Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

5.10 Kap. 334 Film- og medieformål

Behovet for midler under post 71 Filmtiltak m.m. viser seg nå å bli noe mindre enn tidligere forutsatt. På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 334 post 71 Filmtiltak m.m. reduseres med 0,75 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at denne posten inkluderer bevilgning til lokalkringkastingsformål, manuskriptutvikling, Vestnorsk filmstudio og tilskudd til Norsk filmstudios avskrivinger. Disse medlemmer går i mot Regjeringen forslag.

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gi honnør til det norsk film- og TV-miljøet. Dette er et miljø som har hatt en rivende utvikling de senere årene, og miljøet har mange dyktige aktører innen de fleste fagfelt på området, slik som regi, dramatikk, foto og scenekunst.

Dette medlem mener at siste årets nedskjæringer på støtten til norsk dramatikk, norske film- og TV-produksjoner, kommer på verst tenkelig tidspunkt. Dette begrunnes med at vi de senere årene har satset mye på å utvikle dyktige fagfolk innen alle områder når det gjelder film og TV-mediene. Det som mangler i dag, er en politikk som tar vare på alle de dyktige medarbeiderne som har satset på norsk dramatikk, ved å gi de flere oppdrag og større utfordringer. Det er viktig å skape større ambisjoner i miljøet, og heve kvaliteten på produksjonene ytterligere.

Dette medlem mener at erfaringene fra Sverige og Danmark, hvor man har satset sterkt på TV-dramatikk, viser at økonomiske satsinger hever nivået kraftig. Svensk og dansk TV-dramatikk har vunnet EMMY-priser, som er fjernsynsselskapenes svar på Oscar - prisen. Dette medlem mener at alt ligger til rette for at også det norsk TV-dramatikk kan ta mål av seg til å nå et slikt nivå, hvis det bare blir satset økonomisk på dette området. Et annet forhold er at en slik satsing vil generere penger tilbake til miljøet, og kan bidra til at norske TV-produksjoner kan bli en viktig norsk eksportartikkel.

Dette medlem mener også det er viktig å påpeke at norske produksjoner stimulerer det norske språket og den norske kulturen.

Dette medlem vil særlig påpeke at det er svært viktig å øke støtten til norsk TV-dramatikk også fordi det TV-dramatiske produksjonsmiljøet er desentralisert, og fordi TV som medium når ut til alle landets innbyggere, både til de som bor under den høyeste nut, og til de som bor ute ved Barentshavets frådende bølger. Dette medlem ser det som sin oppgave å støtte god norsk dramatikk, som flest mulig av innbyggerne skal kunne ha glede av. I det henseende er TV et unikt medium.

Norsk Filmfond er den rette instansen å bruke når det skal satses på økt utvikling og en ytterligere heving av nivået innen norsk dramatikk. Dette medlem vil derfor øke bevilgningene til Norsk Filmfond med 20 til 30 pst. øremerket til TV-produksjoner, og vil senere komme tilbake med en bevilgning på 100 mill. kroner til dette formålet slik at de kan satse på flere og større TV-produksjoner.

Det vises til omtalen av EUs handlingsplan for sikker bruk av Internett i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Kultur- og kirkedepartementet.

Norge har deltatt i EUs handlingsplan for sikrere bruk av Internett. Denne ble avsluttet ved utløpet av 2004. Planen skal følges opp av et nytt fireårig program, kalt Safer Internett Plus. Formålet med programmet er å fremme sikrere bruk av Internett og nye direktekoblete teknologier, spesielt for barn, og å bekjempe ulovlig og skadelig innhold, samt innhold som ikke er ønsket av forbrukeren. I forhold til det tidligere programmet er handlingsplanen nå utvidet til noen nye problemområder, teknologier og bruksmåter, og i større grad enn tidligere fokuseres det på sluttbrukere (foreldre, lærere og barn). Det nye programmet vil ha et økonomisk rammeverk på 45 mill. euro over 4 år. Programmet hadde medio april ikke trådt i kraft, men det økonomiske rammeverket vil gjelde fra 1. januar 2005, slik at det må ytes fullt bidrag også i inneværende år. Kostnadene vil, som ved deltakelsen i det forrige programmet, bli fordelt på flere departementer. Kultur- og kirkedepartementets andel av kontingenten for deltakelse i programmet i 2005 beløper seg til om lag 0,75 mill. kroner. Økningen dekkes ved tilsvarende reduksjon i bevilgningen under kap. 334 post 71, Filmtiltak m.m., jf. omtalen ovenfor.

Det vil bli fremmet en egen proposisjon for Stortinget om deltakelse i programmet.

På denne bakgrunn foreslås det at bevilgningen i 2005 under kap. 334 post 75 Medieprogram økes med 0,75 mill. kroner til ovennevnte formål.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2004 samtykket Stortinget i at Kultur- og kirkedepartementet kunne selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2004. Forberedelsene til salget har tatt lengre tid enn forutsatt slik at salget først vil bli gjennomført i år. Kultur- og kirkedepartementet legger til grunn at anlegget skal drives som filmstudio i minimum 10 år.

På denne bakgrunn foreslås det at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS i 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XI under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Regjeringen foreslår at Kultur- og kirkedepartementet får fullmakt til å selge statens aksjer i Norsk filmstudio AS. Et salg kan føre til at studioet blir avviklet etter at den klausulerte kravet om at det skal være filmstudio i lokalene, faller bort etter 10 år. Norsk filmstudio er det eneste filmstudio i Norge som kan sammenlignes med det som finnes i våre naboland. Det er kulturpolitisk svært viktig at Norge fortsatt har et profesjonelt studio, og at studiobygningene under Norsk filmstudio opprettholdes som studio. Disse medlemmer støtter derfor ikke dette forslaget.