13.3.1 Post 1 Driftsutgifter

Sammendrag

I Mattilsynets budsjett for 2005 var det lagt til grunn en effektiviseringsgevinst på 50 mill. kroner som følge av matforvaltningsreformen. I St.prp. nr. 1 (2004-2005) var det også lagt til grunn at midler avsatt til omstilling ikke var tilstrekkelig til å dekke alle omstillingsrelaterte IKT-kostnader. Det var lagt opp til et stramt budsjett for Mattilsynet og det var forutsatt at en del oppgaver som ble vurdert som mindre viktige, kunne nedprioriteres. I tillegg er det foreslått en reduksjon av Mattilsynets driftsbudsjett på 8 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 47 (2004-2005).

Erfaringer så langt i år viser at omstillingen er krevende og at det ikke vil kunne tas ut effektiviseringsgevinster i det omfanget som tidligere er forutsatt for 2005. Målet om at matforvaltningsreformen skal gi en samlet effektiviseringsgevinst på minimum 10 pst. står ved lag. For å opprettholde et forsvarlig tilsynsnivå i 2005 foreslås det derfor å øke Mattilsynets budsjett med 5 mill. kroner.

Gjennomgang av overvåknings- og kontrollprogrammer

Mattilsynet gjennomfører omkring 70 ulike programmer for å overvåke tilstanden på forvaltningsområdet. En rekke av disse ble etablert som kompenserende tiltak ved utvidelse av EØS-avtalens vedlegg 1, jf. St.prp. nr. 8 (1998-1999). I tråd med det som er anført i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og som en del av effektiviseringsarbeidet, gjennomfører Mattilsynet en gjennomgang av samtlige programmer som ble utført av de ulike virksomhetene som gikk inn i Mattilsynet. Programmene er også vurdert i forhold til internasjonale forpliktelser og kost/nytte- effekter ved programmene. Allerede i 2005 er enkelte av disse programmene avviklet eller redusert. Programmer som er fjernet eller redusert, vil etter Mattilsynets oppfatning gi små negative effekter i forhold til de målene som er satt for overvåkning og kontroll. Reduksjon i overvåkningsaktiviteten vil ifølge Mattilsynet gi en reduksjon i Mattilsynets betalingsforpliktelser på om lag 12 mill. kroner i forhold til 2004. Mattilsynet legger også opp til andre innsparinger i driften.

Nye oppgaver knyttet til nye rettsakter

EU har vedtatt to nye rettsakter som medfører økte utgifter for det offentlige med hensyn til testing av småfe for overførbare spongiforme encefalopatier (TSE). Dette gjelder kommisjonsforordningene nr. 36/2005 og nr. 214/2005. Som følge av disse forordningene må det gjennomføres økt overvåking av geiter, både normalslaktede og selvdøde/avlivede. Det må videre ved funn av TSE som skrapesjuke, foretas undersøkelser for å utelukke at det dreier seg om BSE (kugalskap). Kostnadene ved disse nye tiltakene er beregnet til 5,0 mill. kroner. Dette vil dekke uttak, forsendelse og undersøkelse av ca. 6 000 prøver som er et obligatorisk antall ut fra direktivene i forhold til antall dyr her i landet. Det er en forutsetning at disse prøvene undersøkes hvis vi skal beholde vår gunstige BSE-status.

Mattilsynets budsjett. kap. 1115 post 1 foreslås derfor økt med 5,0 mill. kroner knyttet til nye oppgaver i forbindelse med nye rettsakter.

Mattilsynets kap 1115 post 1 foreslås derfor totalt økt med 10,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet viser til at Verdiskapingsprogrammet for norsk matproduksjon skal legge til rette for økt verdiskaping både innen primærproduksjon og foredling.

Disse medlemmer vil i denne sammenheng peke på at kjøttkontrollavgiften er innrettet på en måte som svekker småskalaprodusentenes mulighet til å konkurrere. Dagens ordning med en dagsverkspris fører til at de minste slakteriene betaler en vesentlig høyere kilopris pr. kontrollert kg kjøtt enn hva de større aktørene gjør. Disse medlemmer mener denne avgiften må innrettes slik at alle aktører betaler lik pris pr. kg kontrollert kjøtt, og ber Regjeringen legge til rette for dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at en økt bevilgning ikke er i tråd med budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for 2005. Disse medlemmer er av den oppfatning at effektiviseringspotensialet hos Mattilsynet er så stort at det forsvarer en lavere bevilgning enn Regjeringens forslag.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag, tilsvarende økning på 5 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Disse medlemmer fremholder at det i St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet ble orientert om at Regjeringen tok sikte på at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skulle slås sammen til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk fra 1. juli 2005. Hensikten har blant annet vært å sørge for økt innovasjon. Disse medlemmer registrerer med undring at Regjeringen nå ikke følger opp disse intensjonene, men heller fremmer et forslag om å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Disse medlemmer mener at den eiendomsmassen Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, skal overføres det nye Bioforsk AS for å gjøre sammenslåingen økonomisk gjennomførbar. Disse medlemmer vil fremholde at arbeidet for å danne et Bioforsk AS har pågått og vært omtalt i budsjettsammenheng siden St.prp. nr. 1 (2001-2002). Disse medlemmer mener det nå er på tide å realisere Bioforsk AS som en pådriver for økt innovasjon og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen gjennomføre etableringen av Bioforsk AS ved at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk slås sammen. For å gjøre sammenslåingen økonomisk gjennomførbar, overføres den eiendomsmassen Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, til Bioforsk AS. Bioforsk AS etableres innen 1. januar 2006."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til brev fra Mattilsynet til Landbruks- og matdepartementet datert 7. april 2005. Der påpeker Mattilsynet den svært anstrengte økonomien ved tilsynet. De kuttene som tilsynet er blitt pålagt, omtales som på grensen til det som er faglig forsvarlig. Mattilsynet skriver videre i brevet til LMD at tilsynet i dag mangler 60-70 mill. kroner for å kunne videreføre aktiviteten på 2004-nivå.

Disse medlemmer vil vise til at Regjeringens forslag om å øke bevilgningen til Mattilsynet med 10 mill. kroner er puslete, sett i sammenheng med de faglige innvendingene som er kommet. Dessuten gjør kuttene det svært vanskelig å nå målsetninger på flere områder.

Disse medlemmer viser til at den vanskelige økonomien i Mattilsynet har ført til at Debio, som utfører matkontroll for Mattilsynet, har fått kuttet sitt tilskudd fra 1. april 2005. Debio er kontroll- og godkjenningsinstans for all økologisk produksjon, foredling og omsetning i Norge. Det reduserte tilskuddet får svært alvorlige konsekvenser for kontrollvirksomheten og for muligheten til å opprettholde det faglig høye nivået i virksomheten. Det vises til brev fra Debio til Mattilsynet datert 27. mai (2005?) der konsekvensene av de reduserte bevilgningene beskrives. Disse kan oppsummeres slik:

• – Lavere kvalitet på inspeksjonene og svekket mulighet for bistand og hjelp med regeltolkninger og kommunikasjon med brukerne.

• – Kompetanse og nyskaping innen virksomheten svekkes

• – Redusert mulighet for informasjon og veiledning overfor brukerne av kontrollordningen.

• – Mindre bistand overfor distriktskontorene.

• – Dårligere rapportering til Mattilsynet.

• – Dramatisk reduksjon i deltakelse i prosjekter som arbeider med økologisk landbruksproduksjon.

• – Redusert samarbeid med myndighetene og svekket deltakelse i nordiske og internasjonale nettverk.

• – Intensjonene i EU-forordning 2092/91 med hensyn til uanmeldte inspeksjoner vil ikke bli fulgt.

Disse medlemmer vil understreke at en slik utvikling i kontroll- og godkjenningsinstansen samsvarer dårlig med målsettingen om at 10 pst. av jordbruksarealet skal ha økologisk produksjon innen 2010.

Disse medlemmer mener det er helt meningsløst at Norges eneste kontroll- og godkjenningsinstans for økologisk produksjon, foredling og omsetning i Norge må redusere virksomheten når etterspørselen og produksjonen av økologiske varer øker. Både bønder og foredlingsbedrifter som har satset på økologisk produksjon, i samsvar med myndighetenes uttalte målsetting, kan bli rammet hardt dersom de ikke får faglig rettledning og det stilles spørsmål ved kvaliteten på godkjenningen. Det er svært viktig å opprettholde tilliten og troverdigheten til økologisk landbruksvarer hos forbrukerne.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti mener at de merutgiftene som er kommet i forbindelse med veterinæravtalen bør dekkes gjennom nye bevilgninger og ikke tas av det ordinære driftsbudsjettet til tilsynet. Disse medlemmer vil derfor bevilge 8 mill. kroner for dette formål. Disse medlemmer bevilger også 3,5 mill. kroner for å opprettholde tilskuddet til Debio, slik at kontroll- og godkjenningsfunksjonen knyttet til økologisk produksjon opprettholdes.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet foreslår å øke bevilgningene med 50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Av de økte bevilgningene disse medlemmer foreslår til Mattilsynet, forutsettes det at kuttet på 3,5 mill. kroner til Debio reverseres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring: