8.14.1 Orientering

Sammendrag

Utviklingen i sykefraværet (sykefravær pr. 4. kvartal 2004)

Sykefraværsstatistikken for 3. og 4. kvartal 2004 viste en reduksjon i sykefraværet. Det totale sykefraværet ble redusert fra 8,5 til 6,4 pst. fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004, målt som tapte dagsverk på grunn av sykefravær i pst. av avtalte dagsverk. Det legemeldte fraværet gikk ned fra 7,4 til 5,5 pst., mens det egenmeldte fraværet var 1,0 pst. i begge periodene.

Fra 4. kvartal 2003 til 4. kvartal 2004 gikk det samlede sykefraværet ned i alle næringer og i alle fylker. Størst nedgang har det vært innenfor industri og bergverksdrift, fra 8,7 til 6,3 pst., og i bygg og anlegg, fra 8,9 til 6,5 pst. Disse næringene hadde stor nedgang også i 3. kvartal. I helse- og sosialtjenestene gikk fraværet ned fra 11,1 til 8,5 pst.

Det legemeldte sykefraværet blant kvinner ble redusert fra 10,3 til 7,9 pst, mens det for menn ble redusert fra 6,9 til 5,2 pst. Alle aldersgrupper har hatt nedgang i sykefraværet, men nedgangen er noe mindre for kvinner i aldersgruppen 25-34 år sammenlignet med andre aldersgrupper. Østfold og Finnmark er de fylker hvor nedgangen i sykefraværet er størst med en reduksjon på 2,8 prosentpoeng.

Delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepenge­perioden foreslås ikke satt i verk

Regjeringen foreslo i Ot.prp. nr. 9 (2004-2005) å innføre et begrenset delansvar for arbeidsgiver i hele sykepengeperioden med virkning fra 1. april 2005. Som en del av budsjettforliket i Stortinget ble loven vedtatt iverksatt fra 1. juli 2005. Videre ba partene i budsjettavtalen Regjeringen foreta en ny vurdering av forslaget, dersom det viser seg at sykefraværet går ned mer enn forventet.

På bakgrunn av at utgiftene til sykepenger nå forventes å bli betydelig lavere enn det ble lagt til grunn ved inngåelsen av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, foreslår Regjeringen at lovvedtaket om redusert arbeidsgiverperiode og delansvar for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke settes i verk fra 1. juli 2005.

Den samlede budsjetteffekten i 2005 av at nevnte lovvedtak likevel ikke iverksettes fra 1. juli 2005 er anslått til 640 mill. kroner, hvorav 565 mill. kroner i økte utgifter til sykepenger og 75 mill. kroner i redusert arbeidsgiveravgift.

Status for Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv

Avtaleperioden for intensjonsavtalen går ut 31. desember 2005. I løpet av høsten 2005 vil evalueringen av avtalen bli sluttført. Pr. 19. februar 2004 var 1 103 163 arbeidstakere ansatt i til sammen 7 507 IA-virksomheter. Dette utgjør 57,8 pst. av det totale antall arbeidstakere.

Ny gjennomgang av de regelstyrte ordningene under folketrygden mv.

Det er utarbeidet nye prognoser for 2005 for de regelstyrte overslagsbevilgningene til folketrygden mv. under Arbeids- og sosialdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og familiedepartementet (fødsels- og adopsjonspenger).

For disse områdene anslås stønadsutgiftene til vel 219 mrd. kroner for 2005. Dette er en nedgang i folketrygdens utgifter på 5 520 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. En stor del av nedgangen skyldes at anslagene over folketrygdens utgifter til sykepenger er nedjustert med vel 3,5 mrd. kroner i forhold til hva som ble lagt til grunn i saldert budsjett.

Som følge av at Regjeringen foreslår at lovvedtaket om delansvaret for arbeidsgivere i hele sykepengeperioden likevel ikke iverksettes, blir nedgangen i folketrygdens utgifter på 4 955 mill. kroner i forhold til saldert budsjett. Utgiftene til sykepenger er da anslått til å bli 3 000 mill. kroner lavere enn bevilgningen i saldert budsjett.

Andre områder hvor det er forventet lavere utgifter er medisinsk rehabilitering, grunnpensjon og tilleggspensjon til uføre, fødselspenger og legemidler. Utgiftene til attføringspenger anslås nå å bli noe høyere enn lagt til grunn i saldert budsjett. Under inntektspostene er det forventet 52,2 mill. kroner i merinntekter.

I omgrupperingsproposisjonen til høsten vil det bli foretatt en gjennomgang av de konkrete endringene under hver enkelt post. På nåværende tidspunkt anses det imidlertid lite hensiktsmessig å legge fram et detaljert endringsforslag som tar for seg alle postene. Det foreslås at bevilgningene under folketrygden reduseres med totalt 4 955 mill. kroner som følge av nye anslag, inkl. effekten av ikke å iverksette endringene i sykelønnsordningen fra 1. juli. Anslagsendringene foreslås fordelt på kapitler i tråd med oppstillingen i tabell 3.4 nedenfor. På enkelte av bevilgningene under folketrygden fremmes det også forslag om endringer som ikke skyldes nye anslag, jf. nærmere omtale under de enkelte kapitler.

Tabell 8.1 Anslagsendringer i folketrygdens stønadsordninger, ekskl. dagpenger. Mill. kroner

Det vises også til omtale under de enkelte kapitler.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering, og viser til merknader under de berørte kapitler.

Komiteen er enig om at lov 17. desember 2004 nr. 85 om lov om endringar i folketrygdlova og i enkelte andre lover blir endra slik: I IV nr. 2 skal formuleringa "trer i kraft 1. juli 2005" endrast til "vert oppheva". Disse partiene vil foreta denne endringen i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 94 (2004-2005) Om lov om endringar i folketrygdlova og alkohollova (samleproposisjon våren 2005).

Komiteen viser til den gledelige og sterke reduksjonen i sykefraværet som er oppnådd siden nedgangen startet i begynnelsen av 2004. I 1. kvartal 2004 utgjorde fraværet 8,3 pst., mens det i 4. kvartal samme år var kommet ned i 6,4 pst. Nedgangen i 4. kvartal 2004 var på hele 27,4 pst. sammenlignet med tilsvarende periode året før. Målet om 20 pst. reduksjon i sykefraværet, som er satt i avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA), kan være innen rekkevidde ved utgangen av inneværende år. Dette hviler imidlertid på at virksomhetene i privat og offentlig sektor systematisk arbeider videre med tiltak som gir positiv effekt på sykefraværet.

Komiteen understreker at det på denne bakgrunn er riktig at det ikke innføres økt medfinansieringsansvar for arbeidsgivere i trygdeperioden.

Komiteen har merket seg at Regjeringen har invitert organisasjonene i arbeidslivet til drøftinger om videre samarbeid, etter at den nåværende avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv utløper ved utgangen av 2005. Komiteen avventer utfallet av slike drøftinger. Komiteen understreker at det er viktig å sikre forutsigbare og langsiktige rammebetingelser for det videre arbeidet i virksomhetene med å oppnå redusert sykefravær og et mer inkluderende arbeidsliv.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer den gledelige nedgangen i sykefravær og legger til grunn at dette viser at IA-avtalen og fokus på oppfølging av sykmeldte fungerer ut fra målet om et mer inkluderende arbeidsliv.

Disse medlemmerkan imidlertid ikke akseptere at staten ensidig endrer IA-avtalen og at Regjeringen ensidig fastsetter om eller når arbeidsgiver skal dekke en større del av utgiftene i forbindelse med langtidssykefraværet. Disse medlemmer understreker at en slik praksis er urimelig, og ikke i tråd med avtaleforutsetningene. Disse medlemmer er redd for at slik ensidighet rokker ved de premissene som ligger til grunn for fordeling av ansvar for avtalen partene imellom, og at det i sin ytterste konsekvens kan sette avtalen i fare. Disse medlemmer understreker at det ikke er aktuelt å endre sykepengereglene verken for arbeidstaker eller arbeidsgiver.

Disse medlemmer mener at redusert legemeldt sykefravær og kortere rehabiliteringsperiode kan gi arbeidslivssentrene større press til rask oppfølging overfor arbeidstakere og deres arbeidsgiver. Disse medlemmer viser til at det nå er tilsatt totalt 420 personer ved arbeidslivssentrene for å følge opp IA-avtalen. Fremdeles går om lag 10 000 arbeidstakere rett fra endt sykepengeperiode og over i uføretrygding hvert år. Disse medlemmer mener at det kan være behov for tettere oppfølging i sykepengeperioden og dermed bedre mulighetene for at arbeidsgiver legger til rette for interne løsninger, slik at arbeidstaker kan tilbys fortsatt og mer tilpasset arbeid i virksomheten.

Disse medlemmer mener at økt innsats mot utstøting ved sykdom og alder fordrer styrket innsats og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere arbeidslivssentrenes kapasitet for oppfølging av sykemeldte og oppfølging av eldre arbeidstakere og foreslå økning av trygdeetatens administrative ressurser til dette i statsbudsjettet for 2006."

Disse medlemmer viser til forslag i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2004-2005):

"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene."

Disse medlemmer registrerer at det foretas store endringer i bevilgningene til sykepenger, rehabilitering og uføretrygd uten at det er foretatt en evaluering av de nye reglene knyttet til uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding med sikte på å avdekke eventuelle uforutsette virkninger. Disse medlemmer er bekymret for at personer som trenger støtte og hjelp, ikke får det raskt nok og dermed ikke får de riktige ytelsene.

Disse medlemmer mener slik evaluering er helt nødvendig siden det legemeldte sykefraværet er kraftig redusert samtidig med innføring av tidsbegrensing for hvor lenge man kan motta rehabiliteringspenger etter unntaksbestemmelse. Disse medlemmer understreker at Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv har som mål å redusere sykefravær og uførepensjonering. Det er viktig å sikre at dette arbeidet lykkes. For at de som er kortere sykemeldt eller under kortere rehabilitering, skal få rask nok oppfølging til å unngå utstøting av arbeidslivet, må trygdekontoret være i stand til å følge opp overfor arbeidsgiver og arbeidstaker.

Disse medlemmer har merket seg at departementet fremhever at en bør kunne forlenge ytelsene i spesielle tilfeller der rehabiliteringsopplegget må forventes å ta lengre tid. Videre har disse medlemmer registrert at det er etablert nye retningslinjer for overgang mellom rehabiliteringspenger og uførestønad. Imidlertid er det også avdekketat mennesker, som dessverre må avsluttet attføring, blir sosialklienter før deres uføresøknad er behandlet. På denne bakgrunn vil disse medlemmer igjen be departementet følge utviklingen og på egnet måte melde tilbake til Stortinget om hvordan disse innstrammingsreglene og overgang mellom ytelser fungerer.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av de nye reglene for uføretrygding, rehabilitering, attføring og sykemelding for å vurdere om regelverket fanger opp personer som trenger hjelp, slik at de får de riktige ytelsene."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at dette ikke oppnås gjennom å innføre ensidige tiltak mot en avtalepart slik forslaget om økt arbeidsgiverfinansiering ville være. Dersom IA-arbeidet mot formodning ikke skulle gi de forventede resultater, vil det etter disse medlemmers oppfatning være nødvendig med en vurdering av hele sykelønns- og uføretrygdregelverket.

8.14.2 Post 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning

Sammendrag

Bevilgningen for 2005 er på 25 415 mill. kroner. Dette er basert på anslag som ble foretatt i oktober 2004 på bakgrunn av regnskapstall fram til september samme år. Til grunn for anslaget lå på det tidspunkt forutsetningen om en reduksjon i sykefraværstilbøyeligheten (prosentvis utvikling i antall sykepengedager betalt av folketrygden pr. arbeidstaker) på 4,5 pst. i 2004 og 1 pst. i 2005. Det har vist seg at reduksjonen i sykefraværstilbøyeligheten ble større enn det som ble lagt til grunn for vedtatt budsjett. Reduksjonen i antall dager pr. sysselsatt betalt av folketrygden i 2004 ble nærmere 10 pst. I tillegg ble utgiftene redusert som følge av økt bruk av graderte sykepenger. Dette bidrar til at nivået på sykepengeutgiftene ved inngangen til 2005 ble lavere enn tidligere forutsatt.

Det anslås en reduksjon i sykefraværstilbøyelighet i 2005 på 7 pst. og en vekst i sysselsettingen på 0,8 pst. Veksten i sykepengegrunnlaget anslås til 3,25 pst., i tråd med lønnsvekstanslagene for 2005. Samlet sett innebærer de nye forutsetningene for utviklingen i sykefraværet mv. en nedjustering av anslaget for sykepengeutgifter med vel 3,5 mrd. kroner.

For 2005 vil en utsettelse av iverksettelsesdatoen for redusert arbeidsgiverperiode fra 16 til 14 dager kombinert med delfinansiering fra arbeidsgiverne i hele sykepengeperioden medføre 565 mill. kroner i økte trygdeutgifter til sykepenger.

Bevilgningen under kap. 2650 post 70 foreslås redusert med 3 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad under kap. 2600 post 1 over og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har merket seg den gledelige nedgangen i sykefraværet i det siste. Mye av æren for dette må tilskrives avtalen om et inkluderende arbeidsliv der partene i arbeidslivet sammen med staten har bidratt.

Disse medlemmer viser til Sosialistisk Venstrepartis merknader i Innst. O. nr. 100 (2004-2005), og understreker at et mer humant arbeidsliv vil redusere presset på de ansatte og gi reduserte problemer med sykefravær og uførhet. Disse medlemmer viser også til forslag om økte midler til kommunesektoren som vil gi de ansatte i offentlig tjenesteproduksjon bedre muligheter til å fylle innbyggernes forventninger i forhold til nivå og kvalitet på tjenestene. Dette vil gjøre deres arbeidshverdag merkbart lettere, og med høy grad av sannsynlighet bidra til å redusere deres sykefravær ytterligere. Sammen med disse medlemmers tiltak for yrkeshemmede i arbeidslivet, anslås det forsiktig at disse tiltakene vil redusere sykefraværet med en halv prosent.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

8.14.3 Post 72 Pleie- og omsorgspenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning

Sammendrag

Omsorgspenger gis i dag til arbeidstakere som har tilsyn med barn under 12 år eller har barn med kronisk sykdom eller funksjonshemming opp til 18 år. Antall stønadsdager er avhengig av antall barn og om barna er kronisk syke eller funksjonshemmet og om arbeidstakeren er enslig forsørger. Antall stønadsdager kan samlet (samlet for begge foreldre eller for enslig) uansett ikke overstige 40 dager. Dette gjelder også når det er flere funksjonshemmede barn i samme familie.

Det foreslås å endre ordningen slik at den blir utvidet med 10 stønadsdager pr. forelder for hvert kronisk syke eller funksjonshemmede barn i tillegg til det de har krav på ut fra hvor mange barn de har (10 eller 15 dager pr. forelder). De som har tre eller flere barn og de som har flere funksjonshemmede barn vil få flere stønadsdager etter den nye ordningen.

Merutgifter på årsbasis anslås til mellom 0,5 og 1 mill. kroner. Ved ikrafttredelsestidspunkt 1. juli 2005 vil merutgiftene maksimalt beløpe seg til 0,5 mill. kroner.

Bevilgningen under kap. 2650 post 72 foreslås økt med 0,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

8.14.4 Post 73 Tilretteleggingstilskuddet

Sammendrag

Bevilgningen på posten er på 91,4 mill. kroner. I 2004 var det et forbruk på om lag 43 mill. kroner på posten. Det er derfor overført 49,8 mill. kroner fra 2004 til 2005. Det foreslås å redusere bevilgningen tilsvarende det overførte beløpet. Gjenstående bevilgning på posten vil være om lag 50 mill. kroner høyere enn forbruket i 2004.

Bevilgningen foreslås redusert med 49,8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.