Kontroll- og konstitusjonskomiteen mottok i november 2004 dokumentasjon vedrørende ovennevnte sak om sivilingeniør NN som ikke fikk stilling ved Norsk Undervannsinstitutt.

I brev av 7. desember 2004 viser kontroll- og konstitusjonskomiteen til at saken var tema for et spørsmål i Stortingets spørretime 1. desember 2004 og stiller følgende spørsmål til statsråden i Arbeids- og sosialdepartementet:

"I Stortingets spørretime 1. desember var opplysninger som kom fram i overvåkingsmappa til søker til stilling ved Norsk Undervannsinstitutt (NUI) et tema. I mappa kan en lese rapport fra Politiets Overvåkingstjeneste, og der står det:

"Ifølge instituttets leder finnes det pr. dato ingen offentlige utdannelsestilbud eller sertifiseringsordning for dypdykkere i Norge. Det er heller intet utdannelsestilbud for helsepersonell på området som fordrer behandling under trykk. Dessuten eksisterer det heller intet beredskap for ilandføring av nevnte pasientkategori. Her skulle således være litt argumentasjonsstoff i jakten etter beviser for "kapitalens undertrykkelse"."

Mener statsråden at disse opplysningene er i tråd med vurderinger om at staten ikke hadde et ansvar i forhold til de farene som pionerdykkerne ble utsatt for?"

I svarbrev datert 14. desember 2004 uttaler statsråden følgende:

"Det fremgår at St.meld. nr. 47 (2002-2003) at Regjeringen mener at det ikke foreligger et rettslig ansvar for staten for pionerdykkerne som gruppe. Regjeringen mener allikevel at staten må ta et moralsk og politisk ansvar for pionerdykkerne. Dette bl.a. fordi Regjeringen erkjenner at dykkeaktiviteten i deler av pionertiden var lite regulert og at aktiviteten har hatt karakter av å være ekstrem og banebrytende. Kunnskapen om dykking, herunder om utstyr og metoder som ble brukt, var heller ikke så god som i dag.

(…)

Jeg kan ikke se at det i dokumentet som komitélederen viser til fremkommer noe som er nytt i forhold til det granskingskommisjonen kommer frem til i sin rapport, og som altså har ligget til grunn for vurderingene omkring et eventuelt rettslig ansvar for staten for denne gruppen."

I komiteens brev av 7. desember 2004 ble det videre stilt følgende spørsmål:

"Har den foreløpige rapporten som yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland sykehus utarbeidet om pionerdykkerne vært en del av vurderingsgrunnlaget til departementet og til Justisdepartementets lovavdeling?"

Arbeids- og sosialdepartementet svarer slik på dette spørsmålet:

"Den foreløpige rapporten fra Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland sykehus kom i juli 2003. Formelt sett er den således lagt frem etter at St.meld. nr. 47 (2002-2003) ble fremmet for Stortinget 27. juni 2003. I mandatet til granskingskommisjonen ble det imidlertid forutsatt at kommisjonen benyttet seg av de allerede pågående helseundersøkelsene ved Haukeland sykehus. I tillegg ble det forutsatt at kommisjonen innhentet opplysninger på annen måte, for eksempel gjennom høring med dykkerne, myndigheter og andre aktører på sokkelen.

Kommisjonen opplyser i sin rapport at den etter nøye overveielse ikke har gjort systematisk bruk av helseopplysningene fra Haukeland sykehus. Dette fordi undersøkelsene foregikk parallelt med kommisjonens arbeid, samt at kommisjonen selv innhentet helseopplysninger direkte fra dykkerne. Foreløpige vurderinger fra prosjektet er imidlertid presentert i rapportens kapittel 3. I dette kapittelet gis også en omfattende beskrivelse av faktiske forhold for deretter å foreta vurderinger i lys av medisinsk og teknisk viten.

Kommisjonen konkluderer med at en ikke ubetydelig del av pionerdykkerne i dag sliter med alvorlige medisinske problemer og kommisjonen legger bl.a. vekt på studier som peker på en sannsynlig sammenheng mellom langvarig dykkerkarriere og senere sviktsymptomer av nevrologisk og kognitiv art.

Vurderinger av pionerdykkernes helsetilstand i dag har således også vært en viktig faktor, som har påvirket konklusjonen om at staten bør ta et politisk og moralsk ansvar for pionerdykkerne som gruppe."

1. februar 2005 sendte kontroll- og konstitusjonskomiteen et nytt brev til Arbeids- og sosialdepartementet der det blant annet ble stilt følgende spørsmål:

"Komiteen viser igjen til opplysninger som kommer fram i overvåkingsmappa det er referert til i komiteens brev datert 7. desember 2004. Daværende NUTEC var delvis statlig eid og ble blant annet brukt til å gjennomføre forsøk i dykkersaker.

Er statsråden enig i at opplysningene tyder på at instituttets leder visste at pionerdykkerne var utsatt for farer?

Er statsråden enig i at også Politiets Overvåkingstjeneste visste det samme?

Dersom ledelsen i både NUTEC og i POT visste om farene ved dykking, vil statsråden da si at staten visste at pionerdykkerne var utsatt for farer?"

Arbeids- og sosialdepartementet besvarte dette spørsmålet slik i brev av 10. februar 2005:

"Hva institusjoner eller enkeltpersoner visste om faremomentene ved dykking, er det vanskelig for meg å ha noen formening om. Dykking er uten tvil en høyrisikoaktivitet. Det at det gjennomføres forsøksdykking viser nettopp at næringen og myndighetene var oppmerksom på denne risiko. Jeg legger for øvrig til grunn at forsøksdykking har bidratt til at vi i dag har en arbeidssituasjon for dykkere på norsk kontinentalsokkel som er forsvarlig.

Dykkingen ved NUI har karakter av å være medisinsk forskning og i den forbindelse viser jeg til at ledelsen ved NUIs dykkeavdeling helt fra starten bestemte at alle bemannede dykk i eget kammeranlegg, skulle etisk klareres i henhold til Helsinkideklarasjonen. Dette innebærer at forskningsdykkerne ved NUI er vurdert av en forskningsetisk komité forut for utførelsen.

Utover dette finner jeg det vanskelig å uttale meg om situasjonen på den tiden. Pionerdykkernes forhold i Nordsjøen i perioden 1965-1990 er som kjent gransket av en uavhengig granskingskommisjon med bred dykkerfaglig og juridisk kompetanse. Granskingskommisjonens rapport (NOU 2003: 5) presenterer flere faktiske forhold rundt denne dykkingen som ligger til grunn for regjeringens anbefalinger i St.meld. nr. 47 (2002-2003). Granskingskommisjonen ble ikke bedt eksplisitt i mandatet om å vurdere forsøksdykkingen på NUTEC (nå NUI). Kommisjonen har imidlertid funnet det naturlig å til en viss grad beskrive utviklingen av forskning, utvikling av teknologi, og utdannelsestilbudet innen dypdykking i Norge, for å gi et helhetlig bilde av pionerdykkingen i Nordsjøen.

Det er fakta i Granskingskommisjonens rapport, beskrevet i St.meld. nr. 47 (2002-2003) som ligger til grunn for regjeringens anbefaling om at staten bør påta seg et moralsk og politisk ansvar. Det at Regjeringen erkjenner det faktum som kommisjonen presenterer, betyr ikke at staten etter gjeldende erstatningsrettslige prinsipper kan påta seg et rettslig ansvar for dykkerne. Som Lovavdelingen redegjør for i sin vurdering er det flere forskjellige vilkår som skal være oppfylt for at det skal foreligge rettslig ansvar."

I brev av 8. mars 2005 stilte kontroll- og konstitusjonskomiteen ytterligere spørsmål til arbeids- og so­sialministeren vedrørende pionerdykkerne i Nordsjøen; herunder følgende to spørsmål:

"1. Er statsråden, etter å ha lest notat av 7. desember 1976 fra daværende Politiets overvåkingstjeneste (POT), villig til å innrømme at det i 1976 var så store mangler ved dypdykkingen at det med overveiende sannsynlighet var forbundet med stor grad av fare å utøve dykkeryrket?

2. Notatet fra POT viser at lederen ved Norsk Undervannsinstitutt (NUI) var klar over graverende mangler ved dypdykkingen. Er statsråden enig i dette?"

Arbeids- og sosialministeren besvarte spørsmålene på følgende måte i brev av 15. mars 2005:

"Jeg viser til mitt brev til Kontroll- og konstitusjonskomiteen 14. desember 2004 hvor det fremgår at jeg ikke kan se at det i dokumentet som komitélederen viser til fremkommer noe som er nytt i forhold til det granskingskommisjonen kommer frem til i sin rapport. Som kjent er det granskingskommisjonens rapport som har ligget til grunn for vurderingene omkring et eventuelt rettslig ansvar for staten for pionerdykkerne som gruppe. Jeg bemerker at verken Lovavdelingen eller daværende AAD har protestert på faktagrunnlaget, herunder beskrivelse av faremomentene, som fremkommer av NOU 2003: 5. Dykking er uten tvil høyrisikoaktivitet. Det at det gjennomføres forsøksdykking viser nettopp at næringen og myndighetene er og har vært svært oppmerksomme på denne risiko.

(…)

Jeg viser til brev 10. februar til Kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor jeg uttaler at det i ettertid er vanskelig å ha noen formening om hva institusjoner eller enkeltpersoner visste om faremomentene ved dykking i den aktuelle perioden. Pionerdykkernes forhold i Nordsjøen i perioden 1965-1990 er gransket av en uavhengig granskingskommisjons. Granskingskommisjonens rapport (NOU 2003: 5) presenterer flere faktiske forhold rundt denne dykkingen som ligger til grunn for regjeringens anbefalinger i St.meld. nr. 47 (2002-2003). Utover dette finner jeg det vanskelig å uttale meg om situasjonen på den tiden."