19.2 Kap. 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810)
Det foreslås å øke bevilgningen med 1 mill. kroner, fra 152,2 til 153,2 mill. kroner. Endringen har sammenheng med at to personer ble overført fra Petroleumstilsynet til Oljedirektoratet i 2004, jf. St.prp. nr. 17 (2004-2005). Motsvarende reduksjon foreslås under Arbeids- og sosialdepartementets kap. 642 Petroleumstilsynet.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.
Bevilgningen foreslås økt med 22,3 mill. kroner, fra 55,53 mill. kroner til 77,83 mill. kroner. Økningen knytter seg til økt kunnskap og aktivt nærvær i nordområdene (20 mill. kroner) og gjenbevilgning av mindreforbruk i 2004 (2,3 mill. kroner). Forslagene er nærmere omtalt i proposisjonen. Videre foreslås stikkordet "kan overføres" tilføyd på posten.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kap. 1810 post 21 Oljedirektoratet Spesielle driftsutgifter foreslås økt med 22,3 mill. kroner. Disse medlemmer er enige i at det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget i tilknytning til Nordområdene må styrkes. Disse medlemmer påpeker imidlertid at det er store mangler på kunnskap om økologien i Barentshavet og dermed kunnskapshull i underlaget til den helhetlige forvaltningsplanen for området som skal være på plass i 2006. Disse medlemmer omprioriterer derfor økningen på 22,3 mill. kroner for dette formål. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten.
Disse medlemmer viser til at det i flere år har vært arbeidet med sikte på å få igangsatt en tverrsektoriell kartlegging og grunnleggende studier, hvor Lofoten-Barentshavet og tilhørende kystområder er blitt gitt særlig fokus. Denne virksomheten vil fremskaffe data som er viktige i en økosystemrettet og helhetlig forvaltning av havområdene. For å ivareta dette behovet har Havforskningsinstituttet, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Statens Kartverk Sjø i felleskap utarbeidet prosjektet MAREANO (Marin arealdatabase for norske kyst- og havområder).
Disse medlemmer er kjent med at MAREANO-prosjektet er kostnadsberegnet til 250 mill. kroner, og at Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 har påbegynt prosjektet med 5 mill. kroner, dvs. 2 pst. av totalbehovet. Disse medlemmer er videre kjent med at med MAREANO skal baseres på bidrag fra Oljedirektoratet, Fiskeridirektoratet, Direktoratet for naturforvaltning, Forsvarets forskningsinstitutt, Statens Forurensningstilsyn og Norsk Polarinstitutt. Disse medlemmer understreker at det er svært sentralt å sikre dette prosjektet god framdrift og sikker finansiering og mener at Oljedirektoratet skal ta en betydelig del og ber om at 10 mill. kroner av økningen på kap. 1810 Oljedirektoratet Post 21 Spesielle driftsutgifter går til MAREANO prosjektet i 2005.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser for øvrig til sitt forslag i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005):
"Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2006 legge fram en samlet plan for satsingen på marin forskning, herunder en fullfinansieringsplan for MAREANO for gjennomføringsperioden 2006-2010 og en vurdering av AMOEBE."
Disse medlemmer viser til at Barentshavet/Lofoten er et av verdens største og viktigste marine matfat, og et av verdens mest produktive havområder. I Barentshavet forvalter Norge i samarbeid med Russland, ekstremt store og viktige bestander av blant annet torsk og lodde.
Disse medlemmer vil understreke at Barentshavet i tillegg har ekstraordinære verdier når det gjelder biologisk mangfold. Barentshavet er leveområdet for mange sjøfugler. I Barentshavet finnes også verdens største forekomster av dypvannskoraller, men foreløpig er bare en liten del av havområdet undersøkt. I tillegg utgjør Barentshavet unike leveområder for sel, hval, hvalrosser og isbjørn. Disse medlemmer vil peke på at disse verdiene er sårbare for oljeforurensning og på langt nær godt nok beskyttet i dag. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i Innst. S. nr. 178 (2004-2005) Innstilling fra samferdselskomiteen om På den sikre siden - sjøsikkerhet og oljevernberedskap.
Disse medlemmer har registrert at miljøvernministeren har tatt til orde for miljøsoner i Barentshavet uten at dette er omtalt i St.meld. nr. 21 (2004-2005) Regjeringens miljøvernpolitikk og riktes miljøtilstand. Disse medlemmer viser til sine merknader og forslag i behandlingen av St.meld. nr. 21 (2004-2005) og til Innst. S. nr. 249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten hvor de påpeker at i Barentshavet har vi fortsatt store muligheter til å styre eksisterende og framtidige aktiviteter, slik at ikke kortsiktige interesser setter naturen og framtidens livsgrunnlag i fare. Områder som er særlig sårbare for enkelte aktiviteter må beskyttes, før de utsettes for nye risiki eller belastninger. Disse medlemmer mener føre-var-prinsipp og bevaring først er nøkkelprinsipper for fornuftig forvaltning og bærekraftig utvikling i de få land- og havområdene som fortsatt er relativt intakte. Det er derfor svært skuffende at Regjeringen i St.meld. nr. 21 (2004-2005) ikke gir noen klare svar på hvordan spørsmålet om petroleumsfrie områder skal behandles videre eller kommer med forslag til opprettelse av slike. Disse medlemmer påpeker at mulighetene for en reelt helhetlig forvaltning av Barentshavet definitivt blir kraftig svekket når beslutningen om å gjenåpne Barentshavet for petroleumsaktivitet ble fattet før den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet er klar i 2006. For å gjenopprette noe av balansen mellom hensynet til ressursuttak og naturvern, vil disse medlemmer ha en klar og målrettet prosess med forslag til petroleumsfrie områder i Barentshavet før etableringen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet i 2006.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 å foreslå petroleumsfrie områder for Lofoten-Barentshavet og redegjøre for innholdet i en ryddig og inkluderende prosess for den helhetlige forvaltningsplanen for Lofoten-Barentshavet."
Disse medlemmer understreker at det ikke er noen selvfølgelighet i at en ferdig utarbeidelse av forvaltningsplanen vil åpne for helårlig petroleumsaktivitet i Barentshavet. I den forbindelse vises det til de ikke planlagte utslippene fra boreriggen Eirik Raude, og om det enkle faktum at et krav om nullutslipp ikke er noen garanti mot uforutsette hendelser.
Disse medlemmer viser også til at sameksistensutvalget først nylig ble utvidet med miljøfaglig kompetanse på tross av at Stortinget fattet vedtak om dette i Innst. S. nr. 249 (2003-2004) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om petroleumsvirksomheten. Utvidelsen inkluderer statlige miljøkompetanse, men ikke miljøorganisasjoner. Disse medlemmer er bekymret for dette, ettersom det betyr at viktig uavhengig kompetanse mangler i et sentralt utvalg og at den etablerte skjevheten med at det kun er næringsinteressen (olje og fisk) av de sivile interessenter som er representert.
Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen innen 1. juli 2005 utvide sameksistensutvalget med representanter fra miljøorganisasjonene og sørge for at gruppen vurderer kriterier for områder som skal gjøres petroleumsfrie, samt hjemmelsgrunnlag for dette vernet. Gruppen skal også utarbeide en prioritert liste over hvilke områder som er aktuelle for vern på sokkelen og avklare viktige juridiske problemstillinger knyttet til opprettelsen av petroleumsfrie områder. Utvalgets arbeid må koordineres i tid med arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for Barentshavet."
Disse medlemmer viser til at i Nordområdemeldingen (Muligheter og utfordringer i nord (St.meld. nr. 30 (2004-2005)) legges det avgjørende vekt på energi og miljø- og naturressurser som hovedfaktorer i den nye utviklingen i nordområdene og forholdet til Russland. Videre viser disse medlemmer til at revidert nasjonalbudsjett for 2005 foreslås en betydelig styrking av bl.a. det regionale nordområdesamarbeidet med blant annet Russland (kap. 197 post 70 og 76). Disse medlemmer påpeker at dette ikke samsvarer med at det samtidig kuttes ytterligere i bevilgningene som skal dekke miljøsamarbeidet innen de nye olje- og naturressursutfordringene. Disse medlemmer viser til at den nye utviklingen i nordområdene krever en kraftig opprusting av norsk miljøinnsats og miljøsamarbeid med Russland og andre land i nord. Raskt økende oljetransport, petroleumsaktivitet og dessuten økt annen skipstransport som vil bli mulig pga. tiltakende is-smelting, vil øke de direkte utfordringene med å bevare og forvalte de levende ressursene og økosystemet i nord. Samtidig må miljøforvaltning, forskning og samarbeid utnyttes strategisk som en plattform der Norge kan posisjonere seg politisk og bygge nettverk internasjonalt utenom en energisektor som nødvendigvis vil bli dominert av de tyngste politiske aktørene.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen å styrke samarbeidsprosjekter i nordområdene innen miljøkartlegging, -forvaltning og -forskning samt miljøsamarbeid mellom norske og russiske frivillige organisasjoner."
Disse medlemmer viser til at Barentssamarbeidet (Kirkeneserklæringen 1993) spiller i dag en sentral rolle i Norges forhold til Russland. Langs ei grense som markerer dramatiske levekårsforskjeller, er Barentssamarbeidet et velfungerende grenseregionalt samarbeidsforum som er unikt i internasjonal sammenheng. På regionalt nivå er det etablert et variert og utstrakt samarbeid innen næringsliv, utdanning og forskning, miljø og helse, kultur og urfolk, og folk- til- folk samarbeid. Disse medlemmer mener Norge skal bygge videre på, styrke og utvide det samarbeidet som allerede er etablert gjennom Barentssamarbeidet og Barentsrådet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader og forslag i behandlingen av Nordområdemeldingen (Muligheter og utfordringer i nord (St.meld. nr. 30 (2004-2005)).