1.2 St.prp. nr. 65 (2004-2005)
Statsbudsjettet for 2005 ble vedtatt med et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 66,4 mrd. kroner. En ny gjennomgang av budsjettet og de økonomiske utsiktene viser at det er behov for å foreta enkelte justeringer av statsbudsjettets utgifter og inntekter.
Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet for 2004 anslås nå til 58,8 mrd. kroner. Dette er vel 8 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett for 2004. Økningen i det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet fra saldert budsjett har i betydelig grad sammenheng med lavere skatteinngang. Den svake utviklingen i skatteinngangen i 2004 tilsier at også skatteinntektene i 2005 kan bli lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2005. Samtidig ligger pris- og lønnsveksten an til å bli lavere enn tidligere anslått, noe som også bidrar til å redusere skatte- og avgiftsinntektene. Anslaget for det strukturelle nivået på skatter og avgifter mv. fra Fastlands-Norge er på denne bakgrunn satt ned med i alt 5,8 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005.
Statsbudsjettets inntekter utenom skatter og avgifter anslås nå å bli om lag 1,8 mrd. kroner høyere enn i saldert budsjett for 2005, i hovedsak som følge av høyere utbytteinntekter. Samtidig anslås det nå netto utgiftsreduksjoner på 5,1 mrd. kroner i forhold til saldert budsjett. Bevilgningsendringer på poster som inngår i korreksjonene ved beregningen av det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, lånetransaksjoner og petroleumsvirksomheten er ikke medregnet i disse tallene. Utgiftene i folketrygden, utenom forslag om regelverksendringer som fremmes samtidig med denne proposisjonen, anslås å bli 5,5 mrd. kroner lavere enn i saldert budsjett. Anslagsendringene i folketrygden skyldes først og fremst lavere utgifter til sykepenger og rehabiliteringspenger, som følge av sterkere nedgang i sykefraværet enn tidligere anslått.
Med de endringene på budsjettets inntekts- og utgiftsside som tidligere er vedtatt eller som fremmes i denne proposisjonen, anslås det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet på statsbudsjettet til 65,3 mrd. kroner. Dette er en nedgang i bruken av oljepenger på 1,1 mrd. kroner fra saldert budsjett.
De langsiktige utfordringene for statens finanser tilsier at forskjellen mellom bruken av oljepenger og forventet realavkastning av Petroleumsfondet bør bygges ned. Også situasjonen i norsk økonomi tilsier dette. Veksten i norsk fastlandsøkonomi er nå sterk, arbeidsmarkedet er i bedring og vekstanslaget for 2005 er oppjustert i forhold til i fjor høst. I en slik situasjon er det viktig for balansen i økonomien og arbeidsvilkårene til det konkurranseutsatte næringslivet, at budsjettpolitikken understøtter pengepolitikken ved å begrense vekstimpulsene til fastlandsøkonomien fra bruken av oljeinntekter. Samtidig ville en brå omlegging av politikken for å redusere merbruken av oljeinntekter over statsbudsjettet være i strid med retningslinjene om en jevn innfasing av oljeinntektene. Regjeringen legger derfor stor vekt på at revisjonen av 2005-budsjettet gjennomføres innenfor rammen av et strukturelt underskudd på 65,3 mrd. kroner, jf. nærmere omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005.
Samtidig som det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres, har Regjeringen funnet rom til å prioritere viktige områder. I denne proposisjonen foreslås det bevilgningsøkninger for blant annet å styrke innsatsen mot fattigdom og rusmisbruk og tiltak for å legge forholdene bedre til rette for personer med nedsatt funksjonsevne. Regjeringen foreslår å utvide fedrekvoten med en uke i form av en forlengelse av den samlede svangerskapspermisjonen. Det foreslås også økte bevilgninger til blant annet de regionale helseforetakene, til kriminalomsorgen og politiet, til investeringer og vedlikehold av riksveger og jernbanelinjen, til næringsutvikling og til tiltak i nordområdene og i undervisnings- og kultursektoren. Innsatsen mot fattigdom internasjonalt blir styrket.
Forslagene i denne proposisjonen innebærer en reell, underliggende vekst i statsbudsjettets utgifter på 1 3/4 pst. sammenliknet med regnskap for 2004. Dette er på linje med anslaget i Nasjonalbudsjettet 2005. For inneværende stortingsperiode sett under ett innebærer Regjeringens forslag en underliggende realvekst i statsbudsjettets utgifter på om lag 1,9 pst. i gjennomsnitt pr. år. Dette er 0,4 prosentpoeng lavere enn den gjennomsnittlige årlige realveksten i BNP for Fastlands-Norge i samme periode.
I proposisjonens kapittel 1 gjøres det rede for hovedinnholdet i proposisjonen. I pkt. 1.2 er det redegjort for endringer på statsbudsjettet siden saldert budsjett høsten 2004. Under pkt. 1.3 er det redegjort for statsbudsjettets stilling etter fremleggelsen av proposisjonen. Videre er det under pkt. 1.4 redegjort for fordelingen av innsparingsfullmakten Stortinget vedtok høsten 2004. Departementene har fordelt innsparingen på kapittel og post, og kap. 2309 er oppjustert med 112,8 mill. kroner. Fordelingen fremgår av vedlegg 1 i proposisjonen. I proposisjonens kapittel 2 gis en omtale av Regjeringens forslag til endrede skatte- og avgiftsregler, mens det i kapittel 3 gjøres rede for forslagene til bevilgningsendringer under de enkelte departementene.
Komiteen tar dette til etterretning.