Sammendrag

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften, ettersom næringsdrivende i fiskerinæringen i motsetning til næringsdrivende utenfor primærnæringene, ikke er pålagt trygdeavgift med høy sats. I 2005 er forskjellen mellom høy sats og mellomsats 2,9 prosentenheter av inntekten. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger, samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Det er innhentet ny mengde- og prisprognose for 2005, oppdaterte opplysninger om innbetalt produktavgift, kostnader knyttet til utbetalt syketrygd og arbeidsledighetstrygd for fiskere.

Den reviderte prognosen for 2005 tilsier at produktavgiften bør reduseres for 2005. Grunnen til dette er økt førstehåndsverdi (verdi av omsetning i første ledd) og nedgang i utbetalinger til syketrygd. Ved å redusere avgiften fra 3,8 pst. til 2,5 pst. fra 1. juli vil innbetalt avgift stå bedre i forhold til ytelsene for 2005.

Det legges derfor fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 2,5 pst. med virkning fra og med 1. juli 2005, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak XX under kapittel 21 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at produktavgiften til folketrygden er fiskernes finansiering av mange av "sine" ytelser fra folketrygden, herunder ytelsene under arbeidsløyse. Disse medlemmer vil fremme forslag om at lotmottakende fiskere skal få ytelser ved arbeidsløshet som tilsvarer de ytelsene arbeidstakerne har etter folketrygdeloven.

Disse medlemmer viser videre til at fiskerne og sjømennene utenom folketrygden har "egne" trygdeordninger, som også finansieres særskilt av disse. Disse medlemmer mener at lov om pensjonstrygd for fiskere og sjømenn må endres slik at fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ikke samordnes ved uførhet, og at fiskere og sjømenn som på grunn av uførhet ikke opparbeider seg rettigheter til henholdsvis fiskerpensjon og sjømannspensjon får tilbakebetalt innbetalt pensjonspremie til pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjøfolk. Pensjonstrygden for fiskere og pensjonstrygden for sjømenn er pliktige førtidpensjoneringssordning som omfatter alle som har fiske eller sjømannsyrke som hovederverv. Pensjonstrygden ble innført for fiskerne ved av lov 28. juni 1957 nr. 12 og pensjonstrygden for sjømenn ved lov av 3. desember 1948 nr. 7.

Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen er nedtrappingspensjoner fram mot pensjonsalder som henholdsvis fiskerne og sjømennene har betalt inn tidligere i sitt yrkesaktive liv. Fiskerpensjonen og sjømannspensjonen ytes i dag som en deltidspensjon mellom 60 og 67 år. Denne pensjonen gir dem mulighet til å trappe ned fisket og gir dem pensjon uavkortet i tillegg til lott og hyre.

Retten til pensjon opparbeides gjennom godskriving av pensjonsgivende uker i pensjonstrygden for fiskere. Rett til alderspensjon etter § 7 i lov om pensjonstrygd for fiskere har den som er godskrevet minst 750 premieuker. Det kan i dag ikke godskrives mer enn 1 560 premieuker, som gir rett til full pensjon. Full pensjon utgjør 1,6 ganger grunnbeløpet, forholdsmessig redusert hvis vedkommende har mindre enn 1 560 premieuker. Tilsvarende regler for opptjening finnes for sjøfolk § 3 i lov om sjømannspensjon.

Alderspensjonen gjennom pensjonsordningen opphører fra og med kalendermåneden etter at pensjonisten har fylt 67 år. Pensjonen opphører også når vedkommende tar ut full uførepensjon, attføringspenger eller avtalefestet pensjon (AFP). Ved gradert uførepensjon, attføringspenger eller delpensjon fra AFP faller fiskerpensjonen bort med en prosentandel som svarer til graden av annen pensjon, dog med visse særregler.

Dersom fiskeren eller sjømannen blir ufør faller selvsagt næringsinntekten fra, men i tillegg trekkes henholdsvis fiskerpensjonen og sjømannspensjonen. Når uførhetspensjonen skal beregnes er det vanlig å vise til den forventete inntekt uten uførhet, dvs. også inntektene fra fiskerpensjonen. Siden fiskerpensjonen faktisk faller bort, er denne pensjonen relevant for beregning av "forventet framtidig inntekt uten uførhet". Tilsvarende gjelder i stor grad for sjømannspensjonen. Dagens praksis og lov er ikke riktig i forhold til det som er pensjonsordningenes formål.

Fiskerpensjonen er ikke ment som en ytelse med full dekning av pensjonsbehovet, men en ytelse som skal gjøre det mulig for fiskere å trappe ned virksomheten og fortsatt kunne opprettholde sin levestandard. Fiskerpensjonen har altså aldri vært ment å skulle dekke uførhet. Når fiskere og sjømenn blir uførepensjonert faller derfor grunnlaget for ytelser fra pensjonstrygden bort. Når retten til pensjon ikke inntreffer på grunn av manglende opptjening kan fiskeren kreve tilbakebetalt det innbetalte premiebeløp med fradrag av de første 75 uker. Det ville etter disse medlemmers mening være logisk at samme praksis ble benyttet når fiskeren aldri oppnår rett til pensjon på grunn av tidlig uførepensjonering.

Mens uførepensjonen skal erstatte tapt ervervsevne, så er pensjonstrygden for fiskere en form for livrente som betales ved oppnådd alder uten hensyn til ervervsevne. Pensjonstrygden er ikke gjort avhengig av redusert ervervsevne eller tap av næringsinntekt. Den er kun avhengig av alder og etter dagens regelverk om vedkommende er uføretrygdet. Ingen ting annet teller. Selv om dette ikke diskvalifiserer trygdeforvaltningen fra å samordne iht. lov om pensjonstrygd for fiskere § 8, er forholdet av betydning ved utregningen av hvilken inntekt som står i et "rimelig forhold til den inntekt som faller bort". Etter disse medlemmers skjønn er et totalt bortfall ikke rimelig. Tilsvarende gjelder for sjømannspensjonens § 5, som åpner for samordning med folketrygdens ytelser.

Mens uføretrygden kompenserer for tap av ervervsevne, gir fiskerpensjonen handlefrihet i alderdommen. Pensjonstrygden er ikke en ytelse som inntrer som følge av uførhet eller tap av ervervsevne, men noe som snarere tvert imot bortfaller pga. tapt ervervsevne. Den inntekt som faller bort er inntekten av fisket, altså inntekt av ervervsgrunnlaget og med det også livrenten, dvs. pensjonstrygden. Det er dette samlede inntektsgrunnlag som uføretrygden, rettsriktig utmålt, skal stå i et rimelig forhold til.

Etter disse medlemmers syn må § 8 i lov om pensjonstrygd for fiskere og § 5 i lov om pensjon for sjøfolk endres slik at fiskerpensjon ikke samordnes ved uførhet, og at de fiskerne og sjøfolk som på grunn av uførhet ikke får opparbeidet seg rett til pensjon får tilbake innbetalt pensjonspremie.

Disse medlemmer vil også peke på at lotmottakende fiskerne i dag ved arbeidsløyse bare har rett til kr 1 890 per uke, som tilsvarer om lag 7 560 per måned. Denne summen ligger lavere enn standardsatsene for livsopphold som sosialetatene arbeider etter. Disse medlemmer finner dette ikke tilfredsstillende. Disse medlemmer ønsker derfor at de fiskerne som ville ha hatt rett til høyere ytelser hvis man hadde fulgt satsene som arbeidstakerne har under arbeidsløyse etter folketrygdeloven, skal få ytelser som gir disse rett til slike ytelser. Disse medlemmer ser at en slik omlegging vil være komplisert, siden de lotmottakende fiskerne regnes som selvstendig næringsdrivende. Disse medlemmer vil også peke på at ytelsene som ytes finansieres av fiskerne selv gjennom produktavgiften. Disse medlemmer vil derfor be om at man som en del av den forutgående evalueringen gjennomfører samtaler med fiskeriorganisasjonene.