4.31.1 Opplæringstilbud knyttet til private rusinstitusjoner

Komiteen er kjent med at Regjeringen arbeider for å finne en løsning for skoletilbudet i de frittstående helseinstitusjonene. Om nødvendig kan dette på kort sikt gjøres innenfor gitte bevilgninger til rusomsorgen.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at det er ca. 40 private rusbehandlingsinstitusjoner og at flertallet har ulike former for opplæring knyttet til institusjonsoppholdet der innhold, omfang og organisering av opplæringen varierer. Opplæringen er vesentlig for at brukerne skal kunne rehabiliteres til å kunne nyttiggjøre seg vider skolegang eller andre tiltak gjennom Aetat.

Flere institusjoner sliter økonomisk og må stenges, hvis de ikke får økonomiske midler. Ansvaret for opplæring av pasienter i private helseinstitusjoner er plassert på pasientenes bostedskommuner når det gjelder grunnskoleopplæring, og på pasientenes bostedsfylkeskommuner når det gjelder videregående opplæring og eventuelt i Aetat for andre. I praksis faller slike institusjoner mellom mange offentlige stoler, enten det er ulike sentrale, regionale, lokale nivåer eller det er ulike lovverk, sektorer, departementer osv. Det har det vist seg å være så vanskelig å kreve inn penger fra de som er ansvarlig at finansieringen nå mangler og tidsbrukene på dette er helt urimelig.

Det er viktig å finne fremtidige løsninger på finansieringen som er tilpasset skoledriften ved alle institusjonene, og de ulike variasjonene av opplæring som vi vet finnes blant disse. Ikke minst blir det viktig at finansieringsordningen kan fungere over tid og sikre stabilitet og kvalitet i opplæringene.

Utdannings- og forskningsminister Clemet varslet i Stortingets spørretime onsdag 11. mai 2005 at det er satt i gang et arbeid for å vurdere om dagens lovgivning og finansieringsordning for opplæring av pasienter ved de private helseinstitusjonene er hensiktsmessig. Flertallet støtter at dette må gjøres.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at er situasjonen er så akutt for noen institusjoner at det krever at Regjeringen sikrer opplæringstilbudet inntil nytt og stabilt finansieringssystem er på plass. I utgangspunktet vil dette ikke medføre kostnader fordi pengene kan kreves tilbake fra de kommuner/fylkeskommuner som ikke har betalt for opplæringen.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

• "1. Stortinget ber Regjeringen sikre at opplæringstilbudet knyttet til de private behandlingsinstitusjonene innen den private rusomsorgen opprettholdes på minst samme nivå som for 2004, inntil et nytt og stabilt finansieringssystem er på plass.

• 2. Stortinget ber Regjeringen i budsjett for 2006 å legge fram et nytt finansieringssystem som sikrer kvalitet, kontinuitet og stabilitet i opplæringstilbudet knyttet til private rusbehandlingsinstitusjoner."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil peke på at det er vertskommuner/fylkeskommuner som har påtatt seg utgifter knyttet til skoledriften i 2005 for å unngå nedleggelser av de private rusinstitusjoner, utgifter de ikke er forpliktet til å betale.

Disse medlemmer vil hevde at der et rimelig at slike utgifter blir refundert, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at vertskommuner, fylkeskommuner eller institusjoner som har påtatt seg utgifter til skoledriften i 2005 for å unngå nedleggelser, men som de ikke er forplikte til å betale, får sine utgifter refundert fra staten."

4.31.2 Tilskudd til førsteårsstudium i utlandet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet har merket seg at det fra skoleåret 2005/2006 ikke lenger bevilges støtte til førsteårsstudie i enkelte land som krever et oppstartsår innenfor eget nasjonalt system for høyere utdanning for norske studenter. Disse medlemmer har videre merket seg at det synes å ha medført en reduksjon i søkningen, spesielt til USA. Disse medlemmer mener en slik endring hindrer fremfor å oppmuntre til studier i utlandet, og spesielt i land vi ønsker å utveksle studenter med.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 gjeninnføre en ordning med at slike førsteår også godkjennes av norske myndigheter som grunnlag for stipend og lån."

Komiteens medlem fra Kystpartiet håper Regjeringen vil komme oss i møte ved at skolens kristendomsparagraf blir opprettholdt.

Dette medlem vil påpeke at Kystpartiet er et kristent og verdikonservativ sentrumsparti, som har som målsetting også å bevare og utvikle den kristne og medmenneskelige norske kulturen.

Dette medlem mener den kristne kulturen blir truet av stadig flere og stadig sterkere krefter, både av søppel-TV, anti-kristelige dagsaviser, andre religioner og av en generell avkristningen i samfunnet.

Dette medlem mener likevel at Norge må ha den kristne kulturarven som fundament for sin statsdannelse, og at det også må være verdiplattformen i den norske skolen.

Dette medlem er av den oppfatning at barn med annen trosopplæring og annet kulturgrunnlag bør få undervisning i dette, finansiert av de forskjellige tros- og verdisamfunn.

Dette medlem synes det er skremmende at Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil arbeide for å fjerne den kristne norske kulturplattformen.

Dette medlem ser også med bekymring at noen av Kirkens menn i en naiv modernistisk strategi vil oppgi kristendommen som den sentrale verdiforankringen i skoleverket.

Dette medlemhåper at Kristelig Folkeparti vil velge side, og ta beslutninger i samsvar med Kystpartiets syn i denne saken.

Dette medlem mener de kristne norske verdiene er altfor viktige, både i en historisk og i en fremtidig samfunnsutvikling til at vi kan la Senterpartiet, Høyre, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti arbeide aktivt for å fjerne den kristne norske kulturen, som kan ende med at kristendommen fjernes fra den norske skolen, og dåp, konfirmasjon og bryllup fjernes fra Den norske kirken.