14.18 Andre tekstforslag og merknader fremsatt under komiteens behandling
- 14.18.1 "Gamle Finmarken"
- 14.18.2 AS Gardermobanen
- 14.18.3 Større samferdselsprosjekter etter Nordsjømodellen
- 14.18.4 Avisporto
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser at stortingsflertallet i forbindelse med behandlingen budsjettet for 2005, som en del av budsjettforliket mellom regjeringen og Fremskrittspartiet, vedtok å bevilge 5 mill. kroner til restaurering av hurtigruteskipet "Gamle Finmarken". Videre ble det vedtatt å be Nordland fylkeskommune sette ned et utvalg for å utrede hvordan hurtigrutens historie og "Gamle Finmarken" skal tas vare på.
Flertalletviser til Dokument nr. 8:121 (2002-2003) som ble fremmet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet, hvor det ble det foreslått å gi hurtigruteskipet "Gamle Finnmarken" status som hurtigrutemuseum under Samferdselsdepartementets ansvarsområde.
Flertallet vil be Regjeringen, i tråd med intensjonene i Dokument nr. 8:121 (2002-2003), bidra til at utredningen fra Nordland fylkeskommune blir ferdigstilt så snart som mulig slik at Stortinget kan behandle den i forbindelse med statsbudsjettet for 2006.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at staten slettet gjelden til AS Gardermobanen etter ferdigstillelse av banen, slik at selskapets økonomi skulle bli enklere. Videre konstaterer disse medlemmer at kapasiteten hos NSBs tog i Oslo-området er sprengt, særlig i rush-tiden, samtidig som AS Gardermobanen har ledig kapasitet på sine tog. Disse medlemmer viser til at det har blitt gjort en rekke initiativ fra lokalt hold i Akershus om at AS Gardermobanen må tilrettelegge et tilbud til pendlere slik at offentlige investeringer innen jernbane blir fullt ut unyttet. I tillegg er det et faktum at Gardermobanens tog legger beslag på en stor del av jernbanenettkapasiteten i Oslo-området, noe som gjør det umulig for NSB å sette inn flere tog for å øke sin kapasitet. Lokale initiativ har ikke nådd frem i saken, og disse medlemmer mener derfor at Regjeringen må utrede muligheten for en slik økt kapasitetsutnyttelse og bedring av tilbudet til lokale pendlere.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om utvidelse av AS Gardermobanens tilbud til også å gjelde pendlere."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i mange sammenhenger hevdes at når det er liten kapasitetsreserve i anleggsbransjen, vil ikke flere bevilgninger vil veibygging gi flere veier men kun føre til lønnspress og derved kunne bidra til inflasjon. Disse medlemmer aksepterer en slik situasjonsbeskrivelse, men mener likevel at en særskilt organisering og finansiering av større prosjekter kan omgå en slik situasjon. Det meste av arbeidet som gjøres om bord i skip og plattformer på norsk kontinentalsokkel følger et noenlunde fast skjema ved at man er på arbeid 12 timer pr. døgn (lørdag som søndag) i 14 dager for deretter å ha fri i opptil 4 uker. Anslagsvis to arbeidslag jobber hver sin 14. dag. Arbeidstagerne kommer også fra hele landet idet det normale er at arbeidsgiver dekker reisekostnader fra hjemsted til skip eller plattform.
Hvis større samferdselsprosjekter ble organisert på tilsvarende måte og utlyst på internasjonale anbud, ville utenlandske arbeidstagere kunne stå for gjennomføringen av større prosjekter uten vesentlig innvirkning på norsk innenriksøkonomi, og uten press på lønninger eller arbeidsmarked. Arbeidstagerne vil bo i midlertidige eller flyttbare bo-systemer og reise til hjemlandet under friperioden og derfor kunne sikre at større prosjekter som for eksempel 4 felts motorvei Oslo-Bergen, Oslo-Trondheim, Oslo-Kristiansand, bygging av Stadt-tunnel osv., fremskyndes i forhold til Nasjonal Transportplan. Finansiering kunne skje over et eget utenlandsbudsjett for investeringer og kjøp av utstyr som ikke har noen negativ makroøkonomisk innvirkning på norsk økonomi.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 fremme forslag om å fremskynde større samferdselsprosjekter som egner seg for en særskilt organisering gjennom internasjonale anbud basert på arbeid etter turnusordninger som benyttes på norsk sokkel."
Komiteens medlem fra Kystpartiet mener at avisene er blitt utsatt for stadig hardere angrep fra statens side de senere årene. Både 2005 og de to neste årene vil lokalavisene og de meningsbærende avisene oppleve en kraftig portoøkning som i seg selv vil svekke økonomien i avisene betydelig.
Dette medlem ser økningen av avisportoen som et angrep på våre demokratiske tradisjoner, og på Bygde- og Kyst-Norge. Det må også nevnes at lokalavisene er viktige for næringslivet i distriktene. Lokalavisene er en viktig del av bedrifters og privatpersoners kunngjørings- og markedsføringsapparat.
Dette medlem vil påpeke at de lokale fådagersavisene har over 1 000 ansatte, deriblant svært mange kvinner med høyere utdannelse som ellers ville hatt problemer med å få seg arbeid i distriktene. Hvor mange arbeidsplasser de lokale fådagersavisene akkumulerer er vanskelig å si.
Dette medlem mener det er uholdbart at Posten i tillegg til å benytte sin monopolsituasjon til å kjøre opp distribusjonsomkostningene til avisene, og særlig de lokale fådagersavisene og de meningsbærende avisene, også driver med knallhard konkurranse for å konkurrere ut disse avisene som markedsføringsapparat.
Dette medlem mener det er en viktig side av saken at Postens DM, produksjon og utsending av flygeblad og reklame i dag er blitt en av Postens viktigste inntektskilder, og står for en omsetning på ca. 6 mrd. kroner. Denne satsingen gjør Posten til en ny og direkte konkurrent til lokalavisene, og mange i avisbransjen mener at Posten prøver å utnytte sin monopolstilling til å ødelegge et av to av lokalavisenes økonomiske fundament, inntektene fra annonsering.
Dette medlem mener Regjeringen bør se nærmere på Postens portovirksomhet overfor aviser.
Dette medlem mener det er betenkelig hvis Posten arbeider etter en økonomisk strategi som på sikt vil sanere Distrikts-Norge for de avisene som Stortinget har vedtatt skal opprettholdes fordi de er viktige for en framtidsrettet og demokratisk utvikling i landet.
Dette medlem ser med bekymring på at Posten, som et resultat av den nyliberalistiske politikken til Regjeringen og stortingsflertallet, har ført norsk presse opp i et hjørne. Regjeringen og stortingsflertallet presser stadig på for å få Posten til å drive med stadig større overskudd som går inn i statskassen. Denne strategien fører til at lokalavisene føler seg kontinuerlig utsatt for "utpressing" av statsbedriften Posten.
Dette medlem påpeker at man skal være klar over at lokalavisene er viktige for at det skal være trivelig å bo i distriktene. Dette medlem mener forslaget om å øke portoen på aviser kan føre til nedleggelse av aviser og noe som vil gjøre det enda litt verre å bo i Distrikts-Norge.
Dette medlem mener at pressestøtten og økningen i portoen må ses i sammenheng. Enkelte aviser har opplevd at distribusjonskostnadene har økt med 66 pst. fra 2000 til 2004. Fra 2003 til 2004 var økningen for mange langt over 20 pst. For flesteparten av de lokale fådagersavisene har portoøkningen vært mye høyere enn pressestøtten, og portoutgiftene er i dag mye høyere enn pressestøtten for disse avisene.
Enkelte aviser har forlatt Postens distribusjonsnett, men meningsaviser som blir distribuert i distriktene og over hele landet, ofte med noen få abonnenter i hver bygd, har ikke anledning til det. Dette er aviser som er viktig for en demokratisk utvikling av landet. Det gjelder aviser som Dagen, Vårt Land, Fiskaren og Nationen. Og det gjelder de fleste lokalaviser.
Dette medlem mener Stortinget ikke bør stimulere til eller drive en politikk som tillater at statsbedriften Posten har en strategi som i sin konsekvens river bort det økonomiske fundament som må til for at vi fortsatt skal ha en mangfoldig og rik presseflora.