10.6.1 Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) startet våren 2002 opp et 3-årig verdiprosjekt, "Skal - skal ikke", i hovedsak finansiert gjennom et samarbeid mellom Utdannings- og forskningsdepartementet og Barne- og familiedepartementet. Mange aktører (barn, ungdom, førskolelærere, lærere, foreldre, kommuner, frivillige instanser etc.) involveres. Et viktig mål for prosjektet er å gi barn og unge et grunnlag som gjør dem kvalifisert til å ta gode valg. Prosjektet har høstet stor lokal entusiasme for bredt og verdirelatert oppvekstmiljøarbeid. Prosjektperioden for "Skal - skal ikke" går ut sommeren 2005. Erfaringene som er høstet gjennom tre års prosjektarbeid og som er evaluert av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, gjør at Barne- og familiedepartementet ønsker å videreføre prosjektet. Prosjektet vil bli presentert i et eget bokprosjekt i 2005.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 21 med 2,75 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstrepartiviser til at Regjeringen foreslår en bevilgning på 2,75 mill. kroner i Revidert nasjonalbudsjett for 2005 til prosjektet "Skal - skal ikke", et 3-årig verdiprosjekt i regi av Kristent Pedagogisk Forbund. Dette treårige prosjektet går ut sommeren 2005, og BFD ønsker etter en evaluering å videreføre dette prosjektet. Disse medlemmer går imot at prosjektet viderefinansieres i Revidert nasjonalbudsjett for 2005, og mener at en slik bevilgning bør fremmes i forbindelse med statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag.

10.6.2 Nye barnehageplasser

Sammendrag

I statsbudsjettet for 2005 er det budsjettmessig lagt til rette for 9 000 nye barn i barnehage i 2005. Det er i budsjettet forutsatt at disse barna vil ha gjennomsnittlig oppholdstid som ved utgangen av 2003, dvs. 38,1 timer pr. uke. En økning på 9 000 barn i 2005 innebærer med denne forutsetningen en kapasitetsvekst på vel 340 000 ukentlige oppholdstimer eller 7 600 heltidsplasser.

Statsbudsjett for 2005 ble lagt fram før endelige utbyggingstall for 2004 forelå. De endelige tallene viser at kapasitetsveksten ble langt bedre enn foreløpige tall innhentet høsten 2004 tydet på. Totalt var kapasitetsveksten i sektoren dette året på vel 507 000 ukentlige oppholdstimer, som tilsvarer over 11 200 heltidsplasser. I samme periode økte antallet barn i barnehage med 7 873. Forholdet mellom antall nye barn i barnehage og antall etablerte heltidsplasser var dermed 1,43.

Omfanget og innretningen av de sterke økonomiske virkemidlene knyttet til etablering av nye barnehageplasser er videreført i 2005, og Regjeringen mener derfor det er grunn til å tro at kapasitetsveksten i sektoren i 2005 blir like stor som i 2004. Samtidig har over 70 000 barn deltidsplass i barnehage ved utgangen av 2004, slik at potensialet for overgang fra deltid til heltid fortsatt er stort. En opprettholdelse av måltallet på 9 000 barn i 2005 vil med en kapasitetsvekst som i 2004, innebære at en økning på ett barn i barnehage krever en kapasitetsvekst i sektoren på 1,24 heltidsplasser. Dette betyr at det legges til grunn at overgangen fra deltid til heltid vil fortsette også i 2005, men at endringene i oppholdstidsstruktur vil bli noe mindre i inneværende år enn i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

10.6.3 Post 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at en stor andel av kommunene allerede har full barnehagedekning. I disse kommunene vil ikke et utvidet behov avdekkes før makspris 2 innfases. Ny barnehageutbygging i disse kommunene vil ikke skje før det utvidete behovet kommer til syne. En utsettelse av innfasing av makspris trinn 2 vil dermed kunne føre til en langsommere utbygging av nye barnehageplaner. Disse medlemmer viser til barnehageforliket, der det blir sagt følgende om videre nedtrapping av foreldrebetalingen:

"Det iverksettes en maksimalgrense (trinn 2) for foreldrebetalingen på 1 500 kroner (2002-kroner pris- og kostnadsjustert) pr. måned i barnehagene fra 1. august 2005, under forutsetning av at tilnærmet full behovsdekning nås i 2005. Hvis målet om tilnærmet full behovsdekning ikke nås i 2005, må tidspunktet for innføring av trinn 2 i maksimalprisen vurderes på nytt."

Disse medlemmer er skuffet over at Regjeringen mener at innfasing av makspris 2 skal skyves ut uten å tidfeste innfasingen. Mange foreldre har forventet at makspris 2 nå skulle komme. Disse medlemmer mener dette vil bety at vi når tilnærmelsesvis full dekning i løpet av 2005. Disse medlemmer vil derfor innføre makspris trinn 2 fra 1. august 2005. Dette er nødvendig for ikke å skyve full barnehagedekning ut i tid. Det er først en tid etter en har innført makspris trinn 2 at en vil vite det reelle behovet for barnehageplasser.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at sykehusbarnehagene bør få støtte på linje med de barnehagene som er private. Helseforetakene finansierer i dag disse barnehagene, og de får i de fleste tilfeller ikke støtte fra kommunene. Stramme budsjetter for helseforetakene virker derfor inn på tilbudet.

Regjeringen har i forskrift definert sykehusbarnehagene som kommunale barnehager, og de får dermed lavest sats i statstilskuddet.

Disse medlemmer anmoder Regjeringen å vurdere dette på nytt og gi disse barnehagene samme sats som private barnehager.

10.6.4 Post 61 Investeringstilskudd

Sammendrag

I 2004 var gjennomsnittlig utbetalt investeringstilskudd pr. barn på 25 600 kroner. Dette er en nedgang på om lag 10 900 kroner i forhold til 2003. Nedgangen skyldes momskompensasjonsordningen som ble innført fra 1. januar 2004. I forbindelse med gjennomføringen av momskompensasjonsordningen ble bevilgningen til investeringstilskudd justert ned.

Dersom det gjennomsnittlige utbetalte tilskuddet i 2004 legges til grunn også for 2005, vil bevilgningsbehovet for den forutsatte utbyggingen av plasser til 9 000 nye barn være på 230 mill. kroner. I vedtatt budsjett for 2005 er det bevilget 160 mill. kroner på denne posten. Anslagsendringen skyldes i hovedsak at det i forbindelse med innføringen av momskompensasjonsordningen ble trukket ut et for høyt beløp i forhold til anslag for momskompensasjon ved etablering av nye barnehageplasser.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 61 med 70 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

10.6.5 Post 65 Skjønnsmidler til barnehager

Sammendrag

I tråd med barnehageforliket dekker staten den delen av kommunenes kostnader ved nye barnehageplasser som ikke dekkes av foreldrebetalingen. Gjennom skjønnsmidlene kompenseres kommunene for de kostnadene som ikke dekkes av det statlige driftstilskuddet. All kapasitetsvekst gir grunnlag for skjønnstilskudd, uavhengig av hvor stor andel av kapasitetsveksten som opptas av nye barn og hvor stor andel som går til å øke oppholdstiden for de barna som allerede går i barnehage. Et høyere anslag for kapasitetsveksten i 2005 enn tidligere lagt til grunn, øker derfor behovet for skjønnsmidler. Barne- og familiedepartementet har beregnet at det nye anslaget for kapasitetsvekst i 2005 øker behovet for skjønnsmidler med 96 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen på kap. 856 post 65 med 96 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett 2005 med Fremskrittspartiet, omtalt i denne innstilling under kapittel 1.3, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Revidert nasjonalbudsjett 2005 med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 20 mill. kroner i forhold til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Kystpartiet fremmer følgende forslag:

"I statsbudsjettet for 2005 gjøres følgende endring:

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til avtalen om Revidert nasjonalbudsjett for 2005 mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet, hvor Fremskrittspartiet gir subsidiær tilslutning til Regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett med de endringer som følger av avtalen. Disse medlemmer slutter seg på denne bakgrunn subsidiært til forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.