7.10 Kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572)
Det foreslås at bevilgningen økes med 54,6 mill. kroner, fra 9 826,16 mill. kroner til 9 880,7 mill. kroner.
Det vises til omtale under kap. 571 post 60. Det omdisponeres 50 mill. kroner fra kap. 571 post 60 til kap. 572 post 60. Videre trekkes Vestfold fylkeskommune for 4,7 mill. kroner knyttet til den gamle momskompensasjonsordningen.
Det vises til forslag om gjeldsslette for fylkeskommunene under kap. 573 og kap. 574. Det foreslås en reduksjon i rammetilskuddet på i alt 465 000 kroner, som tilsvarer reduserte kapitalkostnader for fylkeskommunene (jf. nærmere omtale nedenfor). Dette er i tråd med praksis i tidligere saker hvor det er bevilget tilskudd til sletting av fylkeskommunal gjeld.
Det legges til grunn 40 års avdragstid og utlånsrente på 3,5 pst. med 5 års binding. Dette gir reduserte kapitalkostnader på 835 000 kroner for et helt år. Det foreslås at de berørte fylkeskommunene (Finnmark og Vestfold fylkeskommuner) trekkes med 417 500 kroner i 2005 og ytterligere 417 500 kroner i 2006.
Det legges til grunn utlånsrente på 3,5 pst. med 5 års binding. Forholdet til avskrivninger ble ivaretatt allerede ved det opprinnelige uttrekket. Dette gir reduserte rentekostnader på 95 000 kroner for et helt år. Det foreslås at Møre og Romsdal fylkeskommune trekkes med 47 500 kroner i 2005 og ytterligere 47 500 kroner i 2006.
Ansvaret for drift av regiontogtilbudet Vøgne overføres til Buskerud fylkeskommune med virkning fra 2. halvår 2005. Det foreslås at fylkeskommunen får kompensasjon for ansvarsoverføringen på 1,75 mill. kroner for 2005. Det vises til nærmere omtale under Samferdselsdepartementet.
Det foreslås 8 mill. kroner til tannbehandling for rusmiddelmisbrukere i institusjon. Midler foreslås bevilget over rammetilskudd til fylkeskommunene.
Rusinstitusjoner er nå hjemlet i spesialisthelsetjenesteloven og er å anse som statlige helseinstitusjoner. Dette gir pasienter på rusinstitusjon rettigheter etter lov om tannhelsetjenesten.
Pasienter på helseinstitusjoner som er finansiert direkte over offentlige budsjetter (kommunalt, fylkeskommunalt eller statlig), har rett til vederlagsfrie tannhelsetjenester forutsatt at oppholdet i institusjon har en varighet på minst tre måneder.
Det er siden 2004 om lag 1500 institusjonsplasser knyttet til rusbehandling. Antall pasienter årlig som har opphold i disse plassene utover 3 måneder er beregnet til ca. 2000.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. I avtalen er det enighet om at det skal være fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, skattefritak for fri kost for arbeidstakere på sokkel og hyretillegg for sjøfolk og at særfradraget for alder og uførhet økes med over 1 000 kroner til 19 368 kroner. Flertallet foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 33 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, jf. endringene disse avtalepunktene medfører på kap. 571, 5501 og 5700.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 87 553 000 | |
fra kr 9 826 112 000 til kr 9 913 665 000" |
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet har merket seg at Regiontoget Vøgne vil innstille i juni 2005. Disse medlemmer er kjent med det arbeidet fylkeskommunen gjør for at Ofotbanen skal ta over driften etter et annet konsept enn NSB AS så langt har gjort, men at det så langt er et gap på 1 mill. kroner mellom krav og tilbud. Disse medlemmer mener Samferdselsdepartementet bør bidra til at dette spleiselaget kan finne sin løsning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under punkt 7.9.1 og foreslår å øke bevilgningen til rammetilskudd til fylkeskommunene med 168 mill. kroner utover forslaget fra flertallet.
Disse medlemmer viser dessuten til forslaget om å gjeninnføre fradrag for kost og skattefritak for godtgjørelse til kost for pendlere, fradrag for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk, og økt særfradrag for alder og uførhet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
572 | Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) | ||
60 | Innbyggertilskudd, forhøyes med | 255 553 000 | |
fra kr 9 826 112 000 til kr 10 081 665 000" |
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at økonomien i kommunene og fylkeskommunene er dårlig, for enkelte kommuner katastrofalt dårlig.
Dette medlem føler ikke at Regjeringen har tatt innover seg alvoret i situasjonen med stadig flere kommuner som er fratatt råderetten over sin egen økonomi. I Troms fylke er nærmere halvparten av kommunebudsjettene underlagt fylkesmannen.
Dette medlem vil gjerne påpeke at mange kommuner er kommet i gjeldskrise fordi fylkesmannen i altfor mange år godkjente et stort overforbruk i mange kommuner, ut fra altfor optimistiske vurderinger med hensyn til sysselsetting, næringsutvikling, befolkningsvekst og økte skatteinntekter.
Dette medlem mener Regjeringens og Stortingets politikk i flere år har ført til at inntektene og næringsutviklingen har stagnert og gått tilbake, noe som har ført til at utgiftene er kommet ut av kontroll i mange kommuner, mens inntektene har stagnert eller blitt sterkt redusert.
Dette medlem mener at Regjeringen har utvist liten klokskap og gitt uttrykk for liten respekt for lokal forvaltning når de i denne situasjonen har avspist kommunene med stadig mindre midler fra Stortinget for å løse stadig større oppgaver. Dette stadig økende presset er en trussel mot det lokale selvstyret, og bryter med en sterk norsk tradisjon om lokalt selvstyre.
Dette medlem mener de siste årenes stramme budsjetter må sees på som et virkemiddel for å få folk til å bli mer positive til EU.
Dette medlem mener det er en forfeilet politikk, ettersom det norske folk ikke ønsker og heller ikke vil stemme for å bli medlem i en europeisk union som i praksis fører en globalisert og nyliberalistisk politikk som i realiteten sanerer distriktspolitikken, fiskeripolitikken og en offensiv kommunalpolitikk.
Dette medlem mener at forvitringen av Kyst- og Bygde-Norge har gått altfor langt, særlig under dekke av at Norge må tilpasse seg EØS-regelverket, og at det må en skikkelig nysatsing og et krafttak til for å få rettet opp de skjevheter som har oppstått både i privat og offentlig økonomi i distriktene.
Dette medlem mener norsk demokratisk tradisjon bygger på lokalt selvstyre. Det skal være makt der folk bor og har sitt daglige virke. Det skal være realiteter å strides om i kommunene. Det skal være balanse mellom lokal og statlig makt. Alt dette er i langsom avvikling gjennom statlig overstyring. Nå er det som om raseringen skal fullføres. Lokal forvaltning flyttes lenger bort fra folkelig makt og staten kan desto lettere styre kommunene.
Dette medlem mener at den politikken flertallet på Stortinget og forskjellige regjeringer har lagt opp til de siste årene kan oppfattes som et korstog mot norske kommuner. Målsettingen fra stortingsflertallet er å presse mange kommuner til å avvikle seg selv. Et flertall på Stortinget tror at man gjør norske borgere en tjeneste ved å frata dem stadig mer innflytelse over sin egen livssituasjon. Det kan virke som om de mener at demokrati er for dyrt. Men alle som vil vite det, vet at demokrati på sikt er mye billigere enn noe annet alternativ, påpeker.
Dette medlem har inntrykk av at Regjeringen og Stortingets flertall forsvarer hardkjøret mot kommunene og mot lokaldemokratiet med at kommunene er for dyre å drive. Man prøver å innbille folk at tjenestene som kommunene i alle tilfeller må levere, blir billigere dess større kommunene blir. Men aldri har regjeringer eller noe flertall på Stortinget klart å dokumentere at så er tilfellet. Det eneste omorganiseringer av kommuner har ført til hittil, er avvikling av en del sjefsstillinger, mens sjefsstillingene totalt i de store kommunene formerer seg kraftig i et voksende byråkrati.
Dette medlem føler at for mange politikere og ikke minst embetsmenn har fått en fiks idé, som også har preg av stormannsgalskap. Ideen om færre og mye større kommuner vil føre til et gigantisk misbruk av skattebetalernes penger til en formålsløs reform.
Dette medlem vil arbeide kraftig mot en slik utvikling. Partiet vil selvsagt være med på at kommunene samarbeider om tjenester. Men å presse småkommuner sammen til store kommuner ved stramme inn og skjære kraftig ned på kommunenes skatteinntekter og overføringer, er vi rett og slett ikke med på.
Dette medlem ser det ikke som sin oppgave å etablere et nytt sjefssjikt rundt om i kommunene med formidable lønninger, og samarbeidsformer som kan utvikles til korrupsjon med fantastiske sluttpakker til udugelige ledere. Vi har opplevd at Helse-Norge er blitt en økonomisk og politisk katastrofe for de folkevalgte.
Dette medlem vil ikke ha noe "fjerndemokrati", med økende mistro til politikerne og redusert oppslutning og laber demokratisk deltagelse.
Dette medlem vil ha en utvikling som bygger opp om demokratiet og vanlige folks deltagelse i det politiske livet. Folk bryr seg svært mye om det som skjer rundt om i landet. Alle protestene mot skandalene i Helse-Norge er et klart bevis på dette. Politikk er for alvorlig til bare å overlates stortingsrepresentanter og mektige organisasjoner.
Dette medlem har ingen illusjon om at maktmennesker som kjenner smaken av maktbruk i munnen lar seg tilsnakke. Men om forfallet i det kommunale demokratiet drives videre av bevisst politikk, skal ikke historien skrives som om det skjedde uten advarsel og protest.
Dette medlem skal med hele sitt hjerte og med hele sin kapasitet advare, protestere, og kjempe videre for at kommunene, også de små kommunene skal ha lik rett til å oppfylle befolkningens behov og lovpålagte rettigheter.
Dette medlem vil ikke vike en tomme når det gjelder å hindre et eventuelt maktovergrep mot Bygde- og Kyst-Norge fra sentralmaktens side.