Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

6.21 Andre saker

Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) skal i forbindelse med nytt råd og ny rådsperiode (3 år) administrativt være tilknyttet Justisdepartementet og ikke Politidirektoratet. Årsaken er ønsket om en sterkere departementstilknytning. Det administrative ansvaret ble overført fra Justisdepartementet til Politidirektoratet i 2002. Flytting av administrativt ansvar vil finne sted i mai 2005. Sekretariatet i KRÅD har fem stillinger. Utgiftene til KRÅD vil bli belastet kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten ut 2005.

Komiteen tar dette til etterretning.

Justisdepartementet gir sammen med Utdannings- og forskningsdepartementet, Utenriksdepartementet og Forsvardepartementet økonomisk støtte til et prosjekt om norske frivillige SS-soldaters innsats på østfronten i årene 1941-1945. Justisdepartementet har ansvaret for den løpende oppfølging av prosjektet. Prosjektet skal blant annet belyse de norske frivillige SS-soldatenes deltagelse i og kunnskap om masseutryddelsen av krigsfanger og jødiske sivile. Prosjektet skal også belyse de norske frivillige SS-soldatenes motiver for å la seg rekruttere og deres posisjon i etterkrigssamfunnet. Dette er hittil et uutforsket område i norsk historie. Prosjektets totale økonomiske ramme er på 4,8 mill. kroner. Prosjektet skal gå over tre år.

Komiteen tar dette til orientering.

Inntil nylig har saker om tvangsekteskap vært uprioriterte i rettshjelpssammenheng, i det man antok at denne gruppens behov for bistand hovedsakelig ble dekket av ulike offentlige instansers opplysnings- og veiledningsplikt. Det har imidlertid vist seg vanskelig for mange å nyttiggjøre seg den bistand det offentlige kunne gi. Dermed har flere fylkesmenn innvilget bistand etter rettshjelpsloven basert på en konkret vurdering av den enkelte sak. Fylkesmennenes innvilgelsespraksis har imidlertid variert noe.

Stortinget fattet 17. februar 2005 vedtak til lov om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp. I tillegg til diverse endringer i rettshjelpsloven, følger det av endringsloven at den som er utsatt for tvangsekteskap skal gis rett til fri rettshjelp uten behovsprøving. Det legges opp til at endringsloven vil tre i kraft 1. januar 2006.

En utvidelse av, og et mer forutberegnelig tilbud om fri rettshjelp er et nyttig og viktig supplement til allerede eksisterende hjelpeordninger til personer som er utsatt for tvangsekteskap. Regjeringen har derfor ønsket å styrke tilbudet i form av et særskilt tilbud i medhold av rettshjelpsloven § 6 annet ledd, som ble satt i verk allerede i mai 2005.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til omtale av fengselskapasiteten foran under kap. 430 post 1. Justisdepartementet vil arbeide videre med flere ulike tiltak for å kunne øke kapasiteten ytterligere i årene fremover.

Komiteen tar dette til orientering.

I Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005) ble Justisdepartementet bedt om å gi Stortinget en samlet vurdering av behovet for fengselsplasser på Nord-Vestlandet i form av utvidelser og/eller nybygg.

I fylkene Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane er det i dag til sammen 52 fengselsplasser ved Hustad, Ålesund og Vik fengsler, som er underlagt Kriminalomsorgen region vest. Regionen har en betydelig soningskø og har behov for flere plasser både på kort og lang sikt. Utvidelser ved eksisterende fengsler gir normalt lavere investeringskostnader i forhold til nybygg, og vil være mulig å gjennomføre ved Hustad og Vik fengsler.

Regjeringen foreslår derfor å utvide virksomheten ved Hustad fengsel med 32 plasser med lav sikkerhet (åpne plasser) og Vik fengsel med fire plasser med lavere sikkerhet (åpne plasser), jf. omtale under kap. 430 post 1 og post 45. Hustad har fortsatt et potensial for en utvidelse med flere lukkede plasser. En eventuell realisering av ytterligere plasser i regionen vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng, og er noe Regjeringen vil komme tilbake til på egnet måte.

Komiteen tar dette til orientering.

Justisdepartementet arbeider med prosjektering av et fengsel i Fauske kommune med 100-125 plasser som egnet i tilknytning til Bodø fengsel, for å sikre en god utnyttelse av alle plassene i dette området. Både dagens situasjon og prognoser for fremtidig kapasitetsbehov tilsier at det er behov for å utvide fengselskapasiteten i regionen. Justisdepartementet har gjennom samarbeid med kommunene Fauske og Sørfold vurdert alternativ finansiering. Regjeringen har etter en nærmere vurdering kommet til at et eventuelt nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold skal finansieres som et ordinært statlig byggeprosjekt innenfor Statsbyggs husleieordning. Det foreslås å øke bevilgningen på kap. 2445 post 32 med 2 mill. kroner til å igangsette prosjektering av nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold, jf. omtale under kap. 2445 post 32. Kostnadene knyttet til fremtidig drift og husleie er foreløpig ikke avklart.

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteen mener det knyttet til igangsetting av fengsel i Fauske er avgjørende at det skaffes tilstrekkelig faglig kompetanse i kriminalomsorgen i dette området. Komiteenmener dette er av avgjørende betydning for å tilby godt innhold i soningen. Komiteen forutsetter at Justisdepartementet ivaretar disse hensyn i god tid, både knyttet til utdanning og rekruttering av personer med faglig erfaring, ved etablering av fengsel i Fauske.

Av hensyn til effektiv ressursbruk i justissektoren igangsatte Justisdepartementet i samarbeid med Statsbygg en ny gjennomgang av nytt fengsel i Halden, jf. St.prp. nr. 63 (2003-2004). Gjennomgangen av mulige kostnadsreduserende tiltak er avsluttet og en revidert kostnadsramme foreligger nå for ekstern kvalitetssikring. Justisdepartementet vil vurdere om et nytt fengsel i Halden også bør ta høyde for et utbyggingstrinn 2, dersom det viser seg hensiktsmessig i forhold til å redusere enhetskostnadene og oppnå stordriftsfordeler. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteen tar dette til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til budsjettavtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, der en viser til at prosjekteringen av fengsel i Halden er ferdigstilt. Investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kroner skal imidlertid underlegges ekstern kvalitetssikring av kostnadsestimatet slik at Stortinget har sikrest mulig anslag å basere bevilgninger på. Arbeidet med ekstern kvalitetssikring er ikke ferdigstilt. Flertallet ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å komme tilbake med en oppfølging av prosjektet.

Flertallet fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 med en oppfølging av prosjektet nytt fengsel i Halden."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet mener en helhetlig politikk for kriminalitetsbekjempelse som forbygger bedre, oppdager og oppklarer mer, og reagerer og rehabiliterer mer effektivt bidrar best til et tryggere samfunn. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004-2005).

Disse medlemmer mener at Regjeringen ikke gjør nok for å avvikle soningskøene, som var på 2 517 personer pr. 31. mars 2005. Disse medlemmer mener det må opprettes flere nye soningsplasser gjennom blant annet bygging av flere fengsler for å redusere køene. Disse medlemmer er kritiske til at Regjeringen ikke følger opp stortingeflertallets vedtak om å bygge nytt fengsel i Halden og foreslår derfor at det bevilges 5 mill. kroner til oppstart av prosjektering og bygging av nytt fengsel i Halden.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Kap.

Post

Formål

Kroner

430

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430)

30

(NY) Oppstart Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, bevilges med"

5 000 000

Justisdepartementet har nå avsluttet vurderingen av mulighetene for å nytte Hvalsmoen leir til fengselsformål. Det foreslås ikke fengselsutbygging i Hvalsmoen leir. Hovedbegrunnelsen er at Kriminalomsorgen region Sør har ledig kapasitet som nyttes til avvikling av dommer fra andre regioner. Regionen har videre et tilstrekkelig antall åpne plasser. Området på Hvalsmoen som er vurdert til fengselsformål har en utforming som gjør det vanskelig å avgrense prosjektet til bare lukkede plasser.

Komiteen tar dette til etterretning.

Det vises til proposisjonen for redegjørelse om forvaltningssamarbeid i fengselsomsorgen.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til proposisjonen for redegjørelse om samarbeidet mellom Oslo politidistrikt, Oslo kommune og Helse øst om ulike typer behandlingstiltak for stoffavhengige.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til proposisjonen for redegjørelse om mandatet til en prosjektgruppe som skal utrede og fremme forslag til gjennomføring av et pilotprosjekt med en ny avhørsmodell av barn.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at forslaget om å opprette et Barnas Hus ble framsatt av representanter fra Sosialistisk Venstreparti, inspirert av Islands gode erfaringer med dette. Redd Barna anbefaler på det varmeste å etablere Barnas Hus i Norge. Disse medlemmer ønsker å etablere Barnas Hus allerede fra høsten 2005 og foreslår derfor å bevilge 2,75 mill. kroner allerede i Revidert budsjett for 2005.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at Justisdepartementets arbeidsgruppe benytter seg av kompetansen til organisasjoner som Redd Barna, støttesentrene mot incest (SMI), Advokatforeningen, Lægeforeningen, FO og Psykologforeningen.

Disse medlemmer viser til forslag under pkt. 6.8.

Det vises til Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet) og Innst. O. nr. 90 (2003-2004).

I Ot.prp. nr. 43 (2003-2004) er det lagt til grunn at framtidige driftsutgifter skal gebyrfinansieres. Under Stortingets behandling av saken ble det besluttet at namsmennene i de store byene skal være selvstendige enheter direkte underlagt Politidirektoratet i stedet for politimesterne i de angjeldende byene. Det har i tillegg vist seg nødvendig å utvikle et nytt saksbehandlingssystem for namsmennene (SI-AN). Samlet medfører dette at utgiftene i forbindelse med endringene i sivil rettspleie på grunnplanet blir høyere enn det som ble lagt til grunn i Ot.prp. nr. 43 (2003-2004). Justisdepartementet vil vurdere mulige tiltak for å redusere etableringsutgiftene i 2005 og tar sikte på at lovvedtaket settes i kraft fra 1. januar 2006. Enkelte politidistrikter vil overta ansvaret for den sivile rettspleie på grunnplanet allerede i 2005. Regjeringen vil komme tilbake til saken i St.prp. nr. 1 (2005- 2006).

Komiteen tar dette til orientering.

I Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven (ny organisering av et eget etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten), varslet Justisdepartementet om at det ville arbeide videre med spørsmålet om etableringen av et eget klageorgan for behandling av klager mot politiet. Under behandlingen i Stortinget ba justiskomiteen Justisdepartementet om å komme tilbake med en vurdering vedrørende klageordning for publikumsklager på tjeneste utført i politi- og lensmannsetaten, jf. Innst. O. nr. 15 (2003-2004).

Justisdepartementet har utredet spørsmålet om behandling av klager på politiet. Utredningen har vært på høring. På grunnlag av en enstemmig oppfatning blant høringsinstansene, foreslår Justisdepartementet at det etableres en klageordning som følger linjen i politiets organisasjon. Forberedelsen av klagene kan som hovedregel behandles på tjenesteenhetsnivå, med avgjørelse på politimester-/særorgansjefnivå. Videre bør det være klageadgang til Politidirektoratet. Justisdepartementet mener at behandling av klager på politiet er en viktig del av politimestrenes/særorgansjefenes leder- og arbeidsgiveransvar. Hensikten er at klager skal kunne føre til at polititjenesten forbedres. Det vil også være viktig at publikum gjøres kjent med ordningen. Det er også innført en ordning med synlig tjenestenummer for politiet, noe som gjør det lettere for publikum å klage.

Anmeldelser av straffbare forhold begått av ansatte i politiet behandles av Spesialenheten for politisaker, jf. straffeprosessloven § 67 sjette ledd, sammenholdt med påtaleinstruksen §§ 34-1 og 34-6. Saker som i realiteten er en klage- eller disiplinærsak skal oversendes til rette instans, for eksempel politimesteren eller sjefen for særorganet, dersom det er kommet fram forhold som tilsier at saken bør vurderes administrativt, jf. påtaleinstruksen § 34-7. Spesialenheten for politisaker mener det er viktig å få en avgrensning mot saker som ikke hører hjemme i straffesakssystemet. Dette bidrar til å gjøre enheten til en velfungerende etterforsknings- og påtaleenhet. Justisdepartementet foreslår derfor at Spesialenheten for politisaker ikke tilføres behandlingen av klagesakene.

Saker som gjelder diskriminering på bakgrunn av kjønn og etnisitet kan innklages til det nye Likestillings- og diskrimineringsombudet, som opprettes 1. januar 2006.

I høringsrunden ble det stilt spørsmål om en klageordning i politiets organisasjon bør suppleres med et rådgivende organ som uttaler seg i forkant av klagebehandlingen i annen instans. De høringsinstansene som har kommentert spørsmålet, fraråder å opprette et slikt organ, da de mener dette vil fordyre og forsinke saksbehandlingen. Et rådgivende organ kan imidlertid bidra til å styrke publikums tillit til ordningen. Justisdepartementet antar at man vil sikre publikums tillit ved å formalisere en ordning med rutiner for behandling av klagene og med klageadgang til Politidirektoratet. Tilliten styrkes ved at politimestrene/særorgansjefene må rapportere antall klager og eventuelle tiltak til Justisdepartementet via Politidirektoratet. En videreutvikling av klagemulighetene må ha nødvendig fokus, for eksempel om det bør etableres et rådgivende organ i klageordningen.

Justisdepartementet foreslår at det utformes en sentral bindende instruks med de viktigste overordnede bestemmelsene.

På bakgrunn av høringsuttalelsene vil det arbeides videre med klageordningens praktiske utforming.

Det tas sikte på at en klageordning som følger politiets linje er etablert i løpet av høsten 2005.

Komiteen tar dette til orientering.

I forbindelse med oppfølging av ranet på Norsk kontantservice AS i Stavanger i 2004 ble det besluttet at politiet skulle ta i bruk pansrede kjøretøyer med tilfredsstillende skuddbeskyttelse. Målsettingen er at ordningen med skuddbeskyttende kjøretøy skal omfatte alle politidistrikt. Det er allerede anskaffet kjøretøy til de største politidistriktene.

Beslutning om valg av type kjøretøy til de øvrige politidistriktene vil skje i inneværende år. Det forventes at leveringen først kan skje i 2006 og i påfølgende år. Arbeidet er prioritert og vil skje så raskt det er praktisk mulig i henhold til regelverket for offentlig anskaffelse og leveringstid fra leverandør.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til Innst. O. nr. 92 (2002-2003) og anmodningsvedtak.

Vedtak nr. 484, 10. juni 2003:

"Stortinget ber Regjeringen i inneværende stortingsperiode fremme forslag om å gjennomføre tvungen merking av hunder."

Justisdepartementet har begynt arbeidet med oppfølgingen av dette anmodningsvedtaket. En slik ordning som anslagsvis vil omfatte rundt 400 000 hunder, reiser flere prinsipielt viktige og uavklarte spørsmål som det tar tid å utrede. Justisdepartementet tar derfor sikte på å fastsette forskrift om tvungen merking av hunder med hjemmel i hundeloven i begynnelsen av 2007.

Komiteen tar dette til orientering.

Justisdepartementet besluttet i 2000 at livvakttjenesten ved daværende Politiets overvåkingstjeneste skulle overføres til Oslo politidistrikt. I forbindelse med Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 29 (2000-2001) om overvåkingstjenestens oppgaver ba Justiskomiteen om at det ble foretatt en evaluering av om den foretatte overføring er hensiktsmessig, jf. Innst. O. nr. 89 (2000-2001).

Justisdepartementet tar sikte på at livvaktlaget skal tilbakeføres til Politiets sikkerhetstjeneste, Den sentrale enhet. De faglige og praktiske konsekvenser vil bli vurdert. Den kongelige politieskorte skal fortsatt være organisert under Oslo politidistrikt.

Justisdepartementet vil redegjøre nærmere for dette i St.prp. nr. 1 (2005-2006).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen tar sikte på å redegjøre nærmere for en tilbakeføring av livvakttjenesten til politiets sikkerhetstjeneste i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer har registrert at det foreligger ulike faglige synspunkter på dette. Disse medlemmer vil derfor avvente Regjeringens redegjørelse om saken, før det tas stilling til dette spørsmålet.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at departementet tar sikte på å flytte livvaktlaget fra Oslo politidistrikt til PST. Disse medlemmer vil gå imot dette. Det er viktig å beholde spesialenhetene under en felles ledelse, med felles trening. Dette er både effektiv utnytting av ressursene og faglig viktig. Disse medlemmer viser til at Politidirektoratet anbefaler at livvaktlaget blir værende i Oslo politidistrikt.

Alle nettselskapene i Norge er i kraft av lov om tilsyn med elektriske anlegg og utstyr pålagt å føre tilsyn med blant annet elektriske installasjoner tilknyttet næringsvirksomhet og boliger. Denne tilsynsvirksomheten er kalt de lokale eltilsyn (DLE). DLE styres faglig av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gjennom instruks og årlig rammebrev. Administrativt sorterer DLE under det enkelte nettselskap.

Justisdepartementet overtok 1. juli 2003 myndighetsansvaret for daværende Direktoratet fra brann- og elsikkerhet og fra 1. september 2003 ble DSB opprettet. I februar 2004 sendte Justisdepartementet DSBs utredningsrapporter angående myndighetsoverføring for DLE-ene fra de lokale nettselskapene til DSBs regionalkontorer og om konkurranseutsetting på høring.

Justisdepartementet valgte i høringen å be høringsinstansene ta stilling til eventuelle endringer i elsikkerhetsnivået som følge av myndighetsoverføringen.

Direktoratets utredninger og den etterfølgende høringsrunden har vist at en myndighetsoverføring som foreslått i høringsbrevet ville være kostnadskrevende uten at elsikkerheten vil styrkes. Justisdepartementet legger derfor opp til at dagens DLE-ordning videreføres.

For å sikre at nettselskapene følger opp sine forpliktelser i forhold til de lokale eltilsyn tar Justisdepartementet sikte på å innføre direktereguleringer og forskriftsfestede sanksjonsmuligheter overfor de nettselskapene som ikke følger kravene i reguleringene. Justisdepartementet vil også innføre regler for å hindre at nettselskaper får en dobbeltrolle. Det legges derfor opp til en sterkere styring av de lokale eltilsyn fra DSB, slik at kravene til DLE-enes virksomhet blir klargjort ytterligere i forhold til hva tilfellet er i dag.

Komiteen tar dette til orientering.

Det vises til proposisjonen for redegjørelse for innholdet i dagens siviltjeneste.

Justisdepartementet mener de sivile vernepliktige i dag benyttes på den måten som må anses mest samfunnsnyttig. Justisdepartementet kan ikke se at det vil være hensiktsmessig å foreta en ny vurdering av innholdet i siviltjenesten i forhold til samfunnets behov for sivile beredskapsressurser.

Komiteen tar dette til orientering.

Forsvaret har anskaffet NH90-helikoptre til militært bruk og fremforhandlet ved avtaleinngåelsen en opsjon på kjøp av ytterligere 10 helikoptre til bruk i den sivile redningstjenesten. Staten ønsker å benytte opsjonen og ble i denne sammenheng klaget inn for EFTAs overvåkningsorgan EFTA Surveillance Authority (ESA) av en annen helikopterprodusent. ESA lukket klagesaken i desember 2004. Dette innebærer at ESA ikke vil hindre at Norge gjør bruk av opsjonen på bakgrunn av de forutsetninger som er opplyst fra norske myndigheter.

Anskaffelsen av nye redningshelikoptre baseres på å reforhandle opsjonen på NH90-enhetshelikoptre, konfigurert til søk- og redningshelikopter. Vedståelsesfristen for utnyttelse av opsjonen er forlenget frem til 1. februar 2006, og Justisdepartementet har sammen med Forsvarsdepartementet på denne bakgrunn startet en prosess mot leverandøren for å klarlegge løsninger, ytelser og økonomiske vilkår. Resultatet av forhandlingene skal blant annet vurderes opp mot de redningsfaglige krav i henhold til Helikopterfaglig Forums innstilling.

Regjeringen vil komme tilbake til saken på egnet måte.

Komiteen tar dette til orientering.

Det er innført døgnkontinuerlig tilstedevakt ved redningshelikopterbasen på Sola fra 1. juni 2004. I tillegg pågår arbeidet med å opprette en sivil redningshelikopterbase med døgnkontinuerlig tilstedevakt i Florø. Av praktiske årsaker vil oppstart av tjenesten i Florø neppe kunne skje før tidligst ved årsskiftet 2006/2007. Det tas sikte på at innfasing av døgnkontinuerlig tilstedevakt på de resterende basene, der Forsvaret er operatør, starter med Bodø i siste kvartal 2006 og de øvrige basene de påfølgende årene.

Komiteen tar dette til orientering.

Forrige kapittelNeste kapittel