7.9.1 Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen reduseres med 125,5 mill. kroner, fra 26 137,9 mill. kroner til 26 012,4 mill. kroner.

Momskompensasjonsordningen

Formålet med momskompensasjonsordningen er å nøytralisere konkurransevridninger som kan oppstå som følge av merverdiavgiftssystemet. Ordningen innebærer at kommunesektoren får refundert betalt moms ved kjøp av tjenester fra private. Dette innebærer at kommunesektorens kjøp av tjenester fra private likestilles med kommunal egenproduksjon av tjenester (som ikke er momspliktig).

Etterberegning (ny ordning)

Den generelle momskompensasjonsordningen, som ble innført i 2004, avløste en ordning der kompensasjon kun ble gitt ved kjøp av visse tjenester fra private. Innføringen av den nye ordningen var forutsatt ikke å skulle endre de økonomiske rammene til staten eller kommunesektoren. Kommunesektorens frie inntekter ble derfor redusert med et beløp som tilsvarte den ekstra kompensasjonen man forventet at sektoren ville få som følge av at ordningen ble utvidet.

Det knyttet seg betydelig usikkerhet til beregningsgrunnlaget, både med hensyn til det samlede omfanget og utfallet for den enkelte kommune. I St.prp. nr. 1 (2003-2004) ble det derfor sagt at Kommunal- og regionaldepartementet skulle foreta etterberegninger når samlede momskompensasjonskrav fra kommunesektoren for 2004 forelå, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2005 vurdere omfanget av det samlede uttrekket på nytt.

Tall fra Skattedirektoratet viser nå at samlede momskompensasjonskrav for 2004 er i overensstemmelse med det samlede uttrekket fra kommunesektorens rammetilskudd. Forutsetningene om at reformen ikke skulle endre de økonomiske rammene for staten eller kommunesektoren er dermed oppfylt.

Kommunene har fått noe høyere momskompensasjon og fylkeskommunene noe lavere momskompensasjon enn opprinnelig beregnet da uttrekket fra rammetilskuddet ble foretatt. Det foreslås derfor at 50 mill. kroner omdisponeres fra rammetilskuddet til kommunene (kap. 571 post 60) til rammetilskuddet til fylkeskommunene (kap. 572 post 60).

For enkeltkommuner/-fylkeskommuner kan trekket i rammetilskuddet ha vært betydelig høyere enn det som er mottatt i momskompensasjon. En særskilt vurdering av disse kommunene/fylkeskommunene vil bli foretatt til høsten. Det settes av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet som en engangsbevilgning til å kompensere disse kommunene/fylkeskommunene. Det foreslås en tilleggsbevilgning på 70 mill. kroner på kap. 571 post 64 Skjønnstilskudd. De resterende 30 mill. kroner dekkes innenfor rammen av skjønnstilskuddet.

Nærmere omtale av etterberegningen av uttrekket av rammetilskuddet er gitt i Kommuneproposisjonen 2006.

Trekk for 2003 (gammel ordning)

Trekket i rammetilskuddet som ble foretatt i 2004, var 1,6 mrd. kroner lavere enn forventede momskompensasjonskrav for 2004. Avviket tilsvarte volumet av den gamle, begrensede ordningen. I 2005 vil kommunene motta momskompensasjon for hele 2005 etter den nye ordningen, og i tillegg momskompensasjon for 2003 etter den gamle ordningen. Det ble derfor foretatt et særskilt uttrekk i statsbudsjettet 2005 for å finansiere siste rest av den gamle ordningen. Uttrekket tilsvarte den enkelte kommunes/fylkeskommunes kompensasjonskrav for 2003. For 15 kommuner og Vestfold fylkeskommune forelå imidlertid ikke tall for 2003 ved budsjettframlegget for 2005. Trekket for disse utgjør 80,2 mill. kroner, fordelt med 75,5 mill. kroner på kommunene og 4,7 mill. kroner på Vestfold fylkeskommune. Det foreslås nå at midlene trekkes inn.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1 000 kroner til 19 368 kroner.

Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 147 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 572, 5501 og 5700.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfredse med at Regjeringen vil kompensere de kommuner som har fått for høyt uttrekk i rammetilskuddet i forhold til momskompensasjon etter at reviderte regnskapstall foreligger i juni 2005. Disse medlemmer er også tilfredse med at Regjeringen vil justere kommunenes trekkgrunnlag med virkning fra 2006 på bakgrunn av eventuelle skjevheter som avdekkes av regnskapstallene for 2004, og at balansen mellom kommuner og fylkeskommuner justeres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har registrert at kommuneøkonomien er bedre enn på lenge og er glad for at Fremskrittspartiet klarte å fremforhandle et historisk løft i budsjettet for 2005. Disse medlemmer er av den oppfatning at et av de største problemene kommunene har er mangel på forutsigbarhet, og disse medlemmer mener at kutt i rammeoverføringene basert på mindre endringer i det makroøkonomiske bilde ikke er særlig fornuftig. Disse medlemmer vil stemme imot Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til egne forslag i budsjett for 2005 der Sosialistisk Venstreparti styrket kommunesektorens frie inntekter med 5 mrd. kroner og øremerkede tilskudd med ca. 1,7 mrd. kroner utover Regjeringens opplegg.

Disse medlemmer viser til at Regjeringens opplegg for kommuneøkonomien for 2005 er svært stramt og at det ikke gir handlefrihet for lokaldemokratiet til å foreta nødvendige investeringer og forbedringer i kvalitet og omfang i skoler og i eldreomsorgen.

Disse medlemmer viser videre til at mange kommuner er i en svært vanskelig økonomisk situasjon og at videreføring av dagens kommuneøkonomi vil tvinge fram uønskede kutt som vil ramme barn og eldre.

Bedret driftsresultat for 2004 kommer i hovedsak av at kommunene har latt viktige oppgaver vente, som å utsette nødvendig vedlikehold og kutt i tjenestetilbudet, samt at Stortinget bevilget en engangssum på 2,2 mrd. kroner. Denne er imidlertid ikke er videreført i 2005.

Disse medlemmer viser til at antall eldre over 80 år øker og at det er stort behov for å bedre kvaliteten og mulighetene til å få dekket nødvendige pleie- og omsorgs­behov for eldre og pleietrengende.

Disse medlemmer viser også til at det er et stort behov for å bedre muligheten for tilpasset opplæring i skolene. Samtidig må kommunene sammen med foreldre få lokal frihet til å bestemme ønsket skolestruktur, og ikke tvinges til skolenedleggelser som del av sparetiltak. Disse medlemmer viser til det ulogiske i at Regjeringen mener det er effektivisering hvis kommuner legger ned skoler, mens det anses som viktig valgfrihet og økonomisk rasjonelt dersom den samme skolen opprettholdes som privatskole.

Disse medlemmer viser til skattesvikten i 2005 er anslått til 0,8 mrd. kroner. I den økonomiske situasjonen kommunesektoren er i nå, bør kommuneøkonomien økes med 532 mill. kroner.

Disse medlemmer viser dessuten til forslaget om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, fradrag for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk, og økt særfradrag for alder og uførhet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets egne forslag i statsbudsjettet som la opp til en økning på 3,5 mrd. kroner i de frie, og 750 mill. kroner i øremerkede midler til kommunesektoren utover Regjeringens forslag. Dette medlem viser videre til forslaget om å øke rammen for låneordningen til skolebygg med 2 mrd. kroner og til kirkebygg med 500 mill. kroner. Dette medlem mener at Regjeringen sin økonomiske politikk ovenfor kommunene fører til ytterligere kutt i viktige velferdsoppgaver som eldreomsorg og skole. Dette medlem peker på at til tross for at skole var et av de mest omtalte temaer foran sist stortingsvalg, er nå 55 pst. av kommunene tvunget til å foreta kutt på dette området i inneværende budsjettår. Dette medlem påpeker videre at Kommunenes Sentralforbund har beregnet at etterslepet på vedlikehold av kommunale bygg har passert 40 mrd. kroner.

Dette medlem viser videre til at Kommunenes Sentralforbund i komiteens høring var bekymret for om anslagene som Regjeringen har presentert i revidert budsjett holder.

Dette medlem viser til at kommunesektoren har slitt med trange økonomiske rammer ikke minst på grunn av sviktende skatteinngang.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen følge utviklingen i kommunesektoren nøye, og komme tilbake til Stortinget med eventuelle tilleggsbevilgninger dersom det viser seg at anslagene for kommunesektorens inntekter ikke nås."

7.9.2 Post 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64

Sammendrag

Det foreslås at bevilgningen økes med 70 mill. kroner, fra 2 772,3 mill. kroner til 2 842,3 mill. kroner. Dette er en engangsbevilgning knyttet til etterberegning av momskompensasjonsordningen. Det settes i alt av 100 mill. kroner på skjønnstilskuddet for å kompensere kommuner/fylkeskommuner med betydelig avvik mellom uttrekk i rammetilskuddet og faktisk momskompensasjon i 2004, jf. nærmere omtale under kap. 571 post 60.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Medlemene i komiteen frå Senterpartiet og Kystpartiet viser til at departementet har sett av 100 mill. kroner til kompensasjon for dei kommunane som kjem dårleg ut av momskompensasjonsordninga. Desse medlemene er samd i at det er turvande med ei slik ekstraløyving, men er usamd i at 100 mill. kroner er tilstrekkeleg. Desse medlemene gjer merksam på at KS meiner det lyt tilførast 89,4 mill. kroner ut over det Regjeringa foreslår for å kompensere tapet til dei aktuelle kommunane fullt ut. Desse medlemene føreslår difor å auke kompensasjonen med 89,4 mill. kronar.

Desse medlemene fremjer følgjande forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: