3. Nye opplysninger
Etter at Stortinget behandlet kommunalkomiteens innstilling om gransking av pionerdykkernes forhold i Nordsjøen, er det kommet frem nye opplysninger som kan sette spørsmålet om statens eventuelle rettslige ansvar for dykkernes situasjon i et nytt lys. Dette omfatter opplysninger vedrørende myndighetenes kjennskap til faremomentene ved pionerdykkingen, og det omfatter ny forskning om sammenhengen mellom pionerdykkingen og senere medisinske skader.
Sivilingeniør NN søkte i 1976 stilling ved daværende Norsk Undervannsinstitutt (NUI). Vedkommende fikk ikke den aktuelle stillingen. Det er senere kommet frem at kopi av søknaden ble oversendt Politiets overvåkingstjeneste. I et notat datert 7. desember 1976 fra Overvåkingspolitiet til Norsk Undervannsinstitutt uttales følgende:
"Ifølge instituttets leder finnes det pr. dato ingen offentlig utdannelsestilbud eller sertifiseringsordning for dypdykkere i Norge. Det er heller intet utdannelsestilbud for helsepersonell på området som fordrer behandling under trykk. Dessuten eksisterer det heller intet beredskap for ilandføring av nevnte pasientkategori. Her skulle således være litt argumentasjonsstoff i jakten etter beviser for "kapitalens undertrykkelse".
Det er da også ved dette instituttet ml-aktivisten xx ønsker å komme innenfor.
Tross sin solide utdannelse ved NTH, har han innehatt jobber som hjelpearbeider ved verksteder både i Bodø og Bergen."
I desember 2004 offentliggjorde Yrkesmedisinsk avdeling ved Haukeland universitetssykehus rapporten "Helsestatus hos tidligere nordsjødykkere - Rapport til Arbeids- og sosialdepartementet". Utgangspunktet for rapporten er en undersøkelse av helsestatus hos tidligere nordsjødykkere som ble utført på oppdrag fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Våren 2000 ble alle tidligere nordsjødykkere gitt tilbud om utredning ved mistanke om dykkerelatert sykdom og skade. Haukeland universitetssykehus hadde ansvaret for denne helseutredningen. Av i alt 375 tidligere nordsjødykkere, ble 96 undersøkt.
Rapporten av desember 2004 er sluttrapport fra dette prosjektet. Den er en videreføring av tidligere forskningsrapporter, og inkluderer blant annet undersøkelser av en kontrollgruppe av dykkere som ikke ble henvist til undersøkelse på grunn av helseplager. I tillegg inneholder rapporten resultat fra undersøkelse av en kontrollgruppe fra den generelle befolkningen. Rapporten slår blant annet fast følgende:
"- Andelen undersøkte dykkere som på undersøkelsestidspunktet var uføretrygdet eller på midlertidige tiltak, var høyere enn i kontrollgruppene.
- De undersøkte dykkerne rapporterte selv i en spørreskjemaundersøkelse at de hadde en rekke symptomer fra blant annet nervesystemet, psykiske plager og smerteproblemer. Forekomsten av slike plager var høyere blant begge gruppene av dykkere enn i den generelle befolkningen. Gruppen av dykkere som ikke var henvist til undersøkelse hadde imidlertid problemer i mindre omfang enn den gruppen som var henvist til undersøkelse.
- Dykkerne hadde høyere forekomst av obstruktiv lungesykdom enn i befolkningen for øvrig. Dykkerne hadde også høyere forekomst av nevrologiske symptomer og funn og hadde blant annet redusert oppmerksomhet, konsentrasjon, arbeidsminne og dårligere fingerferdighet enn ikke-dykkere.
- I tillegg påviser undersøkelsen at dykkerne viste psykiske stressreaksjoner som kan tilbakeføres til hendelser som uomtvistelig er spesifikke for arbeid under vann."
Rapporten gir følgende oppsummering:
"Funnene i denne undersøkelsen er forenlig med resultatene fra de epidemiologiske undersøkelsene som ble gjort av aktive dykkere på siste halvdel av 1980 tallet, og i tråd med konklusjonene fra Godøysund konferansen. Funksjonsforandringene som ble påvist og som korrelerte med kumulativ dykkeeksponering, ble den gang ikke ansett å ha betydning for dykkernes livskvalitet. Forandringene er nå mer uttalt, gir mer kliniske symptomer, og innebærer en betydelig forringelse av livskvalitet hos en stor andel av dykkerne."