Regjeringen foreslo i St.meld. nr. 47 (2002-2003) at olje- og dykkeselskapene burde inviteres til å bidra til å finansiere kompensasjonsordningen for pionerdykkerne. Stortinget ga sin tilslutning til at operatørselskapene skulle inviteres til å delta i finansieringen av kompensasjonsordningen, jf. Innst. S. nr. 137 (2003-2004). Regjeringen signaliserte videre i RNB for 2004, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004), at den ville følge opp dette. Arbeids- og sosialdepartementet har i den forbindelse bedt Oljeindustriens Landsforening (OLF) om å komme med forslag til hvordan dette ønsket kan imøtekommes.

Det vises til proposisjonen for redegjørelse for OLFs svar til Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

8.19.3 Uførepensjon som lønnstilskudd

Sammendrag

For at uførepensjonister skal kunne prøve seg i arbeidslivet, er det iverksatt et forsøk med uførepensjon som lønnstilskudd. Målgruppen er uførepensjonister som har fått innvilget uførepensjon etter reglene som gjaldt før 1. januar 2004. Departementet skulle komme tilbake med foreløpige erfaringer og eventuelle ytterligere budsjettkonsekvenser i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Gjennomføringen av forsøket er lagt til Aetat og trygdeetaten. Det skal legges til rette for nær kontakt og en god dialog med partene i arbeidslivet om forsøket. Forsøket er iverksatt i Hedmark, Rogaland, Sør-Trøndelag, Telemark og Troms. Forskriften for forsøket trådte i kraft 1. januar 2005. Forsøket er fortsatt i startfasen. Departementet vil av den grunn komme tilbake med foreløpige erfaringer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) for Arbeids- og sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

8.19.4 Permitteringsperioden for alle bransjer

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2005 ble den midlertidige utvidelsen av permitteringsordningen (fra 26 til 42 uker) forlenget for alle bransjer frem til 1. juli 2005, jf. anmodningsvedtaket nedenfor.

Vedtak nr. 48, 12. desember 2004:

"Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig utvidelse av permitteringsordningen (fra 26 uker til 42 uker) for alle bransjer fram til 1. juli 2005, og foreta en ny vurdering av permiteringsperioden i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."

Adgangen til å benytte permitteringer innebærer en forsikring for arbeidsgiver. Ved lav aktivitet overføres lønnsforpliktelser (for en begrenset periode) til trygde-systemet ved at de permitterte arbeiderne mottar dagpenger fra folketrygden, uten at arbeidskraften i praksis gjøres fullt ut tilgjengelig for alternative anvendelser. Dette bidrar til å redusere søkeaktiviteten blant de arbeidsledige. Erfaringer viser at så lenge en arbeidstaker er bundet av arbeidsavtale vil en normalt ha lav søkeaktivitet mot alternative jobber. Økt søkeaktivitet og økt mobilitet hos permittert arbeidstaker vil kunne bidra til å redusere flaskehalsproblemer i andre deler av arbeidsmarkedet.

Norsk økonomi er inne i en oppgangssituasjon hvor ledigheten faller. Permitteringer benyttes først og fremst i industrien og i bygge- og anleggsbransjen. I disse næringene er aktiviteten nå økende og ledigheten fallende. Aktiviteten er sterkere i disse bransjene enn i økonomien for øvrig. Det siste året (mars 2004-mars 2005) er antall permitterte arbeidssøkere redusert med 31 pst. Antall helt ledige er redusert med 17 pst. blant personer med industribakgrunn og med 9 pst. blant personer med bakgrunn fra bygge- og anleggsbransjen.

På denne bakgrunn opprettholdes den maksimale perioden i permitteringsordningen på 26 uker i 2. halvår 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, der en er enig om å forlenge den midlertidig utvidete permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006, og der en ber Regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.

Komiteenfremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen forlenge midlertidig den utvidete permitteringsordningen til 42 uker frem til 1. januar 2006."

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 113 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utarbeide et forslag til permanent regelverk for permitteringsreglene som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn, og legge dette frem i forbindelse med statsbudsjettet for 2006."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet frykter at man ved å gå tilbake til en permitteringsperiode på 26 uker slik Regjeringen foreslår, kan få flere oppsigelser, som igjen medfører at viktig kompetanse forsvinner fra utsatte bransjer. Disse medlemmer mener Regjeringen ser bort fra at det også er behov for lengre permitteringsperiode ut fra sesongvariasjoner, når den begrunner innstrammingen med konjunktursituasjonen. Disse medlemmer mener den foreslåtte innstrammingen vil særlig ramme den delen av industrien som har sterke svingninger i aktiviteten, og som er lokalisert i deler av landet der det er få alternative sysselsettingsmuligheter. Disse medlemmer foreslår derfor at permitteringsperioden på 42 uker videreføres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at Regjeringen sammen med Fremskrittspartiet har gjennomført flere kutt i dagpengeordningen. Som en følge av dette er ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Blant annet er antall ventedager økt fra 3 til 5 dager. Disse medlemmer ønsker å reversere denne innstramningen og foreslår å redusere antall ventedager før man får dagpenger fra 5 til 3 fra 1. juli 2005.

Disse medlemmer viser også til forslag om å øke bevilgningen til tiltaksplasser ref. kap. 634 post 70 og 71. Flere tiltaksplasser gir reduserte utbetalinger av dagpenger på 29 mill. kroner med det nivået på tiltaksplasser disse medlemmer foreslår.

På bakgrunn av disse forslagene og forslaget om å forlenge permitteringsperioden til 42 uker foreslår disse medlemmer å øke bevilgningene over kap. 2541 post 70 med 134 mill. kroner og fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at permitteringsperioden har vært forlenget til 42 uker siden 1. juli 2003, med halvårlige politiske vedtak. Disse medlemmer registrerer at næringslivet ønsker en større grad av forutsigbarhet og dermed ønsker en permanent løsning. Disse medlemmer ser videre behovet for et permitteringsregelverk som fanger opp både konjunktur- og sesonghensyn. Disse medlemmer vil derfor be Regjeringen utarbeide et forslag til et permanent regelverk i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. De mest berørte organisasjoner i arbeidslivet bør konsulteres i dette arbeidet. Inntil denne vurderingen er foretatt, går disse medlemmer inn for at permitteringsperioden fortsatt bør være 42 uker over 18 måneder. Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 113 000 000 kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende 113 000 000 kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor dette er innfridd.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti presenterte i sitt alternative budsjett for 2005 tiltak mot ledighet som ville skapt rundt 17 000 arbeidsplasser. Dette ville redusert behovet for utbetalinger til dagpenger vesentlig.

Disse medlemmer viser til forslagene om å øke bevilgningene til kommunesektoren og helseforetakene. Dette vil bidra til å øke sysselsettingen i sektorer der utviklingen de siste årene har vært dårlig.

Disse medlemmer viser også til sitt forslag om å øke bevilgningene til ordinære arbeidsmarkedstiltak og tiltak for yrkeshemmede. Flere ledige på tiltak vil redusere behovet for utbetalinger til dagpenger.

Disse medlemmer anslår behovet for utbetalinger til dagpenger å reduseres med 250 mill. kroner som følge av disse tiltakene. Sammen med økningen som følge av endringer i permitteringsregelverket på 113 mill. kroner, gir dette en nettoreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 137 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet anslår behovet for utbetalinger til dagpenger å reduseres med 250 mill. kroner som følge av disse tiltakene. Sammen med økningen som følge av endringer i permitteringsregelverket på 113 mill. kroner, gir dette en nettoreduksjon i forhold til Regjeringens forslag på 137 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Senterpartiet foreslår omprioriteringer i revidert budsjett som har et forsiktig sysselsettingsanslag på 2 700 årsverk. Det anslås videre at dette vil gi 1 700 færre med rett til dagpenger, og kostnadene knyttet til dagpenger kan reduseres med 340 mill. kroner. Disse medlemmer viser videre til at Senterpartiet foreslår å opprettholde adgangen til permittering i inntil 42 uker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.19.5 Evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger

Sammendrag

Det vises til følgende vedtak i forbindelse med behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).

Vedtak nr. 51, 12. desember 2004:

"Stortinget ber Regjeringen presentere et opplegg for evaluering av endringene i regelverket for rehabiliteringspenger i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005."

Arbeids- og sosialdepartementet planlegger en todelt evaluering: en deskriptiv del og en del som ser nærmere på konsekvensene for den enkelte bruker. Evalueringen skal vurdere effekter av tidsbegrensningen for å motta rehabiliteringspenger. Det gjelder bl.a. om tidsbegrensningen har hatt betydning for hvorvidt brukerne er kommet tilbake i arbeid, hvilken oppfølging brukerne har fått fra trygdeetaten, om tidsbegrensningen har hatt konsekvenser for personer som er i gang med et aktivt medisinsk opplegg og om den har hatt konsekvenser for brukernes økonomisk situasjon. Evalueringen skal foretas av Rikstrygdeverket i samarbeid med en ekstern forskningsinstitusjon. Evalueringen skal etter planen ferdigstilles innen 31. desember 2005.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

8.19.6 Ordningen med vinmonopolutsalg med begrenset driftskonsept (minipol)

Sammendrag

I anmodningsvedtak nr. 314 (2001-2002) ble Regjeringen bedt om å utrede muligheter for å etablere driftskonsepter for vinmonopolutsalg med mer begrenset vareutvalg og eventuelt noe begrenset åpningstid for å oppnå en tilfredsstillende tilgjengelighet for utkantstrøk.

I 2003 ble det etablert en prøveordning med fire vinmonopolutsalg med begrenset driftskonsept. Utsalgene ble etablert på Rena, Skjervøy, Rognan og Stranda, og kjennetegnes av smalere vareutvalg og kortere åpningstid sammenlignet med ordinære vinmonopolutsalg. Utsalgene har videre en avstand til eksisterende vinmonopolbutikker på over 30 kilometer. I Innst. O. nr. 19 (2004-2005) la sosialkomiteens flertall til grunn at Stortinget på egnet måte blir orientert om evalueringen av denne ordningen.

Etter ett års drift ble det høsten 2004 gjennomført en evaluering av ordningen basert på analyser av butikkenes driftsøkonomi og resultater av kundeundersøkelser. På bakgrunn av denne evalueringen har Vinmonopolet konkludert med at det er grunnlag for å gå videre med en ny butikk-kategori som vil gå under navnet "distriktsbutikk".

På bakgrunn av evalueringen er det videre lagt til grunn at distriktsbutikken skal ha en åpningstid på mellom 20-25 timer fordelt på 4-5 dager pr. uke, et sortiment på rundt 250 varianter og avstand til øvrige utsalg på mer enn 30 kilometer. Ut fra beregninger av blant annet befolkningsgrunnlag og etablerte handlemønstre i kommuner uten vinmonopolbutikk, antas det at det er grunnlag for å etablere ca. 10 slike distriktsbutikker i nye kommuner de kommende 3 år. Vinmonopolet vil videre vurdere å gjøre om drøyt 10 eksisterende standardbutikker som har problemer med å oppnå et positivt driftsresultat, til distriktsbutikker.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.