13.15 Andre saker under Landbruks- og matdepartementet
- 13.15.1 Bioforsk
- 13.15.2 Avvikling av Jordfondet
- 13.15.3 Sammenslåing Skogforsk/NIJOS
- 13.15.4 Status for fjellstyrenes økonomi
- 13.15.5 Statskog
- 13.15.6 Blå-grønn matallianse
- 13.15.7 Akvaforsk
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) for Landbruks- og matdepartementet ble det orientert om at Regjeringen tok sikte på at de tre instituttene Jordforsk, NORSØK og Planteforsk skulle slås sammen til et felles aksjeselskap under navnet Bioforsk fra 1. juli 2005. Det var forutsatt at eierskap og drift av de eiendommene som staten eier og Planteforsk forvalter, skal organiseres innenfor statsforvaltningen, og at det skal betales husleie.
Som en del av forberedelsene til etableringen har ekstern revisor utarbeidet foreløpige skisser til åpningsbalanse og forretningsplan, basert på årsregnskap for de tre instituttene pr. 31. desember 2004. Disse viser en relativt sterk negativ resultatutvikling i årene fremover og behov for betydelige tilførsler av midler til strukturelle og organisasjonsmessige forandringer for etablering av et levedyktig selskap. Med bakgrunn i dette har derfor regjeringen etter en samlet vurdering kommet frem til at det ikke er forsvarlig å etablere Bioforsk som et aksjeselskap som forutsatt.
Formålet med etableringen av Bioforsk har vært å skape en regional, nasjonal og internasjonal konkurransedyktig FoU-produsent innenfor planteproduksjon, matvaresikkerhet, økologisk produksjon og jordfaglige miljøspørsmål. Hensikten er å bidra til økt innovasjon, bedre miljøkvalitet, bærekraftig ressursforvaltning og matproduksjon til nytte for næring, forbrukere og samfunn.
Regjeringen ønsker å medvirke til at denne visjonen oppfylles, og at det betydelige faglige og administrative samordningsarbeidet som er gjort i forberedelsesfasen kan utnyttes.
Det foreslås derfor å etablere Bioforsk som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, hvor Planteforsk inngår, og hvor de to stiftelsene Jordforsk og NORSØK inviteres inn.
Som grunnlag for etableringen av forvaltningsorganet må det foreligge en plan for nødvendige struktur- og omstillingstiltak, slik revisor har påpekt. Planteforsk har i dag betydelige oppgaver knyttet til regional- og distriktspolitiske problemstillinger og utgjør mange steder et viktig verktøy i lokal næringsutvikling. Dette er oppgaver som er forutsatt også skal tillegges den nye virksomheten. Planarbeidet må derfor ta utgangspunkt i at omorganiseringsprosessen i seg selv ikke skal medføre fullstendig endrede forutsetninger for disse oppgavene eller for FoU-virksomheten i dagens Planteforsk. Dette betyr at overgangen til betaling av husleie for Planteforsks eiendommer ikke må svekke rammevilkårene for FoU-virksomheten, og at omstruktureringsplanen tar utgangspunkt i dagens geografiske hovedstruktur.
Planprosessen vil være krevende både faglig og administrativt. Den involverer en rekke interne og eksterne aktører og må derfor nødvendigvis ta noe tid.
Det foreslås derfor at Bioforsk etableres først fra 1. januar 2006, og at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med endelige forslag og budsjettmessig oppfølging høsten 2005.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at å etablere Bioforsk som et aksjeselskap vil innebære en mer effektiv organisering, og vil kunne skape et bedre grunnlag for økt innovasjon enn en etablering som et forvaltningsorgan. Disse medlemmer mener at man kan dekke kostnadene ved etableringen av Bioforsk AS ved at den eiendomsmasse Planteforsk disponerer, som har liten alternativ verdi for staten, realiseres.
Jordfondet ble opprinnelig opprettet i 1955 med formål å finansiere statlige eiendomskjøp "med sikte på å oppnå en tjenlig og variert eiendomsstruktur", herunder kjøp av erstatningsarealer for å dempe skadevirkninger i forbindelse med samferdsels-utbygginger. De formål fondet ble tillagt er med tiden blitt mindre aktuelle. Etter opphevelse av den statlige forkjøpsretten har jordfondet i stor grad utspilt sin rolle og det anses ikke lenger som nødvendig eller naturlig at staten skal ha en rolle i å drive kjøp og formidling av eiendommer. Slike transaksjoner vil uansett kun ha helt marginal betydning for bruksstrukturen på landsbasis. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn å avvikle Jordfondet og bruke midlene til tiltak som er hjemlet i fondets vedtekter, jf. forslag til romertallsvedtak.
Stortinget sluttet seg til regjeringens forslag i Revidert nasjonalbudsjettet i 2002 om at Jordfondets formål skulle utvides til også å omfatte skogvern. Regjeringen vil nytte gjenstående disponible midler og midler som fortløpende frigjøres i fondet til skogvern. Landbruks- og matdepartementet vil gjennom Statens landbruksforvaltning legge til rette for at arbeidet med å selge eiendommene i fondet blir intensivert. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til Stortinget med forslag om endring av jordlovens bestemmelser om myndighet til kjøp av eiendommer for strukturrasjonalisering.
Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser forslag til vedtak XV under kapittel 21 Komiteens tilråding.
I St.prp. nr. 1 (2004-2005) omtalte Landbruks- og matdepartementet behovet for videre utredning av den framtidige organiseringen av kunnskaps- og informasjonsproduksjon knyttet til arealressursene (jord, skog, landskap og utmark). Det ble varslet at departementet ville komme tilbake til Stortinget med saken våren 2005. Utredningen har omfattet Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS), Norsk institutt for skogforskning (Skogforsk) og de oppgaver ved Skogbrukets kursinstitutt (SKI) som delfinansieres ved tilskudd over statsbudsjettet.
Utredningen anbefaler at:
1. NIJOS og Skogforsk slås sammen og danner grunnlag for utvikling av en ny kunnskapsinstitusjon med formål å bidra til bærekraftig forvaltning og næringsmessig bruk av arealressursene.
2. De oppgaver ved SKI som delfinansieres over statsbudsjettet anbefales ikke overført til den nye statlige institusjonen. Statens behov for å påvirke omfang og innretning av virksomheten, kan i tilstrekkelig grad ivaretas ved tilskudd.
Som begrunnelse for anbefalingen vises det til at NIJOS og Skogforsk er sterke nasjonale kompetansemiljøer. Begge institutter arbeider tematisk med ressursene i natur- og kulturlandskapet, og utfyller hverandre både hva angår arbeidsoppgaver og kompetanse. Instituttene har betydelig sammenfall i eksterne faglige samarbeidsrelasjoner og flere felles brukergrupper. En betydelig del av kunnskaps- og informasjonsproduksjonen ved instituttene er rettet mot behov i forvaltningen. Det legges også stor vekt på å øke den næringsrettede del av virksomheten ved instituttene.
Det vises videre til instituttenes utfordringer som følge av økt konkurranse om oppdrag og finansiering, internasjonaliseringen av kunnskapsmarkedene, behov for kunnskap som fremmer nyskaping i arealbaserte næringer og for miljøinformasjon. Utvikling av IKT-baserte løsninger for mer effektiv og desentralisert forvaltning endrer også behovene for informasjon om arealene. Den samlede kompetanse ved Skogforsk og NIJOS, både naturfaglig og teknologisk, representerer et sterkt fundament for utvikling av en ny, robust kunnskapsinstitusjon. En slik institusjon vil dekke bredere og mer sammensatte kunnskaps- og informasjonsbehov. Endret organisering kan skape synergi og ny virksomhet kan utvikles ved å utnytte sammenhenger mellom kartleggings- og overvåkingsprogrammene og forskningen. Den nye institusjonen vil være bedre rustet til møte framtidige rammebetingelser og behov enn dagens institusjoner hver for seg.
Landbruks- og matdepartementet vil arbeide videre med utgangspunkt i anbefalingene fra utredningen og vil vurdere en sammenslåing til forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Landbruks- og matdepartementet vil komme tilbake til saken med konkret forslag til budsjettvedtak, herunder valg av tilknytningsform i St.prp. nr. 1 (2005-2006).
Komiteen tar dette til etterretning.
I Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) ba næringskomiteen om at Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005 kommer med en redegjørelse om fjellstyrenes økonomi, herunder konsekvensene for fjellstyrene av endringene i tomtefesteloven. Disse endringene innebærer at det nå er innført innløsningsrett for tomtefester i statsallmenningene. Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at den nye tomtefesteloven innebærer at det gis innløsningsrett for fritidsbolig i statsallmenningene. Det har aldri tidligere vært innløsningsrett på disse eiendommene og det har vært en sterkt begrenset adgang til salg av statsallmenningsgrunn. Disse medlemmer vil peke på at dette har hatt sin bakgrunn i ønsket om å beholde statsallmenningene som samlede eiendommer av hensyn til de omfattende bruksrettene og de store miljø- og friluftslivsinteressene i områdene.
Disse medlemmer vil peke på at innløsningsrett i statsallmenningene ikke var foreslått fra Regjeringens side da tomtefesteloven ble lagt frem, og at følgene av dette ikke var konsekvensutredet. Det viser seg nå at innløsningsrett i statsallmenning har store negative konsekvenser for miljø- og friluftslivsinteressene, for reindrifta og for de bruksberettigede i allmenningene.
Med bakgrunn i dette fremmer derfor disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen reversere innløsningsretten for fritidsbolig i statsallmenning."
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil innledningsvis vise til at det i Innst. S. nr. 204 (2001-2002) fra tre Arbeiderpartirepresentanter ble fremmet forslag om innløsningsrett for tomtefestere, men at Arbeiderpartiet samtidig ba om at tomter på allmenningsgrunn skulle unntas.
I Innst. O. nr. 105 (2003-2004) ønsket Sosialistisk Venstreparti et unntak fra innløsingsretten ved festetomter for fritidsformål i allmenninger. Tomtefesterforbundet sa også i sin høringsuttalelse at de var villige til å godta unntak fra innløsningsrett for fritidseiendommer i disse områdene.
For bygdeallmenninger ville regjeringspartiene og Sosialistisk Venstreparti ikke tillate innløsningsrett, mens for statsallmenningen foreslo regjeringspartiene i motsetning til det Regjeringen hadde foreslått, at det skulle åpnes for innløsningsrett. Det siste fikk dessverre flertall
Disse medlemmer mener at det var svært uheldig at det ble åpnet for innløsningsrett i statsallmenning. Som begrunnelse vises det til grunn til å vise til de argumentene som SRN (samarbeidsrådet for naturvernsaker) har pekt på i brev.
"Dei langsiktige konsekvensane kan bli større. Andre med festa tomt i statsallmenning vil også ønskje å kjøpe tomtene, f.eks. dei som har setrer/stølar, overnattingsbedrifter eller dyrka jord. Dette kan få relativt stort omfang, og kan dreie seg om viktige areal både for biologisk mangfald, friluftsliv og kulturminne/kulturlandskap. Vi er redd dette vil føre til fragmentering og oppstykking av viktige frilufts- og naturområde.
Det vi frykter aller mest, er at Statskog under økonomisk press vil vurdere det som meir økonomisk interessant å legge ut attraktive hytteområde for sal enn for feste. Hytter i fjellskog og opp mot snaufjellet vil tiltrekke seg kjøpesterke grupper, og utsikt til kjøp kan auke etterspurnaden. Her dreier det seg om delar av norsk natur som er svært sårbare, både i økologisk forstand (vernskog, beite-, trekk- og kalvingsområde for villrein), landskapsmessig (bygging over tregrensa er synlig over store område og negativt for naturoppleving) og for friluftslivet (større, samanhengande område blir stykka opp bit for bit). Hytteutbygging i stor skala i fjellet vil også redusere arealet med villmark og inngrepsfrie område, og vil gjere det vanskeligare å oppleve stillheit og rekreasjon."
Innløsningsretten har også ført til at Statskog og Opplysningsvesenets fond har skrudd opp den årlige festeavgiften, for å sikre seg rimelige innløsningssummer, ved eventuell framtidig krav om innløsning fra festere.
Disse medlemmer vil foreslå å reversere retten til innløsning av tomt i statsallmenning og fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen endre tomtefesteloven slik at det ikke gis rett til innløsning i statsallmenning."
Som et ledd i Regjeringens arbeid med å sikre friluftsområder for allmennheten foreslås det at Statskog SF skal gis anledning til å kjøpe eiendommer fra Forsvaret v/Skifte Eiendom til markedspris før de eventuelt legges ut for salg i markedet. Forutsetningen for dette er at det ikke har framkommet andre statlige behov for eiendommene, og at aktuelle fylkeskommuner eller kommuner ikke ønsker å kjøpe dem. Det vises for øvrig til omtale og forslag til vedtak om dette under Forsvarsdepartementet. Det vises også til omtale og bevilgningsvedtak på totalt 24,4 mill. kroner under Miljøverndepartementet knyttet til Direktoratet for naturforvaltnings kjøp av forsvarseiendommer.
Komiteen tar dette til orientering.
Det vises til omtale under FKD, kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU hvor forslag om å etablere et holdingsselskap for næringsrettet blå-grønn FoU-virksomhet omtales. Selskapet skal ha hovedkontor i Tromsø og datterselskaper i Bergen, Ås og Tromsø og dannes ut fra Akvaforsk as, Fiskeriforskning as, Matforsk as, Norconserv as. I tillegg skal relevant næringsrettet FoU-aktivitet ved forvaltningsinstituttene Havforskningsinstituttet, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning og Veterinærinstituttet vurderes overført til selskapet.
Komiteen visert til merknader under omtalen av kap. 1023.
Landbruks- og matdepartementet er gjort kjent med Akvaforsk sine ønsker om å iverksette et Nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Utviklingssenteret er tenkt lokalisert til Sunndalsøra hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminium sitt industrianlegg. Bruk av spillvarme kan gi Norge helt nye muligheter til å utvide spekteret innen oppdrett. Landbruks- og matdepartementet mener prosjektet er interessant.
Komiteen er gjort kjent med at Akvaforsk har foretatt en forstudie vedrørende bruk av spillvarme til oppdrett. Komiteen er videre kjent med at det planlegges å iverksette et nasjonalt utviklingssenter for bruk av spillvarme. Senteret tenkes lokalisert til Sunndalsøra, hvor det er god tilgang på spillvarme fra Hydro Aluminiums industrianlegg. Komiteen ser at det kan ligge nye muligheter for oppdrettsnæringa i en slik utvikling.
Komiteen ber Regjeringa å legge til rette for at dette prosjektet kan videreutvikles.
Komiteens medlem fra Senterpartiet fremmer derfor forslag om å bevilge 3,5 mill. kroner kap. 1137 Forskning og utvikling post 51 Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., til Akvaforsk.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1137 | Forskning og utvikling | ||
51 | Basisbevilgninger til forskningsinstitutter m.m., forhøyes med | 3 500 000 | |
fra kr 166 565 000 til kr 170 065 000" |