11.24 Andre saker
- 11.24.1 Konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedindustri
- 11.24.2 Restaurering av gamle stålbåter
- 11.24.3 Statens varekrigsforsikring
- 11.24.4 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S
- 11.24.5 Entra Eiendom AS
- 11.24.6 Raufoss ASA
- 11.24.7 Statlig miljøansvar
- 11.24.8 Statens Bankinvesteringsfond
I forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 38 (2003-2004) Om petroleumsvirksomheten vedtok Stortinget følgende, jf. anmodningsvedtak nr. 471 (2003-2004).
Vedtak nr. 471, 14. juni 2004:
"Stortinget ber Regjeringen gjennomgå konkurransesituasjonen for norsk offshorerettet verkstedsindustri i forhold til andre EØS-land med spesiell fokus på uriktig bruk av statsstøtte i andre EØS-land."
Regjeringen har på denne bakgrunn gjennomgått konkurransesituasjonen for offshorerettet verkstedindustri med spesiell vekt på statsstøtte. Det vises til proposisjonen for nærmere redegjørelse.
Komiteen tar dette til orientering.
Stortinget har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial i å igangsette restaureringsprosjekter av gamle stålbåter. Regjeringen er derfor bedt om å vurdere om det innenfor eksisterende ordninger, for eksempel arbeidsmarkedsetaten, er mulig å kombinere verftenes behov for oppdrag med restaurering av gamle stålbåter. Det vises til proposisjonen for en vurdering av eksisterende ordninger som har vært omtalt i forbindelse med spørsmålet om restaurering av gamle stålbåter. De omtalte ordningene er:
– Midlertidig verftsstøtteordning
– Arbeidsmarkedstiltak
– Fartøyvern
Verneverdige stålbåter kan få tilskudd tilskuddsordningen for fartøyvern på lik linje med andre verneverdige fartøy. Dette er således den eneste eksisterende støtteordningen som er relevant for restaurering av gamle stålbåter.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flertallet i Stortinget flere ganger har vist til at det ligger et sysselsettingspotensial i å igangsette restaureringsprosjekter for gamle stålbåter. Disse medlemmer er ikke fornøyd med Regjeringens manglende oppfølging av dette og vil derfor nok en gang be Regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2006, etablere en ordning som kombinerer bevaring av gamle stålbåter med skipsreparasjonsverkstedenes behov for tiltak.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til gjentatte merknader vedrørende tiltak for å begrense ledigheten innenfor verftsindustrien, senest i merknad Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) og Innst. S. nr. 250 (2003-2004).
Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke ønsker å vurdere hvordan forslaget fra Stortinget kan kombineres med arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer mener likevel at det tidligere norske tiltaket "miljøvern i kommunene" er et godt eksempel på tiltaksmodell som kunne tjent som forbilde for en slik vurdering.
Disse medlemmer vil derfor ta til orde for ordning som tar utgangspunkt i nevnte modell i en modernisert og tilpasset form og som kombinerer bevaring av gamle stålbåter med skipsreparasjonsverkstedenes behov for tiltak. Disse medlemmer forutsetter at ordningen gjennomføres sammen med partene i arbeidslivet og berørte verneinteresser.
Statens varekrigsforsikring (SVF) ble avviklet i juni 2004. Det er overført ca. 1,28 mrd. kroner til statskassen de to siste årene i forbindelse med avviklingen. Styret i det tidligere SVF foretok i avviklingsregnskapet for ordningen en avsetning på 1,7 mill. kroner til å dekke resterende kostnader knyttet til SVF etter avviklingen. Beløpet ble overført til og forvaltes av Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (GIEK). Stortinget er ikke tidligere eksplisitt orientert om denne avsetningen som bl.a. skal dekke godtgjøring til forsikringsmegler og avlevering av saker til Riksarkivet. I tillegg er det tatt høyde for en mulighet om at forsikringsavtaler pga. oppsigelsesklausul kan medføre en forpliktelse fram til utgangen av juni 2005. Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å overføre ubenyttet del av avsetningen til statskassen i andre halvår 2005.
Komiteen tar dette til orientering.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S har de senere år gjennom datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS gjennomført betydelige investeringer i Svea Nord-gruva og oppgradering av infrastrukturen i Svea. Investeringene har vært finansiert med egenkapital, låneopptak og salg av anleggsmidler.
Årlig produksjonsvolum er økt fra 0,4 mill. tonn i 1999 til ca. 3,0 mill. tonn i 2004. Tidligere års underskuddsdrift er f.o.m. 2002 snudd til overskudd og utbytte til eierne. Som følge av høye kullpriser og høyt produksjonsvolum fikk konsernet i 2004 et overskudd på 228 mill. kroner etter skatt. Nærings- og handelsdepartementet har observert at det samlede kostnadsnivået for gruvevirksomheten er økt, og at gjeldsbyrden er relativt høy i forhold til konsernets egenkapital. På denne bakgrunn anmodet departementet i februar 2005 styret i Store Norske Kulkompani A/S om kommentarer til kostnadsutviklingen og en redegjørelse for selskapets økonomiske og finansielle situasjon og for hvilke tiltak styret eventuelt finner nødvendig i denne sammenheng.
Styret ga i sitt svar til departementet 11. april 2005 uttrykk for at selskapet har kostnadsutviklingen og gjeldssituasjonen under kontroll, om ikke helt ekstraordinære forhold oppstår. Videre fremholdt styret at produktivitetsnivået og kostnadsnivået i bedriften følges opp kontinuerlig med sikte på årlige forbedringer. Styret hadde ikke funnet grunn til å gjennomføre ekstraordinære tiltak, men ville utarbeide planer for en forsvarlig utvinningstakt og en sikring av det økonomiske grunnlaget for bedriften.
Departementet tar foreløpig styrets redegjørelse og konklusjoner til etterretning, men vil følge utviklingen i konsernet nøye og vil videreføre dialogen med styret om selskapets kostnadsutvikling og økonomiske og finansielle situasjon.
Komiteen tar dette til etterretning.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at Regjeringen i statsbudsjettet for 2005 tok et utbytte på 107 mill. kroner fra Store Norske Spitsbergen Kullkompanie A/S, og viser til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 8 (2004-2005) hvor det ble pekt på at Regjeringens utbyttepolitikk og manglede eierpolitikk kan bidra til å svekke de statlige selskapene.
Entra Eiendom AS ble etablert 1. juli 2000, jf. St.prp. nr. 84 (1998-1999) og Innst. S. nr. 81 (1999-2000). I innstillingen heter det bl.a: "Det primære formål skal være å dekke statens behov for lokaler i det konkurranseutsatte markedet". Ved Stortingets behandling ble det forutsatt at Regjeringen kom tilbake til Stortinget dersom det ble aktuelt med vesentlige endringer i premissene for selskapets virksomhet.
I Innst. S. nr. 135 (2003-2004), jf. Dokument nr. 3:02 (2003-2004), ba kontroll- og konstitusjonskomiteen om en redegjørelse til Stortinget om hvorvidt Entra Eiendom AS sin utvikling og strategi ligger innenfor rammene som ble trukket opp ved opprettelsen av selskapet. I Innst. S. nr. 138 (2004-2005) jf. Dokument nr. 3:02 (2004-2005) ba et flertall i komiteen om at sak fremmes i løpet av vårsesjonen slik at den kan bli behandlet i inneværende stortingsperiode. Det vises til proposisjonen for redegjørelse for dette.
Komiteen tar dette til etterretning.
Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 16 og Innst. S. nr. 71 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet ble det vedtatt å bevilge 42 mill. kroner som pensjonstilskudd til tidligere ansatte i Raufoss ASA. Nærings- og handelsdepartementet sluttet tidlig i 2005 avtale med VITAL Forsikring om sikring av de ca. 500 Raufoss-pensjonistenes underdekning i Raufoss ASA og utbetalte i januar 2005 en forsikringssum til VITAL Forsikring på 41,82 mill. kroner. Pensjonene opp til 12 G er dermed sikret.
Komiteen tar dette til etterretning.
Stortinget sluttet seg til forslagene i St. prp. nr. 40 (2003-2004) Statlig miljøansvar på Raufoss. Det ble gitt statlig garanti begrenset oppad til 50 mill. kroner. Staten har engasjert Promitek AS som sin miljørådgiver, og det er igangsatt et omfattende program med sikte på klarlegging av behov for og eventuell gjennomføring av opprydning på Raufoss. I alt 27 lokaliteter er definert av Statens forurensningstilsyn (SFT). I all hovedsak er det dagens grunneier som har fått miljøpåleggene på Raufoss fra SFT, mens staten ved Nærings- og handelsdepartementet har stilt garantier på vegne av staten overfor grunneier og øvrige involverte parter i næringsparken på Raufoss. I tillegg gjennomføres en miljømessig gjennomgang av prøveskytefeltet til NAMMO på Bradalsmyra ved Raufoss, og det iverksettes et overvåkningsprogram i Mjøsa med hensyn til dumpet ammunisjon. Oppfølgingen av St.prp. nr. 40 (2003-2004) er ventet å pågå i flere år.
Komiteen tar dette til orientering.
Virksomheten i Statens Bankinvesteringsfond ble avviklet i første kvartal 2004 i tråd med forutsetningene i St.prp. nr. 1 (2003-2004). Det vises til nærmere omtale og forslag til bevilgninger i St.prp. nr. 63 og Innst. S. nr. 250 (2003-2004) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 16 og Innst. S. nr. 71 (2004-2005) Om endringar av løyvingar på statsbudsjettet 2004 under Nærings- og handelsdepartementet.
Avviklingsregnskapet forelå med revisjonserklæring fra fondets revisor, Riksrevisjonen, 31. desember 2004. Fondets styre avholdt siste styremøte 25.2.2005, og fondet ble vedtatt avviklet ved kgl. res. av 29. april 2005. Regjeringen vil komme tilbake med en sak om opphevelse av lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond.
Komiteen tar dette til orientering.