4.28 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)
- 4.28.1 Post 1 Driftsutgifter
- 4.28.2 Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- 4.28.3 Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- 4.28.4 Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
- 4.28.5 Post 72 Rentestøtte, overslagsbevilgning
- 4.28.6 Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning
Det vises til St.meld. nr. 12 (2003-2004) Om modernisering av Statens lånekasse for utdanning. Det vises også til St.prp. nr. 63 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2004. Stortinget har tidligere sluttet seg til Regjeringens forslag om at kreditoroppgaver knyttet til innkreving av misligholdte studielån skal overføres til Statens innkrevingssentral, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004). Omleggingen skal skje gradvis over flere år, med sikte på å gjennomføre første fase innen utgangen av 2005. Når Lånekassens IKT- og organisasjonsutviklingsprosjekt er gjennomført, skal overføring av de resterende oppgavene prioriteres.
Den planlagte oppgaveoverføringen til Statens innkrevingssentral har medført behov for endringer i lov om utdanningsstøtte. I Ot.prp. nr. 48 (2004-2005) Om lov om utdanningsstøtte foreslås det å lovfeste at Statens innkrevingssentral kan forvalte deler av regelverket om tilbakebetaling etter denne lov med forskrifter. For saker Statens innkrevingssentral behandler etter denne lov, har Utdannings- og forskningsdepartementet instruksjonsmyndighet. Vedtak fattet av Statens innkrevingssentral etter lov om utdanningsstøtte med forskrifter skal kunne påklages til Lånekassens klagenemnd. Stortinget har sluttet seg til Regjeringens forslag, jf. Innst. O. nr. 75 (2004-2005).
Nærmere presisering av Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli gitt i nye forskrifter til den nye utdanningsstøtteloven. Disse forskriftene er i dag under utarbeidelse, og både Lånekassen og Statens innkrevingssentral deltar i dette arbeidet. I perioden frem til ny lov trer i kraft legges det opp til en overgangsordning der Statens innkrevingssentrals behandlingshjemler vil bli avledet av Lånekassens hjemmel i nåværende utdanningsstøttelov. Det vil også bli utarbeidet en samarbeidsavtale som skal regulere oppgavefordeling og ansvarsforhold mellom de to virksomhetene.
Det legges opp til at første fase i oppgaveoverføringen skal starte opp innen utgangen av 2005. Gjennomføringen av omstillingen vil skje i henhold til gjeldende lov- og avtaleverk for personalforvaltning i staten.
Første fase av omleggingen vil fra 2007 gi en årlig innsparing for staten på om lag 2 mill. kroner. Når resterende oppgaver er overført, anslagsvis i 2009, vil den årlige innsparingen øke med ytterligere 4 mill. kroner til om lag 6,5 mill. kroner.
Det er nødvendig med en særskilt finansiering av engangs omstillingskostnader i de to virksomhetene, samt mellomfinansiering som følge av at det vil påløpe driftskostnader hos Statens innkrevingssentral før innsparinger kan realiseres hos Lånekassen. På denne bakgrunn foreslås det en tilleggsbevilgning til dekning av omstillings- og driftskostnader. Det foreslås at kap. 2410 post 1 økes med 5,5 mill. kroner og at kap. 1634 post 1 økes med 9,4 mill kroner, jf. omtale under kap. 1634 post 1.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Antallet støttemottakere i høyere utdanning har økt i forhold til anslaget som lå til grunn for saldert budsjett 2005. Det foreslås derfor å øke bevilgningen på posten med 211,0 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at størrelsen på stipendene ikke er justert på flere år i tråd med prisstigningen. Disse medlemmer mener slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre at økonomisk svake grupper som studenter sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.
Disse medlemmer foreslår derfor å prisjustere stipendene for studenter innen høyere utdanning for skoleåret 2005-2006.
Disse medlemmer foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2410 post 50 med 43 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | ||
50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 254 024 000 | |
fra kr 4 166 750 000 til kr 4 420 774 000" |
Likningskontrollen har hatt større effekt på posten enn anslaget som lå til grunn for saldert budsjett. Det foreslås derfor å redusere bevilgningen på posten med 122,8 mill. kroner.
I tråd med intensjonen i St.meld. nr. 30 (2003-2004) Kultur for læring om at deler av videregående opplæring skal tas i utlandet, foreslås det å utvide ordningen med utveksling av elevgrupper med en elevgruppe fra Nord- og Sør-Trøndelag som skal reise til Storbritannia. Det foreslås derfor å øke kap. 2410 post 70 med 180 000 kroner og post 71 med 40 000 kroner til dette formålet i 2005. Samlet foreslås posten dermed redusert med 122,6 mill. kroner.
Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at Senterpartiet i flere budsjettbehandlinger har tatt til orde for innføring av et generelt læremiddelstipend for elever i videregående opplæring slik at videregående skole blir gratis for alle. Disse medlemmer viser til at selv om videregående opplæring ikke er obligatorisk, så er det en del av grunnopplæringen som i dag i praksis omfatter i hovedsak alle unge mellom 16 og 19 år, i tillegg til voksne som omfattes av retten til opplæring. Disse medlemmer mener lik rett til utdanning er et bærende prinsipp som må gjøre reelt gjennom å arbeide for en gratis videregående skole for alle.
Disse medlemmer viser til at selv om selve undervisningen er gratis, så påbeløper det til dels store utgifter til bøker og annet læremateriell for elever i videregående opplæring. Utgiftene kan variere stort mellom studieretningene og mellom skoler, i størrelsesorden mellom 3 000 og 10 000 kroner. Disse medlemmer har også merket seg at fylkeskommunene har ulik praksis når det gjelder å kreve at elever selv dekker læremateriell. Disse medlemmer er bekymret for at en stadig vanskeligere fylkeskommunal økonomi tvinger skoleeierne til å lempe flere utgifter over på elevene ved blant annet å pålegge elever å kjøpe egne kniver, kokkeklær, matvarer til bruk i undervisningen, verneutstyr, - klær og utstyr.
Disse medlemmer viser til at det eksisterende behovsprøvde læremiddelstipendet kun omfatter en liten gruppe elver, mens de fleste er avhengig at foreldrene dekker utgiftene, eller at de selv må arbeide ved siden av skolen. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom elever må arbeide utover det å tjene lommepenger for å klare utgiftene til skolegang og er bekymret for at dette vil føre til et dårligere læringsutbytte.
Disse medlemmer mener at, i tillegg til det behovsprøvde læremiddelstipendet, det bør innføres et generelt læremiddelstipend som dekker utgiftene til bøker og annet læremateriell. Størrelsen på stipendet bør differensieres mellom studieretningene.
Som et første skritt på veien til gratis videregående opplæring for alle foreslår derfor disse medlemmer å innføre et generelt læremiddelstipend der hver elev i videregående opplæring gis 2 000 kroner skoleåret 2005-2006, ved å bevilge 122,5 mill. kroner til formålet over kap. 2410 post 70.
Disse medlemmer viser til at stipendene ikke er justert i tråd med prisstigningen på flere år. Disse medlemmer mener slike støtteordninger bør indeksreguleres årlig for å hindre at økonomisk svake grupper som elever i videregående opplæring sakker ytterligere akterut i forhold til befolkningen for øvrig.
Disse medlemmer foreslår derfor å prisjustere stipendene i videregående opplæring med for skoleåret 2005-2006, en økning på til sammen 26 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår derfor en samlet økning på kap. 2410, post 70 på 148,5 mill. kroner utover vedtatt budsjett for 2005.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | ||
70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 25 880 000 | |
fra kr 2 447 760 000 til kr 2 473 640 000" |
Utbetalingen av skolepengestøtte og reisestipend er lavere enn tidligere lagt til grunn. Det foreslås på bakgrunn av dette å redusere bevilgningen med 15,4 mill. kroner.
Det er etablert en forbedret reisestipendordning for reiser i Norge for studenter fra utviklingsland og land fra Sentral- og Øst-Europa og Sentral-Asia (kvoteordningen). Det foreslås derfor å øke posten med om lag 0,3 mill. kroner til dette formålet i 2005. Det foreslås også å øke bevilgningen på posten knyttet til utveksling i videregående opplæring, jf. omtale under kap. 2410 post 70. Samlet foreslås posten redusert med om lag 15 mill. kroner.
Komiteens flertall� alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at det fra og med undervisningsåret 2005-2006 ikke lenger vil bli gitt støtte til det første året av utdanning på bachelornivå i enkelte land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Begrunnelsen er at NOKUT har vurdert at første året i graden i disse landene ikke er på nivå med norsk høyere utdanning. Disse medlemmer mener at det bør gis støtte til første året ettersom det inngår som en del av en grad som, samlet sett, er vurdert å være på nivå med norsk høyere utdanning.
Disse medlemmer vil påpeke at studier i disse landene vil gi norske studenter verdifull kompetanse som vil være viktig for Norges muligheter innen handel og verdiskapning. Disse medlemmer viser til at Stortinget har poengtert viktigheten ved geografisk spredning av studenter. En slik omlegging vil i praksis begrense norske studenters muligheter til å kunne studere i en rekke land. Stortinget har også uttrykt ønske om at flere studenter skal få muligheten til å studere i ikke-engelskspråklige land.
Disse medlemmer går på denne bakgrunn i mot omleggingen og foreslår følgende:
"Stortinget ber Regjeringen videreføre skolepengestøtten slik at det fortsatt gis støtte til norske studenter til første året i en bachelorgrad i de landene som er foreslått kuttet fra skoleåret 2005-2006 der graden samlet sett kvalifiserer til støtte."
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at flertallet, bestående av regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, vedtok å redusere reisestipendordningen for studenter i Norge og Norden for inneværende budsjettår. Dette medlem vil påpeke at slik ordningen er nå, vil den relativt høye egenandelen ramme alle norske utenlandsstudenter med hjemsted utenfor det sentrale østlandsområder. Særlig hardt rammes studenter fra Nord-Norge og deler av Vestlandet som også har store reisekostnader innad i Norge, samt de som har valgt studier i andre nordiske land. Dette medlem synes det er et paradoks at alle reiser fra Oslo til resten av verden (utenom Norden) dekkes av reisestipendet, mens reiser innad i Norge må dekkes av studentenes egne lommer. Dette medlem frykter at det gode nordiske samarbeidet vil tape terreng i forhold til blant annet engelskspråklige land ved en slik reduksjon av reisestipendet. I tillegg vil det hindre et felles politisk mål i Norge om at minst 50 pst. av alle norske studenter skal ta hele eller deler av sin utdanning i utlandet.
Dette medlem foreslår derfor å gjeninnføre reisestipend i Norge og Norden for studentene på høyere utdanning slik ordningen var før reduksjonen i årets budsjett.
Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningen på kap. 2410 post 71 med 27 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | ||
71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 11 948 000 | |
fra kr 615 000 000 til kr 626 948 000" |
Det foreslås å redusere bevilgningen på posten med 125,2 mill. kroner. Reduksjonen skyldes endrede renteforutsetninger.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 vurdere en ordning der studenter ved norske private høyskoler kan få ta opp ekstra lån til dekning av skolepenger.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til partiets prioriteringer og forslag under kap. 2410 post 50, 70 og 71 og foreslår som en følge av disse justeringene å øke bevilgningen på kap. 2410 post 72 med 1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) | ||
72 | Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med | 124 200 000 | |
fra kr 953 200 000 til kr 829 000 000" |
Det foreslås å øke bevilgningen på posten med 35,5 mill. kroner på grunn av økt antall støttemottakere.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.